En bokhandel for sjela

Kundene kommer ikke bare for å handle i Orde’ e ditt, Stavangers eneste kristne bokhandel.

– Det som slår meg, er alle som har behov for noen å snakke med. Det kommer så mange som trenger forbønn, samtale og trøst. De har opplevd mye vondt og har fortalt om ganske heftige, private ting. For noen år siden måtte jeg alliere meg med en diakon og andre veiledere som jeg kunne sende dem videre til, sier innehaveren.

For det skjer noe med mennesker når de kommer inn i de smakfulle lokalene. Det er ikke bare lesekrokene med de blå velursofaene i vintagestil som innbyr til den dype praten. Det er noe mer, noe med atmosfæren. Rolig lovsang lyder mykt fra høyttalerne, og bak disken står Bente eller en av medarbeiderne – og de har tid.

– Jeg har opplevd at noen begynner å gråte, bare de kommer innenfor. «Å, det kjennes så godt å komme inn», sier de. Flere søker etter meningen med livet, men kristendommen og Gud er blitt noe fjernt for dem, og de har oppsøkt det alternative. Jeg tror vi som kristne må være mer tilgjengelige. Folk finner oss ikke, og det er en høy terskel for å gå inn i bedehus og kirker, sier hun.

Men akkurat her snakker de om kreftsykdom, tap, skilsmisser og sorg. Og hvor Gud er midt i alt. Muslimer som kommer innom, vil gjerne samtale om religion, og flere er åpne for å lytte. Det var også en ung gutt som etter lange prater med Bente, bestemte seg for å bli kristen.

– I ettertid har jeg skjønt at bokhandelen er en misjonsstasjon. Jeg tror det er en tilstedeværelse av Gud her. Og jeg driver ikke dette stedet for å få økonomisk overskudd. Det er Vårherre som er butikksjefen, ikke meg, forsikrer hun.

De ansatte starter dagen i bønn. De ber for alle som kommer og alle som går forbi.

– Vi ønsker å møte alle med Guds blikk, og jeg tror det gjør noe med mennesker.

Forbipasserende på vei opp eller ned den bratte bygata, skal ikke være i tvil om hva slags foretak dette er. Et digert trekors står plantet ved inngangsdøren. I vinduet, blant utstilte bøker, henger bibelvers – gode ord som skal gi håp og oppmuntring. Navnevalget er bevisst og dukket opp etter en idémyldring med mannen hennes.

– Vi vil gi Ordet til byen vår!

En helt spesiell samtale

Men hvordan begynte det egentlig? Bente er utdannet sykepleier, men etter flere år med turnus på sykehuset, kjente hun at noe manglet. Ungene hadde flyttet ut, og hun var ikke helt på plass i livet. Det måtte være noe mer. Hun elsket å lese, og dypt i seg hadde hun en drøm om å starte en kristen bokhandel. Bente ba Gud om at han måtte vise henne veien videre. Da innehaveren i den kristne Vivo-kjeden tilbød henne jobb i byens bokhandel, tok hun et vågalt steg og sa opp stillingen sin.

Så kom nedturen. Kjeden gikk konkurs, og ingen ville starte opp igjen. Bente begynte i stedet på et legekontor, men ville ikke ha fast ansettelse. Det måtte jo åpne seg en dør snart. «Det er for gale at bedehusbyen Stavanger ikke har noen kristen bokhandel», utbrøt en dame, og Bente var enig, men hvordan skulle drømmen realiseres?

En tur til Israel gjorde utslaget: På et lite hotell i Jerusalem er Bente sliten etter en dag på farten. Istedenfor å gå opp på hotellrommet, blir hun hengende i resepsjonen. Det er da en sørafrikansk kvinne kommer bort til henne og begynner å snakke. Etter hvert forstår Bente at kvinnen har noe mer på hjertet, hun forteller at hun har fått noen tanker og snakker om Bentes liv, om hva som kommer til å skje videre. «Du skal inn i nye oppgaver, men du må ha mye tålmodighet, for du kommer til å få mange utfordringer.»

– Det gjorde inntrykk på meg. Jeg er ellers ikke noen «halleluja-dame», men dette følte jeg var et budskap fra Gud. Så jeg skrev det ned og ventet. Det tok likevel lang tid med møter og sonderinger før hun fant et egnet sted. Bente var i ferd med å gi opp da hun på et vindu så en liten lapp som annonserte lokale til leie.

En siste bekreftelse

«Dette har jeg ventet på!», utbrøt gårdeieren da Bente fortalte om planene sine. Høsten samme år investerte hun pensjonspengene, pusset opp de 100 kvadratmeterne og startet opp.

– Da jeg skjønte hva jeg hadde gjort, fikk jeg helt hetta. Jeg var jo helt grønn og måtte google hva moms var for noe, humrer hun.

– Men rett før jul kom det masse kunder. Det var helt fantastisk. Så kom januar, og det ble helt stille. Da tvilte jeg på om jeg hadde gjort det rette, og spurte meg selv: Er dette en egotripp, eller er det Guds plan?

Samme vinter er Bente på tur til London med Frelsesarmeens kor, Stavanger Gospel Company. Like før de skal sette seg i bussen og dra videre, kommer en mann strenende over plenen og ber om å få snakke med Bente. «Beklager, jeg har ikke tid, jeg skal nå en buss», sier hun, men venninnen ber henne om å høre etter. Så sier mannen nesten ordrett det samme som den sørafrikanske kvinnen. Men han nevner også at han har fått tanker om et navn, Tomas, uten at han forstår hva det betyr.

– Da jeg satt på bussen, tenkte jeg videre på det han hadde sagt, og plutselig kom jeg på Tomas, disippelen til Jesus, han som tvilte. Jammen, det er jo meg, tenkte jeg.

Tvilen på «prosjekt bokhandel» ble som blåst bort. Hun hadde fått bekreftelsen hun trengte. Da var det greit å legge ned 150 prosents innsats, hun hadde også fått «fantastiske medhjelpere». Bente vet at hun heller ikke står alene utenfor butikken. Det er godt å ha et åndelig hjem, det har hun funnet i Stavanger Gospel Company.

– Der har jeg vært med i 20 år, og koret er helt fantastisk! Det har vært som en familie for meg. Jeg har fått gode venner, forbønn og praktisk hjelp. Det som gjør mest inntrykk, er når vi synger julen inn på torvet sammen med Frelsesarmeen. År etter år samler flere tusen seg for å høre på. Da er det andakt med tydelig fokus på Gud og Jesus. At vi kan formidle det glade budskapet til så mange, er sterkt.

En oppmuntring

Noen har spurt om hun ikke vil tilbake til sykepleieryrket. Svaret er nei.

– Jeg føler jeg gjør noe av det samme, bare på en litt annen måte. Jeg tar fortsatt vare på mennesker, og her tar vi også vare på sjela. Mest av alt ønsker jeg at folk skal finne Jesus og få framtidshåp.

Og det trengs. Mens Stavanger har vekslet mellom gult og rødt under koronaen, har Bente møtt mange engstelige kunder. Folk trenger å bli løftet opp litt, og salget av andaktsbøker har økt. Hun legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å drive forretning under pandemien. I mars i fjor uteble kundene, og Bente måtte permittere ansatte.

– En gang jeg satt der alene, ba jeg: «Kjære Gud, det må jo komme noen kunder». Plutselig gikk døra opp og en kvinne kom inn. «Jeg ble så minnet om at jeg skulle gå ned og oppmuntre deg. For dette kommer til å gå fint», sa hun.

Det kom ikke flere innom den dagen, men bekymringen ble borte. Lenge etter støtte Bente på kvinnen, og ga klar tilbakemelding: «Du aner ikke, du reddet hele pandemien for meg».

– Hele tiden føler jeg at jeg har blitt tatt vare på. Jeg har klart meg under koronaen, og har en enorm tillit til at dette er en butikk som skal vare. Vårherre sørger for lønn og husleie. I tillegg har jeg en mann som er revisor, så det er fint, smiler hun.

Enkelte kunder uttrykker også skepsis til både henne og butikken, og hinter om manglende bakkekontakt. Det kjenner hun seg ikke igjen i.

– Jeg både leser og tenker mye før jeg gjør noen sprell. Jeg er egentlig veldig vanlig, bedyrer Bente.

– Jeg har møtt mine egne fordommer overfor andre kirkesamfunn, men egentlig er det ikke så stor forskjell på oss. Vi kan være uenige, men de aller fleste kristne har et hjerte og en brann for få med flere. De jeg har vært mest uenig med, er de jeg har blitt mest glad i. Vi må være rause mot hverandre.

Våge seg utpå

Inspirasjon til hvordan vi skal være mot hverandre, finner hun i den viktigste boka. Innehaveren slutter aldri å fascineres av Bibelen.

– Den er så aktuell, det er så mye livsvisdom som du kan ta inn i vår tid. Jeg er så glad i Jeremia 29,11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp».

Verset henger som et skilt i butikken. Ord som er gode å gi til kunder som frykter langtidskonsekvensene av covid.

– En ting brenner jeg litt for, begynner Bente, henter Bibelen og blar fram til Matteus 14,22-33. Det handler om Peter som våger å gå på vannet sammen med Jesus. Tematikken er like relevant i dag, mener innehaveren, og oppmuntrer folk til å ta steg ut i ukjent terreng.

– Da Peter ble redd, begynte han å synke, inntil han festet blikket på Jesus. Jeg tror Gud elsker at vi går på vannet. Han elsker også de som sitter i båten, men han har så mye mer å gi! Jeg håper kristne i dag tør å utfordre seg mer og gå ut av båten.

Hun vet at det koster, men også hva det gir. Den første vinteren, da salget stilnet, var hun i ferd med å synke ned i bekymringer. Inntil hun fikk den siste bekreftelsen.

– Siden har jeg ikke vært i tvil ett sekund. Men jeg er helt avhengig av å holde meg nær til Gud, og jeg får stadig en påminnelse om at jeg skal være der jeg er. ▪