En annen dimensjon av lykke

Inne i varmen på det lune bakeriet Farine ved Thorbjørn Egners plass, i selve hjertet av vakre Kampen i Oslo, møter Krigsropet medieprofilen Amalie Snøløs. Det gule bygget, som ble brukt under innspillinger av Olsenbanden-filmene, er flankert av fargerike og vakre, gamle trehus. 

– Jeg bodde noen år i Munkegata, ikke så langt herfra, sier Amalie mens hun får servert en fersk kardemommebolle. 

Den energiske sørlendingen fra Birkeland i Agder har vært mye på flyttefot. Hun bor for tiden i Kristiansand, men er av og til innom hovedstaden i jobbsammenheng. Uten å røpe for mye, forteller Amalie – som har vært med på flere TV-produksjoner og har 200 000 følgere på Instagram – at nye medieprosjekter er under planlegging, deriblant en veldig personlig bok om livserfaringer. 

– Vi er alle i samme båt. Alle mennesker, uansett hvor mange følgere man har på sosiale medier, hvor rik eller fattig man er, eller hva man jobber med – møter mange av de samme problemene og har de samme følelsene, sier hun. 

– Alle har bagasje.

Oppvekst og tro

Amalie beskriver seg selv som et menneske med en fot i flere leirer. Under oppveksten i Birkeland, en bygd med knapt 3000 innbyggere, bodde hun på småbruk og interesserte seg for alt fra speiding og hesteridning, til korsang og fotball, hvorav sistnevnte aktivitet var så seriøs at hun ble kalt opp til landslaget på ungdomsnivå og signerte for toppserieklubben Amazon Grimstad. Midtbanespilleren ble coachet av stefaren, en mann som fylte en sårt tiltrengt farsrolle for tenåringen, som før den tid vokste opp i tospann med moren.  

– Mamma var 17 år gammel da jeg ble født, og jeg hadde et komplisert forhold til min biologiske far, som døde i fjor. Mine besteforeldre stilte alltid opp, men jeg merket en betydelig forskjell da stefaren min kom inn i bildet. Han investerte i meg og lærte meg disiplin.  

Samtidig hadde Amalie en forståelse av, helt fra hun var liten, at hun hadde en himmelsk far. Som seksåring ga jentungen klar beskjed til moren om at hun ønsket å bli døpt, og hun interesserte seg stort for en barnebibel som hadde kommet henne i hende. Men det var først som ung voksen at hun tok et aktivt valg om å følge Jesus. Etter å ha tilbrakt flere år i fotballens verden, følte spilleren seg ferdig med idretten på toppnivå, og meldte seg for nysgjerrighetens skyld på realityprogrammet Farmen (TV2) i 2017. Foruten å havne på tredjeplass, etter å ha levd som for hundre år siden på Sandvika gård i hjemfylket, begynte hun å be og lese i Bibelen sammen med en av de andre deltakerne. 

– Noe vokste sterkt i meg under Farmen, og året etter at programmet var ferdig, innså jeg en dag at jeg ønsket å leve for Jesus. Det er vanskelig å forklare hvordan det skjedde, det ble bare veldig tydelig for meg. Livet mitt forandret seg totalt, og jeg flyttet kort tid etter inn i et hus sammen med andre i et kristent fellesskap. 

– Tro handler om tillit og relasjon. Hvordan vil du beskrive relasjonen du har til Jesus?

– Det viktigste jeg gjør er å leve med en levende Gud, i alt jeg gjør. Gud er ikke avskåret til søndagen, han er med hele tiden, og vet om alt som har vært og om alt som kommer.

Les mer om Krigsropet her

Takknemlighet og tilgivelse 

Amalie ber og leser i Bibelen hver dag, for å bli minnet på hva hun står for, og hvem hun ønsker å være. De gamle bibeltekstene gir grobunn for refleksjoner om livet, og i bønnen – både alene og sammen med andre – øver 27-åringen opp takknemligheten for alt hun har i livet.  

– Forholdet mitt til Jesus er noe stabilt midt i alt annet. Uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør, så viser han vei, og jeg ønsker å fremheve ham. Det er også viktig å ha fellesskap i kirken med andre troende, og at man kan bære livets realiteter sammen. 

– For noen kan det kanskje virke rart å skulle være opptatt av takknemlighet i bønn, med tanke på hvordan vår verden er. Hva tenker du om det? 

– Jeg har lært at når livet går dårlig, så er det ekstra viktig å være takknemlig. Gud har gitt oss alt det gode vi har, men vi skylder ofte på Gud når vi selv har gjort dårlige valg. Han beskyttet meg under oppveksten gjennom menneskene som kom inn i livet mitt, og familien min hadde gode grunnverdier, forteller Amalie. 

– Det betyr ikke at man ikke skal ta alt det vonde på alvor. Jeg er bare 27 år, men har allerede opplevd mange tøffe ting og grått mye. Men det å være bevisst på takknemligheten gir en annen dimensjon av lykke i livet mitt. Jeg kunne valgt å fokusere på alt som har vært ille, men resultatet hadde vært at jeg ble ødelagt.  

Det er en kjensgjerning at mange mennesker som har opplevd vonde ting i sitt liv, blir spist opp av bitterhet. Alle mennesker feiler mot hverandre, og Amalie har erfart at det kan være godt å be for mennesker som har såret en. 

– Det er slett ikke enkelt, og betyr ikke at alt vedkommende har gjort er greit, men er en anerkjennelse av viktigheten av å ta vare på alle mennesker.  

Amalie forteller at hun har opplevd hvor godt det kan være å tilgi. Da hun var i sin biologiske fars begravelse, merket hun at en bør lettet fra skuldrene. 

– Gjennom det som ble sagt, fikk jeg et litt annet bilde av ham, av hvem han hadde vært før han fikk sine utfordringer. Jeg følte at vi på en måte fikk litt fred sammen, en forsoning som sprang ut fra tilgivelse.

Å sette spor

Tidligere i vår var Amalie med i underholdningsprogrammet Sistemann ut på TVNorge, hvor flere fikk vite i etterkant at hun har en epilepsidiagnose. 

– Jeg må akseptere at epilepsien er der, og det å få diagnosen gjorde at jeg endelig forstod hvorfor jeg ikke alltid har klart å komme meg opp av senga, fordi årsaken var at jeg hadde hatt nattepilepsi. Også der føler jeg på en takknemlighet, fordi jeg likevel kan leve livet mitt til det fulle, forklarer hun. 

– Det siste jeg vil er å sitte igjen med ubrukt potensiale. 

Medieprofilen har utforsket alt fra prosjektutvikling innen eiendom, til e-sportkonkurranser med Stian Blipp, til å svinge seg i parketten på TV2-klassikeren Skal vi danse. Hun ønsker å heve blikket fra utfordringene som kommer langs veien, lære av dem, se hvor hun vil videre og hva hun skal bruke tiden sin på. Influenseren ønsker å sette et avtrykk, og bety noe for menneskene rundt seg. Noe som kan innebære å avstå fra å reklamere for produkter som ikke er i tråd med gode verdier, eller å bidra som styremedlem i barnekreftorganisasjonen GoldenChild. 

– Jeg har alle muligheter til å kunne skape gode fellesskap, og mine egne erfaringer kan være til hjelp i det å stille opp for andre. Verden blir et bedre sted av at man bidrar med det man kan, stort eller lite.