Mil etter mil med mening

Å sykle Norge på langs har lenge vært drømmen for Anders Riveland. Nå er den i ferd med å gå i oppfyllelse.

– Da denne sjansen kom, tenkte jeg å snike meg med, og det klarte jeg, sier han fornøyd.

Sykkelgruppa Pedalkraft har akkurat ankommet Molde. Over 180 mil er unnasyklet. 130 mil gjenstår.

Turen går gjennom langstrakte Norge for å sette fokus på ettervern i rusomsorgen.

– Vi har jo nesten hatt pause i dag, for etappen var bare på ni og en halv mil. Vanligvis sykler vi mellom 14 og 18 mil om dagen, forteller Anders som er full av inntrykk fra vakker natur.

Reinsdyrflokkene ved Skaidi. Den vakre sletten som fører til Alta. Imponerende fjell på turen fra Lofoten til Bodø.

– Helt fantastisk. Der skal jeg opp igjen!

Full av tomhet

Det var for fem år siden, da Anders var i behandling ved FAB, Frelsesarmeens behandlingsinstitusjon i Stavanger, at han ble bitt av sykkelbasillen. Der kom han i kontakt med sykkelgruppa, og i 2017 ble han med på å tråkke helt fra Stavanger til Oslo for å være tilskuer under VM i gatefotball.

Siden den gang har han syklet mye. Veiene må gjerne være smale og svingete og by på noen høydemeter. Livsveien har óg til tider vært i overkant kronglete og bratt.

– Jeg var en ungdom som var søkende etter all slags spenning. På ungdomsskolen ble det en del alkohol, sniffing og kriminalitet, forteller han.

Rusen hadde stor kontroll over livet fram til han ble pappa for første gang. Anders slet fremdeles med å få orden på livet, og i 2017 la han seg inn på rusbehandling. Fortsatt bor han på institusjon. Denne gangen er håpet stort om å klare å holde seg rusfri, fordi han endelig har et rusfritt, meningsfullt og sosialt miljø.

– Jeg hadde ikke noe skikkelig nettverk, og bar på en stor tomhetsfølelse. Jeg har følt meg alene.

For Anders er derfor Pedalkraft en livbøye han griper med begge hender.

– Miljøet og samholdet her er enestående. Jeg kommer til å bruke klubben aktivt, og prøve å bidra til at enda flere kan være med.

– Syklingen, fotballen og seilingen er bare verktøy for å kunne skape en helt ny livssituasjon som skal ha en verdighet i bunn.

– Jan Aasmann Størksen, nasjonal koordinator for sykling i Frelsesarmeen.

Den beste medisinen

Nå er enda flere mil tilbakelagt, og syklistene forbereder dagen på fjellstua på Lemonsjøen. Jan Aasmann Størksen, nasjonal koordinator for sykling i Frelsesarmeen, deler hovedgrunnen for denne turen: Å formidle hvor viktig det er å ha et godt ettervern.

– Det er den beste medisinen som kan gis, påpeker Jan.

At det ikke er lovpålagt for kommunene å tilby ettervern, mener han er den største utfordringen. Mens enkelte får svært god støtte og hjelp, bor andre i kommuner som ikke har satt av en krone til folk som er ferdig med rusbehandling.

– Vi ønsker å sette fokus på denne urettferdigheten. Gjennom de sannhetsvitnene vi har med oss på turen, ønsker vi også å vise hva det virkelig kan bety å ha et godt ettervern.

Alle er «mer enn bare»

Mange aktiviteter i Frelsesarmeens regi, har slagordet Mer enn bare.

– Man er mer enn bare en tidligere rusmisbruker, mer enn bare en som sliter med mental helse, eller mer enn bare en som finner seg til rette i denne klubben, sier Jan og fortsetter:

– Det ønsker vi å vise gjennom tiltakene våre. For syklingen, fotballen og seilingen er bare verktøy for å skape en livssituasjon med verdighet i bunn.

Langs veien har gruppa truffet både ordførere, fylkesordførere og media med dette budskapet.

– Har vi ulike bakgrunner og ulik bagasje, så spiller det ingen rolle når vi tar på oss sykkeltøyet. Da er vi et lag.

Det er spesielt samtalene om kveldene han vil huske, der alle forteller om hva turen betyr for dem. Det har også vært sterkt å møte deltakere på andre etterverntilbud i Frelsesarmeen, som sier at turen til Pedalkraft har vært en stor motivasjon.

– «Turen deres viser at alt er mulig», var det en som sa. Det viser at syklingen bare er et verktøy for å nå fram med noe som er langt større enn å sykle.

Framme ved Lindesnes fyr etter å ha tilbakelagt 3128 kilometer på sykkelsetet! I mål ventet kjæresten på Anders Riveland, som en ekstra overraskelse.

Over målstreken og veien videre

Nordkapp-Lindesnes er fullført. 310 tøffe kilometer på to enkle hjul, men aldri alene.

Flere minner om vakker natur og varme menneskemøter er lagt i ryggsekken Anders vil bære med seg videre.

Møtet med folk i Frelsesarmeen som ble med på enkeltetapper underveis, har gjort inntrykk. Blant dem var deltakere fra ulike enheter i Frelsesarmeen og Pedalkraft-klubber, samt Elevator, Frelsesarmeens overgangsbolig for straffedømte.

– Helt fra Lemonsjøen til Lindesnes var vi en større gruppe. Det har vært utrolig kjekt, sier Anders. Han påpeker viktigheten av å ha et aktivt og godt miljø når rusnettverket skal boikottes.

Med målstreken passert, svarer Anders gjerne på det klassiske sportsspørsmålet:

– Hvordan føles det nå?

– Helt fantastisk! sier han med ettertrykk og forteller at stadig flere sommerfugler flakset i magen da de nærmet seg mål.

Og da Anders så at kjæresten stod på målstreken, hun som hadde sagt at hun skulle vente hjemme i Stavanger med nybakte boller, kom tårene.

– Det ble litt grining og følelser, ja. Det var ekstremt kjekt, både å komme i mål og det å tenke tilbake på turen.

Anders sitt ønske om å sykle Norge på langs, er innfridd. Nå er det hans aller største drøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse: Å få tråkke videre inn i nye, gode, vanlige hverdager.▪