Joda, penger vokser på trær!

– Vi har holdt på med det siden dag én og ville gjøre noe ordentlig ut av det, sier hotelldirektør Dag Busch om tradisjonen de har hatt siden den første jula ble feiret i bygget, som sto ferdig i april 2015.

De første årene gikk gavene til en annen frivillig organisasjon i Mo i Rana, men etter at Hearts of Hope avsluttet sitt arbeid der i 2020 har alle gavene gått til naboen nedi veien.

– Jeg hadde hele tiden ønsket å gi til Frelsesarmeen, for jeg er en gammel sjømann ... og har sett det arbeidet som gjøres. Det er fantastisk. Alle fikk hjelp av Frelsesarmeen. Så mitt hjerte er nært.

Han legger til at de har fått med seg hele byen på denne innsamlingen, og forteller at det blir nevnt i en rekke sammenhenger at de gjør dette årlig.

– Hvordan har dere klart det?

– Vi er aktive, så vi har vært omtalt i lokalavisene Rana Blad og Rana NO. Der står det om oss at vi viser lokalt engasjement, og det er gull. Mange kommer innom her og etterspør når treet er klart, når de kan komme. De som leverer mest er jo de lokale, så det er virkelig prisverdig, sier Busch.

Allerede første uka i desember tok Frelsesarmeen sin første tur opp bakken til det seks etasjer høye Clarion Collection Helma Hotel, for å hente pakker under treet i lobbyen.

– Vi har et utmerket og nært samarbeid med Frelsesarmeen, sier Busch.

Korpsansvarlig i Mo i Rana, Eva-Maria Nygaard, er svært takknemlig for alle gavene.

I desember kom det inn mye ulikt, forteller hun, og aller mest til små barn.

– Det viser at givergleden til ranværingene er stor tross dyrtid. Og selv om alle har opplevd en trangere økonomi, har mange forstått at det da er ekstra utfordrende for de som har minst, sier hun.

Tradisjon i 233 nabolag

Toppsjefen i Petter A. Stordalens hotellkjede, Torgeir Silseth, synes det er helt naturlig at Strawberry gjør noe for å hjelpe de som kanskje gruer seg til jul.

Mellom 1. og 16. desember kan de som vil levere inn julegaver, og givergleden blant folk er stor.

– Mange steder ser vi det er blitt en tradisjon også for byen eller tettstedet. Folk spør når juletreet kommer opp, eller har gaveinnsamling på jobben, i klassen eller barnehagen for sammen å gå og levere dem før jul. Så dette er en tradisjon som definitivt er kommet for å bli.

Silseth forteller at dette initiativet i sin tid kom fra et enkelthotell hvor de ansatte hadde ideen om å gjøre det for å hjelpe i sitt nabolag.

– Dette syntes vi var et så fint tiltak, at vi har gjennomført det på alle våre hotell i Strawberry siden 2012. De siste årene har vi ligget på over 60.000 gaver totalt, som hver og en finner vei til en som har det litt vanskelig. I tillegg kommer gavelapper som kan kjøpes. Summen går direkte til de lokale samarbeidspartnerne.

Det er hotellene selv som velger hvem de vil gi penger og gaver til.

På siden til den årlige kampanjen Ensomt juletre søker gaver står det at følgende var blant de utvalgte organisasjonene for 2023: Frelsesarmeen, Blå Kors barnas Stasjon, Stiftelsen Sykehusbarn og Røde Kors.

I Mo i Rana inngår pengegaven fra Frelsesarmeens gode nabo i julegryta. En som er svært takknemlig for bidraget på nesten 55.000 kroner fra Hotel Helma er sjef for julegryta i Mo i Rana, Geir Gisnås.

Han blir overveldet både over givergleden til folk, som kanskje ikke har så mye, men som gir likevel, og den takknemligheten til folk som mottar hjelp.

Her kan du lese mer om det lokale engasjementet:

Silseth forklarer at et av hotellkjedens mantra er at de skal være en god nabo:

– Vi skal være en aktør som bidrar til å gjøre verden litt bedre, og det gjelder også i våre 233 nabolag i hele Norden, avslutter konsernsjefen.

Hotel Amerikalinjen, på Jernbanetorget i Oslo, velger også å gi alt det juletreet samler inn til Frelsesarmeen i hovedstaden.

Senior kommunikasjonsrådgiver i Strawberry, Geir M. Økland, forteller at de fortsatt er i datainnsamlingsfasen for fjoråret, men opplyser at det var elleve hotell i Norge og Sverige som ga til Frelsesarmeen i 2022.

– Det pleier stort sett å være samme mottaker for de ulike hotellene, sier Økland.

Fikk julemat fra hotellet

Hotellsjefen i Mo i Rana synes det er artig å kunne bidra, men ikke minst tenker han at det er viktig. Året før samlet de inn 50.000, og på tross av dyrtiden gravde folk enda litt dypere i sine lommer i desember som var.

Han er imponert over det arbeidet den lokale Frelsesarmeen gjør i Mo i Rana og ser folk gå inn og ut av døra nedi gata.

– Det er mange som har det tøft. I hvert fall nå. Det er jo helt vanvittig.

Før jul fortalte et par alenemødre åpent om at de måtte be om hjelp til å sette mat på bordet, les saken under.

Busch gir Frelsesarmeens ansatte og frivillige de beste skussmål. Nygaard på sin side kaller samarbeidet med Hotel Helma for fantastisk.

– Hotellet i seg selv er bra, men Busch er en mann med et stort hjerte. Både han og hans ansatte har strukket seg langt for å støtte oss både gjennom, Ensomt juletre, en parkeringsplass til våre frivillige, gode tilbud på overnatting ved besøk hos oss og servering av mat.

For Busch sørget for at hotellet laget ribbemiddagen til julebordet i Rusomsorgen, som er en del av Frelsesarmeens tilbud i Mo i Rana. Der var det mange takknemlige som fikk både god mat og fine gaver.

Selv har han ikke bare sett Frelsesarmeens innsats lokalt, men også opplevd den internasjonalt.

– Det arbeidet som gjøres av Frelsesarmeen rundt omkring i verden ... dere skulle ha sett. Det var jo ikke akkurat «rød løper-områder» vi kom inn til da vi var til sjøs. Det var hårda bud.

I hver by de gikk i havn fant de veien til både Sjømannskirken og Frelsesarmeen, forteller han, og mimrer om lukten av stekte vafler.

– Jeg har aldri vært så stolt som da jeg feiret 17. mai i Sjømannskirken i Los Angeles i 1985. De som var emigrerte nordmenn, var også så stolte av det. Det var fantastisk.

Sjekket inn og sjekket opp

Men at Mo i Rana skulle bli byen i hans hjerte etter at han mønstret av for godt, var slettes ikke gitt. Da Busch kom kjørende inn i byen den 15. september i 1986 så tenkte han «oi, for en stygg by».

– Jeg skulle på en helgetur hit, og her er jeg, ler trønderen høyt.

For det aller første mennesket han møtte etter å ha parkert bilen, var sin fremtidige kone.

Hun sto i resepsjonen på hotellet da han sjekket inn.

– Ja, det er jo helt utrolig. For det første så skulle jeg aldri nordover. Jeg skulle sørover. Nordover? Glemt det! Men så hadde jeg en kjenning som bodde her og jeg hadde fått meg ny bil ... så jeg fór oppover. Altså, livet består av tilfeldigheter. Tror ikke du kan planlegge så mye. Men jeg har aldri angret et sekund på det, altså.

Nå kjenner han «alle fra 16 til 80 år» i det han kaller for en transparent by.

Heltinnen Helma og nytt hotell

Clarion Collection Hotel Helma har lokale eiere og er oppkalt etter den lokale heltinnen Helma Holmen – kjent som en tøff, men bløthjertet dame. Hun fikk lov til å bygge et vertshus på akkurat denne tomta, som tidligere var en del av prestegården, og flyttet inn på julaften i 1938.

Hun fikk lov til å bygge et vertshus på akkurat denne tomta, som tidligere var en del av prestegården, og flyttet inn på julaften i 1938.

Hit, til Holmen gjestgiveri innerst i Ranfjorden, kom sjømenn, anleggsarbeidere, handelsreisende og «lauskarer» som trengte mat eller husrom.

Busch forteller at Helma var viden kjent for å hjelpe de som falt utenfor. Hun drev senere også gatekjøkken og Holmen hotell på andre adresser i byen.

Selv er den nåværende hotellsjefen kjent for selv å rydde av bordene etter frokosten. Hver dag.

– Ja, fordi jeg får så mye gratis der for jeg kommer inn på folk. Så får vi praten og jeg får anbefalinger. «Nå kommer det ti stykker, og her har du et navn...» Så det er mitt varemerke og det er kjempeviktig!

Nå er det nye planer på gang om et Hotel Helma II på parkeringsplassen rett over veien. 20 etasjer er ønsket denne gangen.

– Det er bra trøkk i byen, så det er alltid plass til et hotell til. Det er bare spørsmål om hvem som vinner kampen.

61-åringen forteller at han så langt har startet tre bedrifter på Mo. Han er lett i steget og fylt med energi.

– Du vil ikke begynne å jobbe frivillig i Frelsesarmeen en dag da?

– Ja, kanskje det?