Kristin Hareide

Fra Dior til Fretex

Kristin Hareide gikk fra å jobbe i Dior til å bli kjedeleder i Fretex. – Endelig har jeg kommet inn i et selskap der det er menneskene som står i fokus, sier hun.

• Foto: Tekst: Randi Bjelland Foto: Morten Bendiksen/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 24/2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

«People, planet, profit». De siste årene Kristin Hareide jobbet i motebransjen merket hun at både eget og andre selskaper hadde dette som mantra. De ønsker å både ta hensyn til mennesker og miljø, samtidig som de tjener penger.

– Men selv om man framstår som om man har et like stort fokus på alle de tre p-ene, så er det nok den siste, profitt, som er av størst interesse for de fleste selskaper. Den preger de fleste valgene som tas, selv om jeg også har møtt mange fantastiske personer i motebransjen, sier Kristin.

Les mer om Krigsropet her

I flere år jobbet hun for anerkjente selskaper innen mote og kosmetikk, som Lancôme i Paris, Ralph Lauren Perfumes og Coach i New York, før reisen gikk tilbake til Oslo og Christian Dior Parfums. De siste fem årene har hun vært kjedeleder i Fretex Miljø, der hun har ansvaret for alle butikkene og sorteringsanleggene i Norge.

– Jobben min er å sørge for at alle drar i samme retning, og at vi gjør hverandre gode. Ofte er det medarbeidere i butikkene, eller i sorteringen, som har de beste forbedringsforslagene fordi de ser hvor skoen trykker. De kan komme med gode innspill, og så blir det min og teamets jobb å se hvordan vi kan komme med gode løsninger for bedre drift, og hvordan det fungerer for selskapet som en helhet. Ved å jobbe i Fretex har jeg endelig kommet inn i et selskap der det menneskelige aspektet har hovedfokuset. Her føler jeg virkelig at «people, planet, profit» er på plass, selv om vi riktignok sliter litt med profitten. Vi bidrar til miljøet ved å selge brukte varer, men det er menneskene som ligger til grunn for alt vi gjør.

– Jeg var jo klar over at Fretex var en del av Frelsesarmeen før jeg begynte i jobben, men lærte fort at Fretex og Frelsesarmeen er så mye mer enn det jeg trodde.
– Kristin Hareide, kjedeleder i Fretex

– Hva er den største kontrasten mellom Dior og Fretex?

– Begge selskapene har sterke merkevarer som tilfører merverdi til kundene. I kosmetikkbransjen selger man drømmer, basert på teknologi, kvalitet på ingrediensene, sensorielle opplevelser og gode dufter. Hos Fretex gjør vi mye av det samme, men i stedet for å utvikle produktene selv, så plukker vi ut det beste av det vi får inn, og pakker det inn i en hyggelig atmosfære for å gi kundene en opplevelse av å finne noe unikt og spesielt.

– Er det noe du har tatt med deg fra moteverdenen og inn i Fretex?

– Viktigheten av å skape en god opplevelse for kunden. Våre fantastiske ansatte representerer merkevaren Fretex hver eneste dag, og deres engasjement og kompetanse om varene er like viktig som kvaliteten på varene og varepresentasjonen
i butikkene.

Fretex sin nye kampanje i sosiale medier heter DegXFretex
– Vi jobber også med å legge ut varer fra butikken på sosiale medier. Bare det å synliggjøre hva folk kan finne hos oss, er nok med på å gjøre Fretex mer populært, sier Kristin Hareide, kjedeleder butikk i Fretex Miljø. (Foto: Morten Bendiksen)

Stolt

– Hvorfor ønsket du å gå fra Dior til Fretex?

– Jeg kom til et punkt der jeg så meg om etter nye utfordringer. Denne stillingen var en spennende mulighet til å få være med på å utvikle den fantastiske merkevaren som Fretex er, med tanke på framtiden. Jeg er med i hele prosessen, fra å utvikle strategien sammen med teamet og legge planer for hvordan vi ønsker å gå videre, til å utarbeide tiltakene sammen. Det er fint å få lov til å være med på å bygge noe fra A til Å. I mange av de andre stillingene jeg har hatt, har jeg fått servert en plan som skulle følges, uten å ha fått være med på selve utviklingen.

For Kristin er det like stas å fortelle folk at hun jobber i Fretex, som da hun var ansatt i de store motehusene, men hun har merket delte reaksjoner på jobb-byttet.

– De som kjenner Fretex, verdiene våre og tilknytningen til Frelsesarmeen, ser på det som noe positivt. De som ikke kjenner til hele historien, synes kanskje at det er litt underlig. Men for meg er det viktig å kunne stå for de verdiene som selskapet jeg jobber i representerer, og det gjør jeg virkelig i denne jobben. For Fretex handler om så mye mer enn å selge brukte varer. Selv om Fretex Jobb og Oppfølging primært samarbeider med eksterne arbeidsgivere om arbeidstrening, er også de 40 Fretex-butikkene arbeidstreningsarenaer. Ti prosent av bruktomsetningen går dessuten til Frelsesarmeens sosiale arbeid. I 2020 utgjorde det 21 millioner kroner.

– Jeg var jo klar over at Fretex var en del av Frelsesarmeen før jeg begynte i jobben, men lærte fort at Fretex og Frelsesarmeen er så mye mer enn det jeg trodde. I utgangspunktet søkte jeg jobben for å bidra til å styrke Fretex sin posisjon i markedet, men den kunnskapen jeg har fått om det sosiale arbeidet, har vært med på å bidra til stoltheten jeg har følt i jobben. Grunntanken til Frelsesarmeen er jo suppe, såpe og
frelse. Da må man begynne med arbeid for å sikre at folk føler seg trygge og stolte
over det de gjør i hverdagen.

Kristin Hareide sitter i en Fretex butikk
– Klesindustrien er den nest største forurenseren, etter oljeindustrien. Det må nok en holdningsendring til for å endre på det. I Fretex er tankegangen at alt som kan gjenbrukes, skal gjenbrukes, sier Kristin Hareide, kjedeleder butikk i Fretex.

For dyrt eller for billig?

Til tider kan man høre og lese om at noen synes varene på Fretex er for dyre. «Fretex får jo klærne gratis. Hvorfor er det da så dyrt i Fretex-butikken?», spør noen.

– Er det for dyrt på Fretex, eller er det for billig i kjedebutikkene?

– I de aller fleste tilfellene er det for billig i de andre butikkene. Når man produserer klesplagg innen fast-fashion, så har kjedebutikkene så god økonomi at de kan kjøre store kampanjer og rabatter. De har et lavt kostnadsnivå på klærne, fordi de er produsert i lavkostland. Kvaliteten på varene er ikke nødvendigvis så høy som den burde vært, og derfor kan de også selges billig i butikkene. Men Fretex ansetter jo folk i Norge, og vi har et visst kostnadsnivå som vi må følge. Kristin legger ikke skjul på at det er krevende å drive Fretex på en lønnsom måte. I 2019 måtte det legges ned åtte
Fretex-butikker. Året etter var det kroken på døra for en til. Til tross for at hun er veldig takknemlig for alle donasjonene, tror hun ikke alle tenker over at fra det øyeblikket en Fretex-ansatt åpner innsamlingsboksen, medfører det kostnader.

– Klærne må først transporteres til et av våre to sorteringsanlegg. Deretter har vi folk som skal sortere, kategorisere og prise. Så skal det plukkes ut varer som passer i den enkelte butikken, før klærne transporteres dit de skal. I butikken har vi både husleie, lønninger og strøm som skal betales. Så selv om produktet i utgangspunktet er gratis, så har vi kostnader i hele verdikjeden.

Kristin registrerer at mange er ukjente med at Fretex-butikkene ikke drives av frivillige. Unntaket er noen få Fretex franchise-butikker som er tilknyttet lokale Frelsesarmé korps. Fretex mottar heller ikke offentlig støtte.

– Aktører som kun har frivillige i butikkene, må jo verken betale lønn eller moms på varene, så de kan prise varene sine på et mye lavere nivå enn oss. Men målet vårt er at alle som kommer til Fretex skal finne varer til gode priser, og at det uansett skal være billigere hos oss enn om man kjøper nye varer.

– Alle varene vi får, er jo en gave til Frelsesarmeen, og da er det Fretex sin jobb å forvalte disse på best mulig måte.
– Kristin Hareide, kjedeleder i Fretex Miljø

Rent, helt og tørt

Fretex prøver å prise varene i forhold til kvalitet. For eksempel vil ikke en designerdress være like billig som en dress fra en kjedebutikk.

– Alle varene vi får, er jo en gave til Frelsesarmeen, og da er det Fretex sin jobb å forvalte disse på best mulig måte. Når noen gir oss en bunad, så gjør de ikke det fordi vi skal selge den til lavest mulig pris. Dette jobber vi med hele tiden, og det krever kompetanse. Noen ganger bommer vi, men det aller meste er riktig priset. Vi har priser som starter på 39 kroner, så vi har noe for alle.

Hun tror også mange blander de ulike rollene til Fretex og Frelsesarmeen.

– Folk fra ulike avdelinger i Frelsesarmeens sosialarbeid får komme og hente klær fra sorteringsanleggene. Men vi deler ikke ut klær direkte fra butikkene. Fretex jobber etter ressurspyramiden, der tankegangen er at alt som kan gjenbrukes, skal gjenbrukes. På et tidspunkt sa Fretex at de også tok imot ødelagte varer. De var ikke forberedt på den enorme mengden med ødelagte klær som strømmet inn. Det var også mangel på aktører som kunne nyttiggjøre seg produktene. Fretex har dermed påtatt seg en kostnad som ikke hører hjemme hos dem.

– Vi jobber med ulike selskaper for å finne løsninger. Fremdeles tar vi imot alt folk gir oss, men vi ønsker oss varer som er rene, hele og tørre, og gjerne av god kvalitet. Jo høyere kvalitet det er på det som leveres inn, jo høyere kvalitet er det på varene som selges.

Kristin Hareide med kort sveis og blå denim skjorte, smilende foran en grå murvegg
I flere år jobbet hun for anerkjente selskaper innen mote og kosmetikk, som Lancôme i Paris, Ralph Lauren Perfumes og Coach i New York, før reisen gikk tilbake til Oslo og Christian Dior Parfums. De siste fem årene har hun vært kjedeleder i Fretex Miljø.

Spennende endringer

Gjenbruksmarkedet er i stor vekst, både på nett og i butikk, likevel kjøper folk veldig mye nytt.

– Det er mange som tror at å gi til Fretex bøter på det faktum at man stadig kjøper noe nytt. Man må jo heller kjøpe mindre nytt og erstatte det man leverer inn til Fretex med noe annet som er brukt, sier Kristin.

Fretex jobber på mange fronter for å synliggjøre hvor mange fine, brukte alternativer som finnes. Derfor er Fretex blitt veldig synlig i motemagasinene.

– Vi prøver å inspirere dem til å inkludere Fretex når de presenterer nye kolleksjoner og trender. Samtidig jobber vi med å nå ut til nye målgrupper.

For mens enkelte kunder elsker å gå på skattejakt i fullstappede bruktbutikker, viser nye kundeundersøkelser at flertallet av ungdommene ønsker seg Fretex-butikker som ligner mer på vanlige butikker og ikke er for tettpakket. Kristin røper at det derfor jobbes med et nytt butikkonsept som lanseres til høsten. I tillegg kommer det en ny reklamekampanje før sommeren. Kjedelederens fem år i Fretex har så langt bydd på både gleder og utfordringer.

– Å få utvikle Fretex-butikkene har vært en spennende reise. Det har også vært krevende, spesielt når vi må legge ned virksomheter. Men likevel er det så mye positivt ute i butikkene og på tekstilsorteringen! Det gjør jobben spennende. ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER