Godt sagt, godt sunget

Idet vi nærmer oss påskeuka, møter vi Vidar Kristensen, mannen bak salmen Jeg har en venn som har gitt sitt liv.

Han var 21 år da han oppsummerte innholdet i den kristne påsken på denne måten:

Jeg har en venn som har gitt sitt liv for at jeg skal få leve.
Det finnes intet alternativ,
det nytter ikke å streve.

Fordi jeg lever så milevidt
i fra Guds vilje med livet mitt, fikk jeg dommen, slik lød den: Du skal dømmes til døden!

– Og så kan sitatet absolutt ikke stoppe der! understreker en bestemt salmedikter.

Han har hørt historier om at noen nøyde seg med å synge det første verset, men det går ikke! Det er helheten, etter også å ha sunget andre og tredje vers, som forteller og forklarer hva som ble nytt gjennom påsken:

Denne dommen er absolutt,
og jeg kan ikke anke.
Men når jeg innser at alt er slutt, har Gud en frelsende tanke:
Til jorden sender Han Jesus som tar på seg både min skyld og dom, og når han drepes uskyldig,
blir min dødsdom ugyldig.

Tenk, jeg skal ikke dø fordi Jesus døde i stedet!
Min angst for døden er nå forbi, den er byttet med glede.
Ja, Jesus hjelp meg å klart forstå at det livet jeg lever nå,
det er ditt liv alene,
det er deg jeg skal tjene.

De tre versene dukker ofte opp, for de fins i flesteparten av de om lag 80 salme- og sangbøkene hvor Vidar Kristensen er representert, og også i Frelsesarmeens sangbok.

Tekstforfatteren husker godt hvordan sangen ble til.

Oppdaget hva troen handler om

– Vi må først tilbake til 1965, forteller han.

– Da var jeg 15 år og deltaker på en kristen ungdomsleir.

Der kunne vi ta merker ved å løpe 60 meter, kaste med liten ball og kunne et vers av en salme.

En annen utfordring var å lære et bibelvers utenat. Det var fra det andre brevet til korinterne, kapittel 5 og versene 14 og 15.

Vidar smiler godt 59 år senere og siterer på strak arm: «Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem».

– For å klare å lære meg dette, måtte jeg prøve å forstå det som egentlig står der. Jeg tok det ledd for ledd. Da fikk jeg en innsikt som jeg ikke hadde hatt før. Det gikk opp for meg at hvis Jesus døde for alle, så var det også for meg. Og grunnen var at jeg ikke skulle leve for meg selv, men for ham som døde og sto opp.

Så skulle det gå noen år før dirigenten av koret Youngspiration, Halvdan Aas, kom til den unge Vidar med en utfordring. Han ville gjerne ha en ny tekst til en gammel, svensk folketone som Cornelis Vreeswijk tidligere hadde skrevet en tekst til.

Temaet i Vidars tekst var ganske annerledes, og har betydd mye for mange mennesker. Slik han selv fikk en innsikt som staket ut kursen for livet, har teksten hans hjulpet mange til å forstå hva kristendommen handler om. Kan en teolog og salmedikter ønske seg mer?

Bordvers i eliteserien

Blant hans aller mest kjente tekster, finner vi et bordvers som på typisk Vidar-vis er dypt og innsiktsfullt i all sin enkelhet. Det synges overalt, fra barnehager til eliteserielag i fotball. Helt sant! Når KFUM-kameratene, som nå i eliteserien, skal spise sammen, synger de det som barna kaller «Jordbærsangen»:

Herre, din jord bærer mat nok for alle.
Takk for den delen du vil vi skal ha.
Lær oss å dekke et langbord i verden
som alle kan reise seg mette fra.

– Historien til denne sangen er også fra en leir, men den gangen var jeg en av lederne sammen med Kristin Solli Schøien, forteller Vidar.

– Skal vi ikke lage et bordvers til i morgen, sa hun og la til at ordet langbord burde være med i teksten. Dermed forfattet jeg teksten, og hun lagde melodien. Så skrev vi den på en svær gråpapirrull og hengte den opp i spisesalen.

Teksten har, som så mange av Vidar Kristensens sanger og salmer, fått egne vinger å fly med, og Vidar har hatt morsomme opplevelser når han har møtt den igjen på uventede steder.

– En gang gikk jeg forbi Frelsesarmeens kafé på Majorstua og fikk se at teksten var skrevet på vinduet. Men det var enda mer overraskende å høre sangen langt ute i bushen i Etiopia. En misjonærfamilie fra Danmark som bodde der, brukte bordverset på dansk. Noen ganger kan tekster leve lenge og bli mer aktuelle enn man skulle ønske. Den lille bordbønnen treffer oss i en tid hvor vi har økt bevissthet om å unngå matsvinn og å fordele godene på en mer rettferdig måte.

– Det er riktig, nikker Vidar.

– Vi takker ikke for det vi har ranet til oss. Vi setter oss til bords med påminnelsen om å dele.

Teologen i Vidar kommer fram når han minner om at sangen også har et takkevers. Det bringer oss helt tilbake til Bibelens første blader hvor vi kan lese at alt var ment å være godt fra Guds side.

Herre, vi reiser oss mette fra bordet. Takk for de kreftene vår kropp har fått. Nye skal sitte ved bordet og spise.
Hvis du får fordele, har alle nok.

– Det var aldri meningen at noen skulle sulte mens andre var overmette, slår han tydelig fast.

Peters nøkler er Guds ord

Blant salmene i Frelsesarmeens sangbok finner vi også Der det nye livet lever, signert av samme Vidar Kristensen. Vi benytter anledningen til å la opphavsmannen gi oss litt bakgrunnskunnskap om teksten. Slik begynner den:

Der det nye livet lever, der tar ingen veier slutt
Alle hindringer og grenser har et nysatt fotspor brutt ...

– Jeg skriver for det meste på bestilling, og slik var det med denne, også. Dette er sluttsangen i en musikal om Peter. Vi er jo vant til å se Peter med nøklene på malerier og som skulpturer, men da jeg jobbet med dette, hørte jeg en tolkning som var ny for meg. Nøkkelmakten som Peter fikk, var knyttet til Guds ord. Det er Guds ord som kan åpne himmeldøren.

Slik som Peter og Johannes og Maria gjorde før da de delte ut sin glede, skal vi gå fra dør til dør. Og når ordets nøkler åpner en lukket hjertegrind, går vi et skritt til siden slik at Jesus slipper inn.

Med Guds ord mener Vidar Bibelen. Han ser fortsatt en stor verdi i at folk åpner den gamle boka som de kanskje har stående i hylla.

– Fordi det er den beste kilden til kunnskap om Gud, om Jesus. Vi har ikke mer troverdige kilder om hvem Jesus er og hva han har gjort, enn evangeliene.

Vidar Kristensen lener seg fram i stolen og blir ivrig når han snakker om de fire første bøkene i Det nye testamentet.

– Det som fortelles i evangeliene, er enten direkte fra øyenvitner, eller fra noen som kjente øyenvitnene. Vi er altså i høyden to ledd fra dem som var sammen med Jesus, som så det han gjorde og hørte det han sa. Nærmere kommer vi ikke!

Han ser definitivt verdien av det som kommer etterpå også, men han reklamerer ikke like uforbeholdent.

– Lenger ut i Det nye testamentet har vi alle brevene fra Paulus. Han skrev ofte til konkrete menigheter og gav råd og veiledning og undervisning inn i deres aktuelle situasjon. Det gjør at ikke alt er like relevant alle andre steder, i hvert fall ikke like relevant som evangeliene.

Den ivrige teologen røper med dette at han har forståelse for Paulus sine pedagogiske metoder. Det er ikke til å undres over, for Vidar Kristensen er litt av en pedagog selv. Det viser tekstene hans, og det viser historien hans.

Religion og kristendom i skolen

Blant en rekke bøker han har skrevet, finner vi to læreverk i kristendomskunnskap og ett i KRL-faget for ungdomstrinnet, i tillegg til flere bøker til kirkelig trosopplæring.

– Hva tenker du om at det ikke blir sunget salmer i skolen i dag?

– Det er generelt stor frykt blant lærere og skoleledere for å gjøre noe som kan tolkes som forkynnende. Etter læreplanen skal elevene få ganske mye kunnskap om religioner og mest om kristendom, men så spørs det i hvilken grad lærerne følger læreplanen, da.

Når Vidar tenker tilbake på sin tid som lærebokforfatter, kommer han på en funfact, eller et «artigfaktum» for å si det på norsk.

– Jeg har faktisk oversatt buddhistiske sanger til norsk, smiler han.

– Da KRL-faget kom, sto det i læreplanen at elevene skulle lære sanger fra ulike religioner. Men det var ikke alle religioner som hadde sanger, og spesielt ikke på norsk. Da fant lederen av Buddhistforbundet ut at den vietnamesiske retningen brukte sanger. De ble oversatt ord for ord for Vidar, slik at han kunne gjendikte dem til norsk.

– I tillegg oversatte jeg mange jødiske sanger fra hebraisk. Disse ble spilt inn på CD sammen med buddhistiske og kristne sanger.

– Hvordan var det da du selv gikk på skolen? Pugget dere salmer?

– Nei, vi pugget ikke, men vi sang salmer. Og ved å synge dem mange ganger, så lærte man dem jo utenat til slutt. Jeg likte det. Da jeg skulle konfirmeres, gikk jeg gjennom hele salmeboka – ikke fordi vi skulle det, men fordi jeg syntes det var interessant.

– Har du en favorittsalme?

– Å, det varierer fra dag til dag hvilken sang eller salme jeg går og synger på. Men det er én jeg stadig kommer tilbake til, og det er Se, solens skjønne lys og prakt. Salmedikterens favoritt viser seg å være helt fra 1686 og skrevet av Christian Schriver. Den begynner slik:

Se, solens skjønne lys og prakt
har ført sitt løp til ende.
Seg verden har til hvile lagt
tenk, sjel, hva deg mon hende!
Tred frem for himlens port,
kast all bekymring bort,
la dine øyne, hu og sinn
på Jesus være rettet inn!

– Skrevet for 338 år siden! Gode salmer tåler tydeligvis tidens mange tenner, avslutter han.