Vil stoppe «trashion» i Norge

Anledningen var framleggelsen av rapporten «Produsentansvar for tekstiler», bestilt av Klima- og miljødepartementet i september 2022 hvor blant annet Fretex har vært med i arbeidsgruppen.

– Ser man bare på klimautslippene er tekstilnæringen verre enn skipsfart- og flytrafikk til sammen. Det er store utslipp. Det er også betydelige inngrep i forhold til natur- og arealbruk, og vi har også snakket om betydelige avfallshåndterings-utfordringer. Så dette er en stor og kompleks del som egentlig inngår i alle store spørsmål som vi jobber med, og nettopp derfor satte vi ned dette utvalget, sa Barth Eide.

Det siste året har en gruppe representanter fra Virke, NHO, Avfall Norge, Samfunnsbedriftene, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet gått den store tekstilbransjen nærmere etter i sømmene. Innen handel er det kun dagligvarebransjen som er større i Norge.

Den 10. oktober, etter ett år, 14 samlinger og gjennomlesing av tre tidligere kunnskapsrapporter, kom anbefalingene fra denne arbeidsgruppen – i form av nettopp en rapport.

Hensikten med rapporten er å få bukt på miljøproblemene knyttet til tekstilavfall. Dette kalles ofte for «trashion», som er en kombinasjon av de engelske ordene fashion (mote) og trash (søppel).

Fra «vugge til grav»

I rapporten sin foreslår arbeidsgruppen blant annet at produsentene tar ansvar for sko, vesker, klær og andre tekstiler gjennom hele livsløpet, det vil si fra de blir produsert til de ender sine dager i en gjenbruksbutikk eller på søppeldynga. Se hele fremleggelsen av rapporten her.

– Problemet med tekstilbransjen i dag er først og fremst overbruk, overproduksjon og at det blir mye tekstilavfall. Så det vi foreslår med denne produsentansvarsordningen er at produsentene skal ta ansvar for alt avfallet av tekstiler, sier Kristin Hareide, direktør miljø, Fretex.

Og hvem skal så betale for denne ferden «fra vugge til grav»?

Det er det tenkt at produsentene selv må gjøre.

Fikk flere aha-opplevelser

Fretex var valgt ut som eneste representant fra gjenbruks-Norge. I tillegg til Hareide har også konserndirektør Trond Ivar Vestre sittet i arbeidsgruppen.

– Fretex har satt stor pris på å bli utvalgt av Klima- og miljødepartementet til å bidra i dette arbeidet. Det har vært utrolig lærerikt, spennende og utfordrende med kjempedyktige medlemmer i gruppen som kan utrolig mye om tekstiler. Vi har vært enige og uenige, men har hatt flotte samtaler rundt et viktig tema for framtiden, sier han.

– Fikk dere noen aha-opplevelser underveis?

– Ja, denne kompleksiteten ... verdikjeden, fra produksjon til tekstiler ender som avfall, er svært lang med utrolig mange variabler. I livsløpet til tekstilene er det mange utfordringer som må ses på og løses for å få et best mulig resultat. I tillegg skal dette gjøres likt for alle i og utenfor EU.

For den norske arbeidsgruppen har jobbet parallelt med Europakommisjonen som i sommer foreslo å endre rammedirektivet om avfall, slik at tekstilprodusenter får mer ansvar for tekstilavfall.

Akkurat dette sammentreffet var klimaministeren svært fornøyd med:

– Det betyr at vi kan se litt hvordan det ville vært om vi skulle gjort dette helt selv. Og så er det jo desto mer gledelig å se at det er mye kompatibilitet og overlapp med det som nå kommer fra EU, men også en del ting man kan gjøre i tillegg eller utover det.

Selv er han blitt mye mer bevisst på ombruk, og forteller frelsesarmeen.no at han har på seg en dress som han kjøpte for en del år siden, men som han ikke har brukt så veldig mye.

– Jeg fant ut at snittet var litt feil, men stoffet var jo bra, så da gikk jeg til skredderen og fikk det sydd om. Og da har jeg en dress som jeg synes er fin, og som var mye billigere enn å kjøpe ny, og som da gjenbruker materialer som da allerede var produsert.

Han roser den yngre garde for sin bruk av vintageklær, og ønsker å gjøre det lettere å kjøpe brukt:

Barth Eide tenker det er viktig å skille mellom tekstiler til gjenbruk, og tekstilavfall som enten kan forberedes til gjenbruk eller materialgjenvinnes. At disse ikke blandes for mye.

– Det er viktig at den enkelte gjør en førstesortering hjemme hos seg selv. Så vil jo selvfølgelig de profesjonelle operatørene gjøre en annensortering. Det vil jo helt sikkert hjelpe å gjøre det enklere å drive med bruktbutikk, hvis kunden har vært litt bevisst på om dette er gammelt ræl som burde vært kastet, eller om det er noe som faktisk kan brukes.

Gjenbruk forventet å doble seg

Men hva tror og håper Fretex vil komme ut av denne sluttrapporten som nå er overlatt til Klima- og miljødepartementet?

Vestre tenker at det å opprette et produsentansvar er et langt lerret å bleke, men han er optimistisk.

– Vi kjenner oss rimelig sikre på at myndighetene tar våre innspill med seg videre i prosessen. Vi tror også at EU sin innstilling til sosiale og ideelle virksomheter ivaretas til det beste for samfunnet – både ressursmessig og økonomisk. I motsatt fall vil det få store konsekvenser om vår aktivitet skulle opphøre, sier konserndirektøren.

Senest sist uke ble Fretex, sammen med aktører som UFF, Røde Kors og Kirkens Bymisjon, kritisert av Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise for eksport av brukte klær. Hun har også vært medlem i denne arbeidsgruppen nedsatt av Barth Eide.

– Kommer rapporten med noen ny løsning på dette, Hareide?

– Rapporten støtter opp om at gjenbruk er det viktigste etter redusert forbruk. Fretex ønsker å selge mest mulig i Norge, men bruktmarkedet i Europa og spesielt i Øst-Europa er mye større enn i Norge. Bare et land som Polen har økt gjenbrukssalget med 28 prosent i 2022, sier Hareide.

Hun forteller at alternativet til gjenbruk av brukbare klær i andre land, er å brenne dem i Norge.

– Det er ikke i henhold til avfallspyramiden eller til oppfatningen av hva som er riktig for oss forbrukere. EU sier i sitt forarbeid til nytt rammedirektiv at gjenbruk forventes å doble seg i løpet av de neste fem årene. Fretex er godt posisjonert for å ta en stor del av denne veksten både i Norge og inn mot våre mangeårige eksportkunder.

– Alle produkt blir før eller senere avfall, men da må det i hvert fall utnyttes best mulig, legger hun til.

Hareide slår fast at løsningen er redusert forbruk og gjenbruk av det som allerede er på markedet.

Er det satt en deadline?

I sin åpningstale sa Barth Eide at «fremtiden er fornybar, sirkulær og bærekraftig, og vi må skynde oss dit», så vi spør hva han mente da han sa det.

– Betyr det at det er satt en slags «deadline» her?

– Nå har vi fått et veldig godt grunnlag i denne arbeidsgruppen, og der har jo de viktigste interessentene fra næringen til miljøorganisasjoner vært involvert. Så jeg tror ikke det trenger å ta så alt for lang tid, kanskje i løpet av ett år eller to burde vi kunne komme videre med dette. Dette må jo gå inn i det store arbeidet vi gjør med å gjøre hele økonomien mer sirkulær. Og ved å gjøre det så får det også ned klimagassutslippene.