En sangfugls trygghet i Gud

Nå i august fylte hun 16 og begynte på Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo.

Men la oss først spole et halvt år tilbake, til siste runde med «blind auditions» i musikkonkurransen «The Voice» på TV 2.

Bak i kulissene denne fredagskvelden tripper en spent 15-åring, klar for å synge låten «Hurt» av vokalvirtuosen Christina Aguilera.

Henriette Schei puster med magen, hører toner i det fjerne fra andre sangere – dyktige sangere – som håper at i alle fall én av dommerne vil snu seg i stolen; den gylne billetten til avansement og et mulig steg inn i en musikkarriere.

Mange går skuffet hjem.

Hun ordner på klærne, legger en hårlokk bak øret og ser at noen fra produksjonen kommer mot henne. Det er tenåringens tur.

Henriette får mikrofonen i hånda og trer inn på scenen. Hun har forberedt seg, stått på scenen utallige ganger i sitt relativt korte liv, men aldri på en nasjonal TV-plattform. Låtvalget er ikke tilfeldig, og tonene strømmer ut i rommet:

Oh, it's dangerous
It's so out of line
To try and turn back time

Sangen handler om kjærlighetssorg, men for Henriette representerer smerten i låten noe annet, noe vondt som har holdt henne borte fra skole og venner i ett år, men som også har ført henne nærmere Gud.

En stemmes formidling

Når Krigsropet møter henne hjemme i idylliske Vollen i Asker, ser Henriette tilbake på deltakelsen i «The Voice» med bare gode følelser.

Alle de fire dommerne snudde seg, begeistret over hennes vokale ferdigheter. (Her kan du se Henriette synge og høre mentorenes reaksjoner: – Du har skills i lange baner!)

Hun fikk sparret med stjernedommer Ina Wroldsen og nådde frem til live-sendingene.

Flere minner er festet til vegger i stua og på jenterommet – de som fra før inneholder bilder fra opptredener med isdans, musikaloppsetninger og konserter med jentegruppa Seven og Oslo Soul Children.

Den ekstroverte jenta føler seg hjemme på scenen blant toner og mennesker, og trår i sin families fotspor med en mor som sang i det kjente gospelkoret Reflex og en oldefar som var organist i kirken.

– Jeg har alltid vært glad i å leke med instrumenter og øve opp stemmen med ulike teknikker og bevegelser, sier den blide jenta.

Da pandemien traff verden, sluknet scenelysene for sangeren. Men da lockdown endelig ble opphevet, hadde Henriette begynt å merke at kroppen ikke lenger fungerte slik den pleide.

Den energiske ungdommen ble tappet for energi, og fikk diagnostisert cøliaki. Hun gikk glipp av mesteparten av skoleåret, og befant seg i en tilværelse preget av usikkerhet og bekymring.

Under introduksjonen på «The Voice», valgte hun å dele historien sin med seerne.

– For meg var det ikke noe spørsmål om å ikke dele det, både fordi det var en av grunnene til at jeg meldte meg på programmet, siden jeg endelig ville gjøre noe gøy igjen, men også for å gi en stemme til andre som sliter med cøliaki og lignende plager, sier hun.

– Man er ikke alene, og det er viktig å fortelle hvordan man har det. Mine egne venner ante heller ikke hvordan ens liv kan bli påvirket av sykdommen.

Noe godt ut av det vonde

C.S. Lewis skrev en gang: «Gud hvisker til oss i våre fornøyelser, taler i vår samvittighet og roper i vår smerte». Henriette smiler, og forteller at det kom noe uventet godt ut av den nye situasjonen.

Hun har vokst opp i en kristen familie, gått på søndagsskolen, sunget evangeliet med både Seven og Oslo Soul Children, og hatt en god barnetro.

– Men da ting ble vanskelig med cøliakien, gikk barnetroen over til en mer moden tro. Det kom et vendepunkt da dirigenten i Oslo Soul Children spurte om jeg ville synge solo på en ny sang som heter «Trygg hos deg», sier hun.

Det er så mange skyer som dekker til dagene vi får
Jeg trenger lys i fra en himmel som gir håp til meg
Gud, jeg trenger deg

– Jeg ante ikke på det tidspunktet at jeg var syk, at jeg var redd. Da jeg hørte teksten, var det som om alle mine tanker og bekymringer var skrevet ned på papiret – en utrolig opplevelse, forteller hun.

– Ordene i sangen var som et bønnesvar hvor Jesus sa: «Jeg er her». Det ble en sterk opplevelse med Gud, på en måte jeg aldri hadde kjent før, hvor ordene føltes som noe personlig fra ham til meg.

Dagene som kommer

Tenåringen som nylig fylte 16 har forstått at livet har mange tøffe tak, og at man samtidig kan stole på og finne hvile i Jesus. Modningen av troen har gitt henne større trygghet, og dagene har blitt litt lettere.

– Troen preger hverdagen min. Senere i kveld skal jeg på Ungfila i Filadelfiakirken Oslo, jeg leser i Bibelen på appen YouVersion og følger en bibelleseplan med venner hvor vi snakker sammen om det vi leser.

– Har du et favorittvers fra Bibelen?

– Ja, jeg har hatt det som bakgrunn på mobilen min, på engelsk. Det er fra 2. mosebok 14,14: «The Lord will fight for you; you need only to be still» (Herren skal stride for dere, og dere skal være stille). Da jeg leste det for første gang, så tenkte jeg: «Wow, jeg kan slappe av litt, og må ikke finne ut av alle problemer på egen hånd. Gud holder tak i det.»

– Hva snakker du med Gud om når du ber?

– Alt mulig, alt jeg har på hjertet, om det så gjelder venner, ting jeg funderer på, eller å snakke om hvordan dagen har vært. Gud vil jo gjerne høre alt, både det gode og det dårlige.

Tenåringen er åpen for hva fremtiden vil bringe, og har et ønske om å jobbe med musikken. Det kan være som instruktør, leder for barn og ungdom, via undervisning, eller som artist.

– Jeg skal finne min vei, gå en del i studio, eksperimentere musikalsk underveis og finne ut hvem jeg er som musiker, og videreutvikle min sound og footprint.

Henriette forteller videre at spennende planer er på gang, uten å røpe for mye om det. Den unge sangeren er ellers klar på at hun ønsker å prioritere det å bare være ungdom, å henge med venner og gå på skolen.

– Det som uansett blir viktig, hvis jeg blir artist, er at låtene jeg synger skal bestå av noe mer enn fete akkorder. Tekstene skal formidle noe som betyr noe for andre, og jeg ønsker å spre god stemning, glede, håp og være et godt forbilde for de som lytter.