Håper flere vil forske på Frelsesarmeen i Norge

– Forskning i Frelsesarmeen skal ikke beskjeftige seg med papyrusruller og arkeologiske utgravinger. Det er det andre som skal drive med. Et viktig ord for oss er jo at forskning skal være praksisbasert. Det skal ta utgangspunkt i det levende liv, sier forskningsleder Marta Maria Espeseth.

For drøyt to år siden ble den tidligere læreren ved Frelsesarmeens offisersskole satt til å lede organisasjonens nyopprettede forskningsavdeling, der hun har fått det hun kaller for et romslig mandat.

Med seg på laget fikk hun raskt Per Arne Krumsvik. Han er styreleder i Frelsesarmeens Historiske Selskap, med bakgrunn fra Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo (UiO).

Siden da har de to rukket å åpne opp Frelsesarmeens historiske arkiv ved å flytte over norsk materiell til Misjons- og diakoniarkivet i Stavanger.

Siste flyttelass til VID vitenskapelige høgskole går i februar, der Krumsvik har vært prosjektleder for avleveringen. (Saken fortsetter under)

Krumsvik skal også følge opp et forskningsprosjekt organisasjonen har i samarbeid med HL-senteret (Senter for studier om Holocaust og Livssynsminoriteter), om Frelsesarméen, jødene og krigen.

– HL-senteret er veldig positive og støttende til at Frelsesarmeen gjennomgår sin krigshistorie, sier Espeseth.

For det pågår allerede en del forskning i og om Frelsesarmeen.

Fikk førstevalget sitt

– Forskning er dyrt, så det er snakk om faglig prioritering, og da må en ha en kompetanseenhet som er oss i avdelingen. Men vi må også ha et utvalg med tung forskningsfaglig kompetanse som kan gi råd og hjelpe oss, sier Espeseth.

Det nye forskningsutvalget har derfor hentet inn disse som eksterne medlemmer:

• Arne H. Krumsvik, professor i medier og kommunikasjon, tidligere rektor ved Kristiania
• Anna Rebecca Solevåg, professor i Det nye testamentet ved VID
• Ingunn Tollisen Ellingsen, professor for Nettverk for velferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS)
• Alexander Madsen Sandvik, førsteamanuensis Institutt for strategi og ledelse ved Norges handelshøyskole (NHH)
• Øyvind Nystøl, seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen ved Universitetet i Agder (UiA)

– Jeg er veldig stolt over å ha samlet det laget. Vi jobbet mye på forhånd med å kaste ball om navn og sammensetning, men de vi endte opp med å spørre svarte alle ja, sier forskningslederen.

Men forskningsutvalget består også av fem fra egne rekker, for Espeseth og Krumsvik har hentet inn:

• Thormod Langeland, major, korpsleder i Sandnes og aspirantkoordinator for Frelsesarmeens offisersskole
• Elin Herikstad, ass. sosialsjef
• Petra Kjellén Brooke, rådgiver i sosialtjenesten

– Vi har jo lagt vekt på at dette utvalget skal gjenspeile bredden i Frelsesarméen, både innenfor teologi, historie, ulike former for sosialt arbeid, organisasjon og ledelse samt kommunikasjon, sier Espeseth som leder også utvalget.

Innblikk i fersk forskning

Da forskningsutvalget møttes for første gang den 13. desember var Brooke en av flere som presenterte sitt arbeid. Hun har en doktorgrad i diakoni fra VID, der hun forsket på hvordan fire korps utøvde sitt sosiale arbeid.

Les mer om hennes disputas: Suppe, såpe eller frelse? Eller hør henne fortelle om sine funn i podkasten «Hvilken rolle spiller tro i Frelsesarmeens matutdelinger?». Denne episoden fra 26. januar 2024, ligger på Perlepodden.

Brooke deltar for tiden i et forskningsprosjekt om eldre i fengsel. CAMEO, som står for Come and Meet Each Other, er et samarbeid mellom Kriminalomsorgen, VID og Frelsesarmeen. Dette pilotprosjektet ble også presentert for forskningsutvalget.

Flere forskere fra Rusomsorgen presentere også sine prosjekter. Gatehospitalet er, i samarbeid med Akershus Universitetssykehus (Ahus), i gang med å finne ut hvorfor det er så mange med en rusavhengighet i hovedstaden som også har en nyresykdom.

Og forskningslederen er selv i innspurten av en doktorgrad ved Det teologiske fakultet på UiO. Det er en historisk biografi om Othilie Tonning – visjonær arméleder, kvinnesakskvinne, nasjonal strateg og sosialpolitisk foregangskvinne – som ifølge Espeseth er godt kjent av Frelsesarmeen, men som ikke har fått den oppmerksomheten hun fortjener hos historikere og samfunnsforskere.

– De teologiske fagmiljøene i Norge er i stor grad forankret i en luthersk og statskirkelig kontekst. Frelsesarmeen er marginal i denne sammenhengen, men har et veldig sterkt gjennomslag, sier Espeseth.

Men det er kanskje ikke så rart at det ikke har vært så mange utenforstående som har forsket på Frelsesarmeen til nå, ettersom alt frem til nylig lå innelåst i en mørk kjeller?

Ønsket er at det blir en endring på dette nå som alt befinner seg i et faglig og profesjonelt drevet arkiv med støtte fra Arkivverket, på lik linje med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo, Samisk arkiv i Kautokeino og Skeivt arkiv i Bergen.

For Frelsesarmeen vil gjerne bli forsket mer på nå som deres fyldige dokumentasjon ligger trygt i Misjons- og diakoniarkivet.

– Det har lenge vært et uttrykt ønske i Frelsesarmeen om større søkelys på forskning. Da med en bedre koordinering og tilrettelegging, slik at forskere får bedre støtte og at prosjektene får kvalitetssikring, sier Espeseth.

Hvor er de om fem år?

Sammen med forskningsutvalget skal hun nå på nyåret i gang med å rydde litt i mandatet.

Deretter skal det utarbeides en forskningsstrategi med retningslinjer knyttet til hvordan Frelsesarméen skal organisere sitt forskningsarbeid.

– Vi skal beskjeftige oss med det som er kjernevirksomheten til Frelsesarmeen og den praktiske virkeligheten – både som utgangspunkt for teologidannelse, identitetsdannelse og bedre sosial praksis og mer kunnskap i samfunnet, sier hun.

Espeseth forklarer at utvalget på en måte skal de være en utvidelse av Frelsesarmeens virkefelt, som kan komme med tips og peke på muligheter som de selv ser.

– Vi ønsker en tett dialog med dette utvalget for å sikre kvaliteten i arbeidet. De skal rådgi i hvordan forskning i Frelsesarme-sammenheng skal være og hva som bør prioriteres, altså i strategiske spørsmål. I tillegg skal de bistå med sin egen akademiske kompetanse, sin institusjonstilhørighet og sine nettverk.

Mye vil handle om å hente inn ekstern finansiering til forskningen, der særlig de fra høyskole- og universitetssektoren vil kunne bidra i søkeprosessene for å styrke Frelsesarmeen i forskningsfeltet.

– Slik at forskere i teologi og historie blir interessert i Frelsesarmeen som fenomen – både nåtidig og historisk.

Vi må få opp interessen hos forskere på master- og ikke minst på doktorgradsnivå.

– Hva er ditt drømmescenario om fem år?

– Det er jo at da har forskningsutvalget bidratt med mange råd og inspirasjon til oss som forskningsavdeling, og til Frelsesarmeen som helhet. Visjonen er at vi kan vise frem Frelsesarmeens faglighet i en større sammenheng gjennom å styrke forskningsbasert kunnskap.

Kompetanseløftet hun snakker om vil også innebære formidling av resultater i tidsskrift, bøker og media.

Drømmen er et årlig forskningsseminar som vil være om åpent for alle interesserte. Her forklarer Espeseth at forskningsutvalget vil være helt sentralt når det kommer til å hanke inn gode folk til programmet.

Ambisjonene er det ingenting i veien med, der Espeseth står i startgropen sammen med sitt nye mannskap.

– Dette er jo nybrottsarbeid, noe vi ikke gjort før i Frelsesarméen i Norge, slik at det er mange spørsmål som vi må snu og vende på. Vi må prøve og feile, finne litt veien mens vi holder på.

– Er det rom for det å prøve og feile litt?

– Ja, absolutt. Vi har en veldig åpen ledelse som vil dette. Det er jo de som har gitt oss oppdraget, så vi har veldig solid støtte derifra.

Første steg på veien er uansett å finne ut hva de vil. Hva de virkelig, virkelig vil at det skal forskes på.