Fantasibunad av Fretex-funn

Kari Traa sitter på kjøkkenet hjemme på Voss. Hun har på seg blått superundertøy, og en sennepsgul lue. Alt fra egen kolleksjon.

– Dette er så kjekt! sier hun og smiler bredt.

Krigsropet har utfordret henne til å sy en fantasibunad av brukte materialer hun selv har plukket ut på Fretex, Frelsesarmeens bruktbutikk.

Les mer om Krigsropet her

– På første tur fant jeg tre skjørt og et smykke! Jeg manglet stoff til overdel og lurte på hva jeg skulle bruke. Så kom jeg på broren min sin gamle konfirmasjonsdress, som jeg klarte å redde fra mamma i fjor sommer. Hun skulle gi den til Fretex. Siden den på en måte var på vei dit, tenker jeg det er greit.

Hun viser frem stoff i alle slags farger og tekstur. Setter noen deler ved siden av hverandre og forklarer hvorfor de passer sammen.

– Jeg synes det skal gå igjen en eller flere farger i de forskjellige delene, slik at de stemmer med hverandre. Selv om det så vidt synes. Dette blir skikkelig fint sammen!

Hun plukker opp noen tekstiler fra bordet og ser nøye på dem.

– Så får vi se, kanskje jeg slår til og lager to bunader, sier hun.

– Hva ser du etter når du skal plukke ut stoff på Fretex?

– Det er umulig å planlegge på forhånd fordi du ikke vet hva du finner. Det skal helst være stort, som lange skjørt eller gardiner. Jeg ser etter stoff, ikke hvordan plagget ser ut. Og så ser jeg etter kvalitet, og det er det ofte i eldre ting.

– Hvor lang tid bruker du på å lage en slik fantasibunad?

– Jeg bruker mye tid på å tenke, planlegge og finne ut hvordan jeg vil ha det. Men selve syingen tar ikke så lang tid. Jeg har en symaskin som tar alle mulige sømmer, så det hjelper. Dette er så stas, jeg koser meg virkelig med det!

Glad i gjenbruk

Kari forteller at hun elsker å gå inn i bruktbutikker for å finne skatter.

– Det er jo kjempegøy når man må lete litt! Jeg har funnet så mange rare ting i slike butikker opp gjennom. En gang kom jeg over et gebiss, det var rart. Kanskje er det ikke alt som bør brukes på nytt? humrer hun.

– Har du alltid vært glad i gjenbruk?

– Ja, absolutt, se her! sier hun, og tar en runde i stua og peker:

– Bordet, brukt! Stolen, brukt! Blomsterpotte, brukt! Alt som tilhører sofakroken, brukt! Puff, brukt! Stort sett alt her er brukt eller arvet, sier hun.

I oppveksten var ikke Kari opptatt av klassiske jenteting, og fikk betalt av foreldrene for å gå med kjole i bursdager og på 17. mai.

– Jeg var ikke glad i å pynte meg da jeg var yngre, det kom i voksen alder. Nå synes jeg det er kjempegøy!

Kari har sydd flere bunader opp gjennom, oftest av gjenbrukte materialer. En gang utfordret hun seg selv til å lage en bunad kun av stoff hun fant hjemme.

– Inspirasjonen kom fra en gardin jeg hadde hengende i leiligheten min i Oslo, som jeg synes var så fin.

Skilegende

Kari vokste opp på Voss, og var kun to år da hun begynte å stå på ski. Hun fant retningen innen freestyle som tenåring, og vant sitt første World cup-skirenn da hun var 23 år.

– Jeg hadde en veldig fri barndom, og var en typisk utejente. Jeg elsket å være i skogen og stod masse på ski på vinteren.

Unge Kari likte seg godt på skolen, men det var morsommere ting hun heller kunne tenke seg å gjøre, som å være ute og stå på ski. Hun likte derimot gym, håndarbeid og sløyd godt.

– Jeg var en grei unge, men veldig sta. Jeg hadde ikke noe mål om å bli så innmari god på ski, men jeg hadde mål om å bli like god som guttene. Om de hoppet på en type måte, så skulle jeg også hoppe sånn. Jeg tenke ikke at det var så mye forskjell på oss, sier hun og legger til:

– Jeg kjente fort at idrett var veien jeg skulle gå, for det var der jeg fikk mest skryt. Jeg fikk ikke høre at jeg var god i norsk og matte, for å si det sånn, humrer Kari.

Skilegenden tok sin første OL-pallplass da hun vant bronse i singlekjøring i Nagano i 1998. Hun vant sølv og gull i to VM, før hun tok OL-gull i singelkjøring i Salt Lake City i 2002.

– Jeg holdt på å slutte det året fordi jeg følte meg så gammel. Venninnene mine begynte å bli ferdig med utdanningene sine og fikk unger. Jeg drev på med mitt, og reiste heller på jibbe-turer.

Hun forklarer at det er sånn du gjør når du er ung.

– Jeg lurte på om jeg skulle finne på noe annet, bli møbeltapetserer eller noe sånt. Men så hadde jeg ikke helt lyst til å slutte, fordi jeg var fortsatt god på ski. Jeg følte ikke jeg var helt ferdig ennå.

Med mellom 250 og 270 reisedøgn i året reiste Kari verden rundt, og fortsatte å vinne sølv- og gullmedaljer i flere verdensmesterskap. I 2006 la Kari til slutt opp, etter 18 aktive år som topp freestyle-utøver.

– Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å legge opp?

– Jeg var 32 år gammel, hadde deltatt i fire OL, og vunnet det jeg kunne vinne. Og så er det en tid for alt! Jeg var veldig heldig med at jeg kunne hoppe rett over til den andre hobbyen min, sier Kari og retter på luen sin.

Banebrytende klesmerke for kvinner

I 2002 ble Kari gründer og startet sitt eget klesmerke.

– Sportsbransjen Bula var sponsorene mine i noen år. Av og til fikk jeg tilsendt så forferdelig stygge luer! Da strikket og sydde jeg mine egne, og la bare på logoen deres, sier hun og smiler.

Det var to kamerater i Bula, som foreslo at Kari kunne lage helt egne luer og bruke eget navn. Hun gjorde det, og solgte dem på sportsmesser den høsten. Fra da vokste Kari Traa-merket, sakte, men sikkert. I dag er det lekne, uhøytidelige og fargerike klesmerket størst i Europa på ullundertøy for damer.

– Vi skulle bare se hvordan det gikk, jeg hadde ingen anelse om at det skulle bli så stort som det er nå, sier hun.

Det norske klesmerket har til og med nådd New York i USA, der Sex In The City-stjerne Sarah Jessica Parker nylig ble observert i Kari Traa ullstillongs og glittersko. Den verdenskjente skuespilleren har også lagt ut bilde på Instagram, der hun har på seg kjole, ullstillongs fra Kari Traa – og høye hæler.

– Ja, favoritt-tightsen til Jessica! Det er jo veldig gøy. Da vi sluttet å bare selge plaggene som funksjon, men begynte å selge på design også, traff vi enda flere, sier Kari.

Mønsteret på ulltøyet skuespilleren har på seg, heter Rose, og er inspirert av et veggteppe som henger på stølen til Traa-familien.

– Jeg føler meg veldig privilegert. Den dagen jeg sluttet i 2006, kunne jeg gå rett over i å jobbe med mitt eget klesmerke. I ettertid har jeg sett at det var skikkelig luksus!

Gjennom hele livet har idrett og kreativitet gått hånd i hånd.

– Da jeg var åtte år, strikket jeg en lue med Marius-mønster til bestemoren min. Jeg har alltid likt å lage ting, om det er å sy, strikke, spikke eller snekre, sier Kari.

På reise hadde hun gjerne med seg treplanker og utskjæringsutstyr med i bagen.

– Andre utøvere synes det var gøy å være på rommet mitt og drive med treskjæring, eller å lage smykker. Jeg satt mye på rommet og heklet eller sydde. Jeg var jo sosial, men jeg elsket å være kreativ, og roen som fulgte. Det var min restitusjonstid.

Kari forteller om en periode hun gikk mye i dress.

– Jeg kjøpte herredresser på Fretex, og sydde dem om slik at det passet meg. Jeg syntes det var kult, men jeg vet ikke om andre syntes det. Jeg har ikke vært så opptatt av mote, og kanskje likt å være litt annerledes, innrømmer hun.

Stunts i bunad

I tillegg til alt dette andre hun er god på, har Kari også hatt stor interesse for fallskjermhopping. Hun er medlem i fallskjermklubben på Voss og konkurrerer på to lag. Det ene er et herrelag, der hun sammen med tre andre flyr formasjonsflygning hvor de ligger på magen i luften – formation skydiving. Det andre laget er et jentelag, der de «flyr med hodet rett ned, og rett opp» – vertical formation skydiving. Begge grenene går ut på å ta ulike grep på hverandre og sanke poeng. I 2003 var hun og to fallskjerm-kamerater med på NRK sin TV-sending fra 17. mai på Voss, der de hoppet ut over Vangsvatnet med bunad og sølje. Da hun skulle legge opp i 2006, bestemte Kari seg for å avslutte skikarrieren på en uforglemmelig måte, og kjørte siste NM i kulekjøring i bunad.

– Jeg fikk litt pes for å hoppe i bunad, jeg hadde også et stort norsk flagg hengende i skoen. Det var visst feil å bruke bunad til sportsaktiviteter, smiler hun.

Jenta fra Voss fikk en utfordring fra tidligere alpinist Aksel Lund Svindal: Å hoppe i havet for å bidra til å rette oppmerksomheten mot plastforurensningen.

– Det er ikke hav her, men elv. Da stupte jeg uti med bunad. Jeg visste ikke hvordan det skulle gå, så jeg kjøpte med en redningsbøye som fotografen kunne kaste ut til meg om det trengtes, men det gikk fint, sier Kari.

– Jeg mistet bunadssøljen min i elven, da. Det er for dypt der, så den ligger nå på bunnen en plass. Jeg har også mistet en mansjettknapp i Vangsvatnet en gang.

Fantasibunad til 17. mai

Nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt. På Voss begynner endelig grønn natur å titte frem igjen, og solen trenger gjennom høye trær. Bunadene er ferdigsydd, og Kari viser frem det hun har laget.

– Jeg sydde to stykker, jeg! På grunn av korona og nedstenging av butikker, måtte jeg ty til noen ting jeg fant hjemme. Jeg synes bunadene ble skikkelig kule. Det jeg liker best med den første, er overdelen. Skjørtet er litt kort, så den kan nesten minne om en western-kjole, sier hun.

Bunaden er blå, med lilla og varme rosatoner. Brorens gamle konfirmasjonsdressjakke har blitt designet om til en vest, og fått frynser på ermene.

– Skjorta er overdelen til en kjole jeg klippet av underdelen på for lenge siden. Den var litt kort, så jeg sydde på en underdel av en body. Beltet laget jeg av en gammel gardin, som jeg tidligere har prøvd å sy en skjorte av. Det blå skjørtet har jeg ikke gjort så mye med, annet enn å sy det fast til overdelen. Forkleet er fra et skjørt og beltespenna er fra et smykke. Alt er fra Fretex, utenom overdelen, sier Kari fornøyd.

Den andre bunaden har et langt brunt skjørt i leopardmønster. Overdelen er i skinn, laget av en brukt, sort skinnjakke. Den har også fått frynser på ermene.

– Jeg skulle sy ferdig bunadsveska, laget av ermene på skinnjakka, men manglet et feste. Da fant jeg frem en gaffel med typisk bunadsmønster på, og bøyde den til. Den fant jeg på en gammel jakthytte jeg arvet etter pappa. Det fungerte veldig bra!

– Blusen er ikke gjort noe med, annet enn at jeg tok av en strikk nederst i linningen. Forkleet er et skjørt, søljen i halsen er fra Fretex – og kostet 29 kroner. Det er nok ikke ekte sølv, smiler hun.

Etter å ha regnet på det, kostet begge bunadene litt over 1000 kroner. Alt er kjøpt brukt, og det meste er fra Fretex.

– Det eneste jeg kjøpte nytt, er noen skjulte fester og hengsler til knepping av overdelene!

Kari forteller at bunader originalt ble laget av det fineste folk hadde i hjemmene sine. Det var før noen bestemte at de skulle lages på en spesifikk måte, fra den bygda man kom fra.

– Jeg har laget disse bunadene av det fineste jeg hadde, smiler hun.

Nå er det bare å glede seg til 17. mai! ▪