Førerkort i arv

– Når en av våre beboere har klart førerprøven, står vi her alle sammen og jubler, det er så gøy! forteller Endre Kristensen, miljøterapeut ved Frelsesarmeens barnevernsinstitusjon Solgløtt.

På grunn av arvemidler, får alle ungdommene som bor her muligheten til å ta førerkort når de fyller 18. Det henger høyt.

– Det er veldig dyrt, og samtidig åpner det veien for jobber som ungdommene ellers ikke kunne fått, sier Lillian Årnes.

Hun er enhetsleder for Solgløtt, som består av tre ungdomsavdelinger og en avdeling for barn.

Her kan du lese mer om Krigsropet

Åpner muligheter

Mange ungdommer tar for gitt at foreldre vil hjelpe dem med øvelseskjøring og med å betale for kjøretimer. Slik er det ikke for mange av dem som bor i barnevernsinstitusjoner.

– Mange har ikke familie som kan hjelpe til med dette. Barnevernsinstitusjoner har normalt heller ikke økonomisk mulighet til å sponse førerkort til ungdommene, sier Årnes.

Men Solgløtt har vært heldige. De har fått penger gjennom arv, et legat hvor det ble spesifisert at midlene skulle gå til utdanning, opplæring og dannelse for beboere på Solgløtt.

– Nå er jo utdanning generelt gratis i Norge. Førerkort derimot, er veldig dyrt. Det er også en form for utdanning, og man har mange flere muligheter på arbeidsmarkedet når man kan kjøre bil. Derfor bestemte vi oss for å bruke deler av midlene på å gi alle ungdommene her mulighet til å ta førerkort, sier Årnes.

Stort å få førerkort

Utenfor Solgløtt svinger Siri inn på parkeringsplassen i sin nye bil. Nå er det to år siden hun flyttet ut herfra. Hun bodde på Solgløtt i rundt to år.

– Det var jo ubehagelig i starten, med mange nye voksne. Det er veldig viktig å bygge tillit. Da jeg hadde blitt kjent, var det fint å bo her, det er veldig mye fra tiden på Solgløtt som jeg har tatt med meg videre, forteller hun.

Med førerkortet i lomma kunne hun starte karrieren hun ønsket seg med én gang hun flyttet ut.

– Det var stort å få førerkortet, og det har betydd veldig mye. Jeg jobber som vekter, den jobben ville jeg ikke fått uten å kunne kjøre bil. Jeg har ubekvem arbeidstid, så jeg er avhengig av bil for å komme meg på jobb, og dessuten må vi kunne kjøre ut på utrykning, forteller hun.

Hun trives som vekter, og her får hun også brukt sin erfaring for å bety noe for andre.

– I jobben min møter jeg mange unge som sliter. Jeg tar gjerne vakter som involverer ungdom, siden jeg har erfaring fra barnevernet. Jeg opplever at ungdom som har det vanskelig raskere får tillit til meg når jeg forteller om min bakgrunn i barnevernet, sier hun.

Planen videre er å utdanne seg til jobb i tollvesenet eller fengselsvesenet, eller kanskje politiet. Siden førerkortet var så viktig, var hun veldig ivrig på å få øvelseskjøre da hun bodde her.

– Noen av ungdommene må jeg mase litt på og jobbe med å motivere til øvelseskjøring. Siri derimot, hun var på meg hele tiden og spurte: «Kan vi øvelseskjøre i dag? Skal vi kjøre nå?» humrer Endre Kristensen.

Han er av dem som øvelseskjører med beboerne. Stemningen er god når han møter Siri igjen.

– Siri har en ståpå-vilje av en annen verden. Det er derfor hun har fått til så mye også, sier Endre.

Han forteller at Siri var en av dem han aldri var bekymret for å øvelseskjøre med.

– Hun var veldig flink. Bortsett fra den gangen du påsto at du kjørte på gult da, det var jo rødt!

– Nei, jeg står fortsatt på at det var gult, kontrer Siri og ler.

Øvelseskjøring motiverer

Når ungdommene skal i gang med øvelseskjøring, må de alltid først ha tre timer med en lærer på en kjøreskole. Da får de lært det grunnleggende, og læreren kan fortelle de ansatte på Solgløtt hva den enkelte må øve mest på. Læreren kan også gjøre en vurdering av om ungdommen virker klar for å gå i gang med øvelseskjøring.

– Det skjer nesten aldri at vi får beskjed om at noen ikke er klare. Men det er viktig for alles sikkerhet at vi får en slik vurdering. Når vi skal ut og kjøre med dem, har jo ikke den ansatte pedaler og mulighet for å stoppe bilen slik en kjørelærer har, forklarer Årnes.

De ansatte får selv velge om de ønsker å øvelses- kjøre med ungdommene eller ikke. Så langt det lar seg gjøre kjører hver ungdom med én eller to faste personer. Kristensen er en av dem som trives med denne delen av jobben.

– Jeg er veldig rolig når jeg øvelseskjører, og det går stort sett veldig fint. Men vi har klare krav før vi setter oss i bilen for å kjøre. Det har mye med dagsform å gjøre. Dersom ungdommen ikke har sovet noe særlig eller spist nok, eller er sint eller i dårlig humør, kjører vi ikke. Jeg må føle meg helt trygg på at ungdommen er klar for det den dagen, sier miljøterapeuten.

– For mange er det også en ekstra motivasjon for å legge seg til rimelig tid og jobbe med å være fokusert når de skal kjøre. De vet at det må til for at de skal få øvelseskjøre, skyter Årnes inn.

Dessuten gir det å ta førerkort gode mestringsopplevelser. Det å klare teoriprøven, for eksempel, og det å merke at de etter hvert mestrer å kjøre.

– Mange av ungdommene her føler de faller litt utenfor, de sliter med å mestre både skole og andre arenaer, det butter på mange områder. Når det gjelder skolen er det heller ikke alltid så synlig hva man får igjen for det, hva man kan bruke det man lærer til. Førerkort er derimot veldig konkret. De får et fysisk bevis på at de har klart det, og vet at nå kan de både komme seg rundt på egenhånd og søke jobber som krever førerkort, sier Kristensen.

En tidligere beboer klarte nylig å få førerkort, og det var en stor seier.

– Han var så glad! Han er flyktning og har store utfordringer med språket, så for ham var teoridelen den største utfordringen. Han klarer ikke vanlig skole, men førerkort, det fikk han til som alle andre. Det var knall! Den dagen han fikk førerkortet sitt jublet vi skikkelig, smiler Årnes.

Tid på tomannshånd

Øvelseskjøring gir samtidig muligheter for ansatte og ungdommer til å tilbringe tid på tomannshånd og bli bedre kjent.

– Alle blir litt annerledes når det bare er oss to i bilen og ingen andre rundt. Det er fint, sier Siri.

Men de dype samtalene blir det sjelden under øvelseskjøring, siden det er viktig å ha full oppmerksomhet på kjøring og trafikk.

– Jeg er ofte på kjøreturer med ungdommene en og en, det er mange som liker det, det er en fin arena for å snakke sammen og bli bedre kjent. Men da er det jeg som kjører, understreker Kristensen.

Alle som bor på Solgløtt får muligheten til å ta førerkort. Det gjelder også ungdommer i ettervern, altså tidligere beboere som for eksempel har flyttet i fosterhjem eller tilbake til familien. Men pengene fra legatet gir også andre muligheter for ungdommene på Solgløtt: Midlene herfra kan brukes til kurs eller opplæring. Dersom noen for eksempel ønsker å lære å sy eller gå på et kurs i musikk, kan de få midler til det.

– Det er egentlig ungdommene selv som setter begrensningene. Så lenge det er læring og noe de er interessert i, har de muligheten. Slike ting kan også åpne muligheter videre. Hvis noen får gå sykurs for eksempel, kan det åpne jobbmuligheter innen søm eller design.

Får være som alle andre

Beboerne kan også få betalt folkehøyskole, dersom de er interessert i det. Hittil har det bare vært én som ønsket seg det, og det ble ikke gjennomført av ulike grunner. Men muligheten er der.

– Folkehøyskole kan være veldig bra, både faglig og sosialt. Men på samme måte som førerkort, er det ofte ganske uoppnåelig for ungdom i barnevernsinstitusjoner, det er kjempedyrt! Derfor er vi veldig glade for å ha midler å bruke til dette dersom noen av våre har et ønske om et slikt år. I tillegg får alle være med på en feriereise i året. På grunn av korona ble det annerledes i år, men alle fikk en tur likevel. De reiste en og en sammen med sin kontaktperson til et sted i Norge. Til vanlig reiser de på en utenlandsferie hvert år.

– Det handler også om mestring, og om å få oppleve og lære om andre kulturer. Vi legger inn lærerike besøk til for eksempel museer, og det er fint for ungdommene å oppleve nye ting, sier Årnes.

Siri fikk være med til London og Barcelona da hun bodde her.

– Det var veldig fint! Jeg hadde aldri vært utenfor Skandinavia før, og hadde aldri reist med fly. Det var en ny opplevelse. Og Endre var en flink turguide, smiler hun.

Lillian Årnes er veldig glad de har fått midler til å tilby både førerkort, kurs og reiser.

– Det gir ungdommene her muligheter til mestringsopplevelser og til å føle seg som alle andre. Mange av dem har ikke den følelsen så ofte, avslutter Lillian Årnes.

Denne artikkelen er hentet fra Krigsropet. Her finner du mer informasjon.