Påskehistorien dag for dag
Sorg og jubel, mørke og lys. Det er dramatiske og kontrastfylte dager i påsken. Kjenner du historien? Hvordan er den relevant for deg?
(Bibeltekstene er i hovedsak hentet fra Markusevangeliet, kap 11–16. Bibel 2011.)
Påsken inneholder hele spekteret av dramatikk. I løpet av ei uke blir Jesus først feiret som en konge og bejublet med palmegrener, deretter blir han pisket, spottet og forrådt, for så å pines til døde på et kors. Til slutt står han opp fra de døde.
For den som tror, følger det med et løfte fra Jesus om evig liv. Er det som hendte i påsken for utrolig til å tro og fatte? Eller – tenk om det er sant? Én ting er i hvert fall sikkert: Påskeuka har forvandlet både enkeltmenneskers liv og verdens historie. Her får du påskens historie komprimert til seks sider.
Vil du lese bibeltekstene og historien i sin helhet, finner du den som siste del av alle evangeliene i Det nye testamente, for eksempel i Markus som i størst grad har vært utgangspunktet for dette påskesammendraget.
Fra palmesøndag til skjærtorsdag
På palmesøndag rir Jesus inn til Jerusalem på et esel som disiplene har hentet til ham. Mange mennesker står langs veien, legger kappene sine ned foran ham og dekker veien med palmegrener som Jesus skal ri over. De som følger etter ham roper: «Hosianna!» og «Velsignet er han som kommer i Herrens navn!»
Jødene har lest i sine hellige skrifter at Gud skal sende en konge til dem, og mange tror denne kongen skal redde dem fra det romerske herredømmet jødene er underlagt. De håper på en sterk leder som kan befri dem, kanskje slik Moses befridde jødene fra faraoen i Egypt mange århundrer tidligere. Men Jesus er ikke en slik konge. Dagen etter inntoget i Jersualem bruker han til å rense tempelet for kjøp og salg. Han har sett seg lei på at Guds hus blir brukt som markedsplass, og roper:
«Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.»
I frykt for at enda flere skal begynne å følge Jesus, går overprestene og de skriftlærde i gang med å planlegge hvordan de kan ta livet av ham. Overprestene vil ikke endre på noen ting, både fordi de nyter stor respekt som de vil bevare, men også fordi de mener at Jesus ikke er Guds sønn, slik han og disiplene hans påstår.
Dagen etter underviser Jesus igjen alle som vil høre på. Det er denne dagen han formulerer det berømte «dobbelte kjærlighetsbudet». En skriftlærd i mengden vil sette Jesus fast, og spør ham hvilket av budene som er det største av alle budene Gud har gitt. Jesus svarer: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' Det andre er dette: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse.»
Rundt Jesus står tilhengere og nysgjerrige, men også romerske soldater og de skriftlærde jødene. De ønsker å ta ham når det blir en mulighet.
Onsdag samme uke besøker Jesus en som heter Simon. Han er spedalsk og bor i byen Betania. Mens Jesus er der, kommer det en kvinne inn hvor han sitter sammen med disiplene sine og andre som er på besøk. Hun salver føttene til Jesus med dyr salve og tørker dem med håret sitt. De andre som sitter til bords med ham, blir veldig irritert, og prøver å få kvinnen til å slutte. Noen blir sure fordi de syntes penger på dyr salve er bortkastet, og sier at pengene heller kunne vært gitt til de fattige. Jesus ber dem om å la henne være i fred, og sier: «Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Judas Iskariot, en av disiplene, går ut like etterpå og tilbyr de jødiske overprestene å utlevere Jesus til dem.
Til ettertanke: Hvem tenker du at Jesus er? Hvordan har du kommet fram til den overbevisningen du har?
Skjærtorsdag
Jesus spiser sitt siste måltid med disiplene på skjærtorsdag. Han vet at han senere samme dag skal bli forrådt i Getsemanehagen av Judas som sitter og spiser sammen med ham. Før måltidet starter, tar Jesus et brød, takker for maten, bryter opp brødet i biter og sier: «Ta imot, dette er min kropp.» Han tar også et beger, takker, og sender det videre slik at alle får drikke av det. Jesus sier: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.» Slik blir de symbolske elementene i det tradisjonsrike jødiske påskemåltidet knyttet til Jesus og det han skal gi hvert menneske del i – alle som tar imot.
Etter de har spist, går både disiplene og Jesus sammen til Oljeberget. Jesus sier til disiplene sine: «Dere kommer alle til å falle fra og vende dere bort fra meg.» En av Jesu disipler, Peter, sier: «Om så alle vender seg bort fra deg – jeg gjør det ikke!» Men Jesus vet at de store ordene ikke holder når presset blir stort. Han sier til Peter: «Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Peter blir fortvilet og prøver å overbevise Jesus om at det i hvert fall ikke kommer til å skje: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Alle disiplene sier det samme til Jesus som Peter: De lover å være der for Jesus uansett hva som måtte komme denne natten.
De drar videre til Getsemanehagen, og Jesus ber disiplene sette seg mens han tar med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus er kjemperedd, og det står i Bibelen at han «ble grepet av angst og gru». Jesus ber derfor disiplene være hos ham og holde seg våkne, slik at han ikke skal føle seg så alene. Han går litt unna de tre, kaster seg på bakken og ber til Gud om at det han vet skal skje, ikke må skje. Han ber innstendig: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Da Jesus kommer tilbake til disiplene, sover de alle sammen, til tross for at de lovte å holde seg våkne. Tre ganger skjer dette. Da sier Jesus: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
I det samme kommer Judas og menn som er bevæpnet med sverd og stokker. De er sendt av overprestene, de skriftlærde og de eldste. For at de skal pågripe riktig mann, har Judas avtalt med dem å kysse Jesus. Han går bort til ham og sier «Rabbi!», som betyr læremester, og kysser ham. Da griper mennene Jesus med våpen og tar ham til fange. Jesus setter seg ikke til motverge, men sier til dem som griper ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en ransmann. Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.»
Så skjer det Jesus har sagt: Alle disiplene og vennene forlater ham. De flykter bort og er redde. Innen hanen galer på morgenkvisten, har også Peter tre ganger nektet for at han kjenner Jesus.
Til ettertanke: Selv de nærmeste vennene svikter da Jesus trenger dem. Har du noen gang kjent deg sviktet? Jesus kjemper med dødsangst i Getsemane. Hva tenker du om døden?
Langfredag
Det er fredag. Rådet, overprestene med de eldste og de skriftlærde, holder et møte hvor de bestemmer seg for å binde Jesus, føre ham bort og overgi ham til Pontius Pilatus, den romerske landshøvdingen over Judea. Overprestene kommer med mange anklager mot Jesus, og Pilatus forstår at Jesus egentlig er uskyldig i det han anklages for. Hver høytid pleier Pilatus å gi en fange fri, den folket ber ham om. Da menneskemengden som vanlig møter opp, tror Pilatus de vil svare at de vil ha Jesus, «jødenes konge», fri, men overprestene egger opp folkemengden. De ber i stedet Pilatus sette Barabbas, en opprører, fri. Pilatus spør folkemengden: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» «Korsfest ham!» skriker mengden tilbake. Pilatus spør hva galt Jesus har gjort, men de roper bare enda høyere: «Korsfest ham!» Pilatus er en mann som ønsker å gjøre menneskemengden tilfreds, så han lar Barabbas gå fri. Han lar dem piske Jesus og overgir ham til å bli korsfestet.
Soldatene fører Jesus inn i en borggård og kaller sammen hele vaktstyrken. De kler Jesus i en purpurkappe og fletter en tornekrone som de setter på hodet hans. Så begynner de å håne ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slår ham i hodet med en stokk, spytter på ham og legger seg på kne og later som de hyller ham. Jesus blir ført bort til et sted som heter Golgata, som betyr Hodeskallen. Der korsfester de ham og deler klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skal få. På korset er det en innskrift med anklagen mot ham: «Jødenes konge».
Tidlig på formiddagen faller det et mørke over hele landet helt til «den niende time», som betyr klokka 15 slik vi regner døgnets timer i dag. Da roper Jesus med høy røst: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen løper bort til ham, fyller en svamp med vineddik, setter den på en stang og vil gi ham å drikke, men Jesus roper høyt og utånder. Forhenget i tempelet revner i to, fra øverst til nederst. Offiseren som står rett foran Jesus, ser hvordan han utånder, og sier: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Til ettertanke: Jesus lider og dør for å gjenopprette forholdet mellom deg og Gud. Hva tenker du om at han ikke bare gjør dette for «alle andre», men for deg?
Påskeaften og 1. påskedag
Neste dag går overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sier: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: 'Etter tre dager blir jeg reist opp.'» Derfor ber de Pilatus gi ordre om at graven skal sikres godt, så ikke disiplene hans skal stjele den døde kroppen til Jesus og si til folket at han er stått opp fra de døde. Pilatus sørger for vaktmannsskap og forsegling av steinen foran graven. Da det begynner å lysne på søndagsmorgenen, drar Maria Magdalena og Maria til Jesu grav i dyp sorg.
Idet de kommer fram til graven, er det en Guds engel som går fram til steinen foran gravhulen og ruller den til side. Vaktene som passer på graven, skjelver av redsel og blir liggende som døde. Engelen snakker til kvinnene og sier: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
Begge kvinnene skynder seg vekk fra graven. De er redde, men likevel jublende glade. Da kommer Jesus dem i møte og sier: «Vær hilset!» Kvinnene omfavner føttene hans og tilber ham, og Jesus sier: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
Mens kvinnene er underveis, forteller gravvaktene overprestene om det som har hendt. Overprestene og de eldste møtes for å drøfte hva de skal gjøre nå. De blir enige om å gi soldatene en stor sum penger for å fortelle at det var disiplene til Jesus som om natten stjal den døde kroppen hans mens soldatene sov. Slik sprer ryktet seg blant jødene. Dette ryktet holder seg på mange måter fortsatt.
De elleve disiplene drar til Galilea, slik Jesus har sagt til kvinnene. Da disiplene ser ham, faller de ned og tilber ham. Noen tviler riktig nok fortsatt, men Jesus går fram og sier til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Denne søndagen vinner lyset over mørket og gir alle som tror på Jesus et evighetshåp slik det står i Bibelen i Johannes 3,16–17: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Til ettertanke: Jesus overvant døden for deg, og rekker deg det evige livet. Tar du imot?
RELATERTE SAKER
-
Hvorfor feirer vi påske?
Påsken, da Jesus ble korsfestet, døde og sto opp igjen, har forvandlet både enkeltmenneskers liv og verdens historie. Den regnes som den største kristne høytiden og feires verden over.
-
Den klamrende
Ole Paus (74) har levd livet med begge hender, kvass tunge og skarpt blikk, klamrende til troen og de tapte ordene. Det er kanskje ikke så rart at fortellerens favoritthistorie er den om påsken?
-
Påske: Kvinnene som fulgte Jesus
«Kvinnene ved graven». Ofte blir de nevnt litt i forbifarten, før historien vender tilbake til mennene rundt Jesus. Fortjener de egentlig en større plass i fortellingen?