Hva skjer egentlig med klærne som gis til gjenbruk?
Når du har levert en pose med klær, starter Fretex sitt arbeid med å finne den beste løsningen for hvert plagg.
Hva skal til gjenbruk?
Fretex ønsker å motta klær til gjenbruk som er hele, rene og tørre. Det er fordi disse gavene fører til penger til Frelsesarmeens sosiale arbeid og utdeling, til et bedre miljø og 310 arbeidsplasser i den «grønne varehandelen» i Fretex.
Når avfallsselskaper gjør plukkanalyser finner de store mengder med klær som kan gjenbrukes. Det som kan gjenbrukes hører ikke hjemme i restavfallet.
– Neste gang du skal rydde i skapet, så gi alle hele og rene plagg til gjenbruk. Selv om du kan tenke at plagget er gått av mote eller ikke vil bli brukt av andre, så har Fretex mange kunder og mottakere som kan tenke seg akkurat det plagget, sier Kristin Hareide, i Fretex.
Hva med de ødelagte plaggene?
Mange husker nok at Fretex tidligere åpnet for å ta imot ødelagte tekstiler. Det er et tilbakelagt kapittel. Hensikten til Fretex var å videreformidle det som var ødelagt til de som lager nye produkter med tekstil som råvare, som for eksempel til de som produserer isolasjonsmatter og pussefiller.
Problemet er at det ikke finnes gode nok løsninger for forsvarlig håndtering av mengden tekstilavfall til gjenvinning. Håndtering av tekstilavfall er et stort problem som tekstilbransjen, myndigheter og andre aktører. Det finnes ikke gjenvinningsløsninger som er dimensjonert for mengden tekstilavfall. På dette området er det behov for forskning og utvikling av sorterings- og materialgjenvinningsteknologi.
– Kommunene har ulike løsninger for tekstilavfallet, så her må du sjekke hva som gjelder der du bor, sier Hareide.
Sensorer for miljøsmart kjøring
I mange Fretexbokser er det sensorer som måler mengden i boksen. Dermed slipper Fretex å kjøre ut for å tømme halvfulle bokser. Det sparer ressurser og miljøet. Når bokser «plutselig» blir fylt opp fordi noen har hatt storopprydding, får også Fretex beskjed og kan prioritere den boksen på kjøreruta. Hvis det mot formodning ligger noe i Fretexboksene som ikke hører hjemme der, blir det sortert ut når sjåføren tømmer boksen.
Sortering til butikk og utdeling
Fretex er eneste innsamler med sorteringsanlegg for klær i Norge. Sortering er et fag som krever spesialkompetanse.
Målet til Fretex er mest mulig kortreist gjenbruk, så på sorteringsanleggene er det mye kunnskap om hva de ulike kundene ønsker og hva som har gjenbruksverdi. På disse anleggene blir også piratkopier tatt ut av sirkulasjon.
I Fretexbutikkene og i nettbutikken skal kundenes ønsker og behov tilfredsstilles. Kundene er opptatt av å finne unike varer, gjøre noe bra for miljøet, støtte Frelsesarmeens sosiale arbeid og få mye for pengene.
I Fretexbutikkene er det også mange som handler på rekvisisjon fra Frelsesarmeen. Dette er mennesker som er i en vanskelig livssituasjon og som trenger noe bistand i en periode. Hos Frelsesarmeen kan de få et nettverk, veiledning og andre tjenester for å komme videre i livet. At de også i denne fasen kan handle i Fretexbutikker uten å betale, er verdifullt.
Brenne i Norge eller bruke i andre land?
Hvis innholdet i din «Fretex-pose» ikke blir delt ut eller solgt i Fretexbutikkene, blir klærne eksportert til sorteringsanlegg i andre land.
Eksporten bidrar også til et bedre miljø, inntekter til sosialt arbeid og bærekraftige arbeidsplasser. Det er derfor mye bedre at klærne blir solgt i andre land, enn at de havner i restavfallet i Norge.
Målet til Fretex er å selge mest mulig i Norge, men de norske kundene er selektive. Selv om mange har fått øynene opp for gjenbruk, er det fortsatt slik at nordmenn i snitt kjøper 23 nye plagg i året, og under ett brukt plagg.
Eksport av klær
Fretex er medlem av Etisk handel og har etiske retningslinjer for eksport (Code of Conduct) som følges tett opp. Det stilles krav til arbeidsforhold, miljøløsninger, transport, sunn forretningsdrift og transparens/åpenhet.
– Vi skal ta vare på både menneskene og miljøet. Code of Conduct sørger blant annet for at arbeidet foregår i trygge, gode miljøer, uten diskriminering, tvang, eller barnearbeid. Arbeidstid og lønn er regulert og sikkerheten til de ansatte er tatt godt vare på. Vi ser at arbeidsplassene blir sett på som attraktive blant lokalbefolkningen. Et eksempel er sorteringsanlegget i Pakistan, der kvinner opplever å bli så verdsatt i bedriften og få så gode vilkår at flere blir i stillingen også etter at de har giftet seg, noe som ellers er veldig sjeldent i Pakistan. Åpenhet er viktig for oss, og er et annet punkt i avtalen. Vi reiser rundt til alle våre kunder og sjekker at alt som står i avtalen etterfølges, og ikke bare kunden, men også kundens kunder får besøk av oss. Vi snakker med de ansatte, vi sjekker lokalene og gir beskjed om hva som må endres. Opplever vi ting som er galt og at viljen til å gjøre noe med det er liten, vil de miste oss som leverandør, sier Fredrik Bratterud som er eksportsjef i Fretex.
Noen kampsaker
Fretex jobber for økt gjenbruk og er opptatt av:
- at gjenbrukbare klær ikke må havner i restavfallet. Plukkanalyser viser at vi i snitt kaster rundt fire kilo brukbare tekstiler i restavfallet hvert år.
- å få null-moms på gjenbruk slik at varene blir billigere og enda flere velger gjenbruk framfor å handle nye varer.
- Fretex mener også at produksjon og forbruk av klær må bli mer bærekraftig, og at det må etableres gjenvinningsløsninger for alt tekstilavfall.
RELATERTE SAKER
-
Serverte norsk søndagsmiddag på asylmottak
Norske kokkers landsforening (NKL) fyller 70 år og ga med det en omvendt jubileumsgave til Frelsesarmeens asylmottak i Moss. Hos beboere fra krigsherjede områder åpnet gryta med lammefrikassé også opp for takknemlighet.
-
Kronprinsbesøk på Frelsesarmeens kafé i Tønsberg
H.K.H. Kronprins Haakon var invitert til Skaperverket kulturkafé i Tønsberg mandag morgen. Her fikk han møte 40 unge næringslivsrepresentanter på en hyggelig frokost i regi av Tønsberg og Færder Næringsforening.
-
Frelsesarmeen på Færøyene feirer 100 aktive år
Den 23. oktober slår menighetene på Våg og i Tórshavn på stortromma. I en hel uke skal det feires at Frelsesarmeen «åpnet ild» for ett hundre år siden. I kjent stil skal hornmusikken lyde i gatene.