En bevegelse for vår tid

Endelig kan Frelsesarmeens verdensleder legge ut på reise igjen, etter ganske rastløse og «innestengte» unntaksår med pandemi og begrensede muligheter til å komme seg rundt i en verden der han er øverste leder for Frelsesarmeen i 133 land.

I ni dager har general Brian Peddle og kommandør Rosalie Peddle nettopp vært på rundreise i det som i Frelsesarmé-terminologien kalles «det norske territoriet», ettersom Frelsesarmeens arbeid i Norge, Island og Færøyene overordnet ledes fra Norge.

Underveis har de besøkt Frelsesarmeens kirker og nærmiljøsentre, sosiale institusjoner, tilbud og tiltak, og møtt folk i alle aldre og livssituasjoner. Over alt har de lyttet til menneskers livsfortellinger og trosfortellinger, og sett Frelsesarmeens arbeid og relevans i de respektive landene på nært hold.

Les mer om Krigsropet her

– Det jeg har sett på Island, på Færøyene og i Norge i løpet av disse dagene har vært en gavepakke av informasjon, og en virkelig oppmuntring for meg. Nå vet jeg hvem folk her er, hva de gjør og hvorfor de gjør det, sier generalen – og oppsummerer de gode opplevelsene:

– På Færøyene fikk vi oppleve hvordan Frelsesarmeen fungerer i kulturen og samfunnet der, og hvordan de omfavner menneskene med verdighet og hjelper dem å komme tilbake i samfunnet. På Island opplever Frelsesarmeen en utrolig vekst! Det er dessuten mange på Island som opplever at samfunnet ikke klarer å møte deres behov. Men når de opplever «å falle ut av samfunnet», fortalte mange om opplevelsen av «å falle inn i Frelsesarmeens omfavnelse», hvor de finner kjærlighet og aksept. Slik beskrev de det, og jeg synes det er et vakkert bilde. Hvis du opplever at mye har gått i stykker for deg, mye er ødelagt og livet oppleves mørkt, så vil Frelsesarmeen omfavne deg og hjelpe deg med å jobbe deg gjennom det vanskelige. Det er utrolig fint å se dette på nært hold! sier generalen.

– Jeg har vært i Norge tidligere, og visste allerede mye om styrken og kapasiteten til Frelsesarmeen her. Så det jeg har sett denne gangen, understøtter inntrykket jeg har av en utrolig fin hær av mennesker – noen av dem er soldater, andre ikke. Det som har vært så spennende med dette besøket, er å se hvordan de sammen representerer hele spekteret av Frelsesarmeens oppdrag, med stor bredde og profesjonalitet i tjenesten. Samtidig viser de stor følsomhet og forståelse for menneskene de betjener, kombinert med en sterk bevissthet rundt at troen vår er grunnen til at vi gjør det vi gjør! sier Peddle.

Fremdeles relevant

Det hender at generalen blir spurt «om Frelsesarmeen fortsatt er relevant for folk i vår tid.» Og i så fall: «På hvilken måte?»

– Når folk stiller det spørsmålet, tror jeg at det egentlige spørsmålet er: «Har Frelsesarmeen blitt gammeldags?» Eller: «Er Frelsesarmeen utdatert?» Og mitt svar er at jeg vet at det vi gjør og det vi er, er relevant. Men jeg understreker alltid at «verden trenger ikke enda en veldrevet veldedighetsorganisasjon – verden trenger en Frelsesarmé!» En Frelsesarmé tydelig plantet i tro, som ser sin misjon i å bringe lys og salt til verden, som bidrar til å bryte ned barrierer, reparere liv som har gått i stykker, og som kjemper mot det som er ondt og vondt i verden. Dette skal vi gjøre med mot og dristighet, og når vi gjør det, skaper vi vår relevans ved ganske enkelt å identifisere behov og gjøre noe med dem. Slik Frelsesarmeen i Norge for eksempel har et jobbtilbud der rusavhengige plukker epler det blir laget eplemost av, eller de jobber med profesjonell bilvask og bilpleie gjennom jobbtilbudet «Såpa». Vi ser at det får ringvirkninger for enkeltmennesker og familier, at det bidrar til endring og bedring og en mer positiv hverdag. Dette er vår relevans, understreker generalen.

– Så blir kanskje spørsmålet: «Er vårt budskap om frelse relevant?» Jeg tror ikke relevans er det rette ordet i den sammenhengen. Frelse er en realitet som er mottatt eller ikke mottatt, akseptert eller avvist. Du kan ikke endre verdien av frelsesbudskapet fordi om du selv ikke tror det er relevant, fordi frelsen er rent faktisk nøkkelen som også låser opp døren til livet etter dette. Hvis du ikke er interessert i det, kan selvsagt budskapet oppleves irrelevant. Men – hvis du kjenner noe som varmer i sjelen, i livet ditt, i ditt innerste, da stiller du ikke spørsmålet om «relevans». Du trenger bare hjelp til å finne ut hva dette er: At Gud lever og ønsker kontakt med deg. Enten du er knust og trenger hjelp til å heles, eller Gud tenner en glød og en gnist som «setter fyr på hjertet ditt» i form av en overbevisning, sier Peddle, og forteller om damen som tok kontakt med ham etter gudstjenesten på Frelsesarmeen i Reykjavik – opplevelsen som han løfter fram som det aller sterkeste inntrykket på turen:

– Denne damen fortalte at hun aldri hadde vært på Frelsesarmeen før. Hun kom bort etter møtet for å spørre hva det var hun hadde erfart under gudstjenesten, fordi hun ikke var sikker på hva som skjedde. «Jeg føler meg så varm inni meg. Jeg vet ikke om jeg forstår helt hva som skjer», sa hun. «Kanskje Gud snakker til hjertet ditt, berører deg og gir seg til kjenne i livet ditt, og at det er det du kjenner inni deg?» sa jeg. «Tror du det er mulig?» sa hun. Det var et så fint og ekte møte med et menneske som ikke visste hva som skjer når Gud berører oss.

Gud virker fortsatt

Frelsesarmeen i Rekjavik kommer til å følge opp denne damen videre, forsikrer generalen.

– Trosdelen er den vanskeligste delen å nå ut med i vår tid, fordi folk ikke lenger vet hva den kristne troen handler om. De har ikke gått på søndagsskolen, og har liten eller ingen basiskunnskap om kristen tro. Ikke forvent at de skal vite A, B og C. De har ikke lært dette. De har ingen bakgrunnskunnskap, ingen knagger å henge troen og håpet på. Likevel skjer dette, at når Gud berører mennesker, spør de: «Hva er dette?» Denne kvinnen som ikke hadde noe kunnskap å knytte den gode, indre opplevelsen sin til, hun kom ikke med noen «øyne» å se denne erfaringen med, men Gud virket likevel! Gud virker fortsatt, på en slik merkbar måte at hun ønsket å få vite hva det var hun erfarte. Det var så flott! Så det er utfordrende å dele budskapet om frelse i vår tid, men jeg liker utfordringen! Det betyr bare at vi må starte samtalen på et annet sted, sier Brian Peddle og legger til:

– Det er ikke lett for folk å oppdage Gud i disse dager, men jeg tror den beste måten er gjennom den enkelte kristne. Jeg vil gjerne se liv som er innrammet av troen, og at det er en veldig åpen og utadvendt tro. Jeg må være «kristen i min gate», og du i din. Dette er ikke «rakettforskning». Nei, jeg tror det handler om å leve ut troen din gjennom livet ditt, gjennom hele hverdagen, gjennom å jobbe ved siden av og sammen med mennesker. Det handler om relasjoner. Det handler om å ta seg tid til å høre folks historie. Og uansett hvor annerledes noens liv er fra mitt, gjennom deres valg eller deres virkelighet, har jeg ingen rett til å snakke inn i det livet på en dømmende måte, men bare på en kjærlighetsmåte, sier generalen.

Haiket inn i Frelsesarmeen

Selv er Brian Peddle «førstegenerasjons Frelsesarmé». Før han havnet i Frelsesarmeen som ungdom, gikk han og moren i «en annen kirke som var ganske grei, du vet, orgel og salmer og en predikant», som han beskriver det. Denne predikanten var imidlertid såpass «spesiell», at moren ønsket «å prøve noe annet». Det ble Frelsesarmeen.

– Så da da jeg kom til Armeen, tamburinene og musikkinstrumentene kom fram, og hornorkesteret spilte, ble jeg fort fascinert, for den tidligere kirken min var ikke akkurat «veldig livlig», smiler han. Dessuten var det ungdommer på Frelsesarmeen, og det var det knapt i min gamle kirke. Offiseren inviterte meg med på en helg med ungdomsgruppa, og jeg haiket dit.

Resten er historie, som det heter.

– Men dette var jo lenge før jeg ante at Gud kunne ha en plan for livet mitt, eller noe sånt, sier han.

Den opprinnelige planen var nemlig å bli politi i arbeidstiden – og spille golf på fritiden.

Men det skjedde noe som endret planene: Det vokste fram en dyp erkjennelse av at Gud hadde et ønske og en plan for livet hans, forteller han. En ny og gudgitt begeistring for Frelsesarmeens oppdrag, med en trang til å selv være en del av dette store arbeidet for Gud og medmennesker. Denne overbevisningen som rett og slett kalles et kall.

– Så jeg endte opp med en annen uniform enn politiuniformen. Siden da, har jeg vært frelsesoffiser i 45 år, og jeg er kanskje enda mer begeistret over hva vi gjør gjennom Frelsesarmeen nå, enn jeg var den gangen! sier han.

Brian Peddle kjenner dermed av egen erfaring betydningen av et godt barne- og ungdomstilbud i Frelsesarmeen. Det er rett og slett en hjertesak for Frelsesarmeens verdensleder, og han er ikke i tvil om hva han blir mest inspirert og oppløftet av når han besøker Frelsesarmeen i alle kriker og kroker av verden:

– Unge mennesker! Jeg er imponert over de unge, og jeg ser fremtiden i de unge. Musikken deres, talentene deres, ideene deres, engasjementet deres, vitnesbyrdene deres …

Rosalie og Brian Peddle liker at ungdommene gis tid og rom i programmet, at de «tar over», blir sett og hørt, om det er i korps eller kongresser. De etterspør det overalt de kommer, ber om det, forventer det, ja, faktisk forlanger at ungdommene slipper til alle stedene de besøker verden rundt – og gleder seg over det.

– Frelsesarmeens fremtid er i generasjonene som kommer, men ikke alle kan se det og gi dem plass til å være slik de er. Derfor understreker vi viktigheten av det, og krever at de unge skal gis plass, også i kulturer hvor unge mennesker ikke er verdsatt i like stor grad som de med høy alder og lang fartstid.

Derfor stiller han alltid tålmodig opp for de unge han møter rundt omkring i verden – også på et utellelig antall «selfies med generalen», som umiddelbart havner som smilende oppdateringer på et like stort antall Instagram-kontoer verden over.

Og jeg ser på alle de ivrige ansiktene rundt meg, og tenker at: «Jeg står her til dere er ferdig!» smiler generalen.

Oppfinnsomhet og gründerånd

– Vokser Frelsesarmeen?

– Ja, det gjør vi! Bevegelsen vår blomstrer, og det er flott å se. I fjor, i et år der covid-situasjonen fremdeles er en stor utfordring i mange land, vokste Frelsesarmeen med 50 000 soldater (uniformerte medlemmer) på verdensplan. I noen av våre vestlige land er det utfordringer, men selv på disse stedene banker Frelsesarmeens misjonshjerte sterkt. Og på verdensplan utdanner vi like mange offiserer nå, som vi gjorde for 30 år siden, forteller generalen.

– Jeg tror vi kom ut av pandemien som et mer engasjert folk, forpliktet til å gjøre noe for verden og være trofaste i oppdraget og alt som følger med det. Så jeg ser på mange måter en sterkere Frelsesarmé nå, enn før pandemien. Vi har i løpet av hele denne covid-perioden fått uforsket vår evne til å gjøre en rekke ting på nye måter. Vi har utforsket motstandskraften vår, og det er ikke lett å gjøre med mindre du blir tvunget til å gjøre det. Vi har funnet nye måter å arbeide på, både i gudstjenestelivet, men også i hvordan vi kan samarbeide og støtte hverandre på nye måter. Jeg er stolt av oppfinnsomheten og gründerånden som lever, trives og har det bra i Frelsesarmeen!

For verden endrer seg. Nye utfordringer må løses, med en stadig skjerpet bevissthet rundt hvordan Frelsesarmeen kan være nettopp en Frelsesarmé i vår tid.

– Jeg tror det jeg sto overfor som ung offiser «for 40 +» år siden, bare er en liten del av det våre unge offiserer går inn i og står overfor av utfordringer i dag. Ikke minst dette at hele virksomheten vår handler om «sjelers frelse» i en sammenheng, og et samfunn, som er veldig sekulært, også når det kommer til lovgivning som gjør det vanskelig for tilbudene våre. Så vi må bestemme oss for om vårt fokus på «frelse» er relevant i et sekulært samfunn, og selvfølgelig vil jeg hevde at det er mer relevant enn noen gang, sier general Brian Peddle.

– Frelse handler om å bringe Guds lys inn i verdens mørke. For det er virkelig mye mørke, og mye i menneskers liv som har gått helt i stykker, og jeg tror ikke folk kan helbrede seg selv, reparere seg selv. Men så er det heldigvis slik at hele denne åndelige energien og kraften som fremdeles kommer fra Faderen i himmelen, er tilgjengelig fortsatt. Det er så mange mennesker vi kan redde og hjelpe! For så lenge Frelsesarmeens folk tolker oppdraget sitt i møte med menneskers behov, håper og tror vi at mennesker vil bli berørt av Guds kjærlighet. Hvordan de så mottar og tolker denne kjærligheten, er ikke opp til oss å bestemme. Frelsesarmeens særpreg, vårt engasjement for de fattige, vårt ønske om å bidra til rettferdighet, vårt ønske om å være stemmer for folk som ikke har en stemme – alt dette er hvem vi er. Med et bredt spekter av om- sorg for mennesker rundt oss. Det vi gjør for menneskeheten, er vårt DNA!

Les også:

Ni dager med generalen