Håp i ei gryte

På Velferdssenteret til Frelsesarmeen i Bergen deler de ut mat og pakker til rundt 800 mottakere før jul.

– Vi ser en økning hvert år, og det er alle typer mennesker som kommer, forteller daglig leder Ruth Eitrheim.

Gjennom samtaler med den enkelte får de vite om mange skjebner.

Les mer om Krigsropet her

– Det skjer noe når julen nærmer seg, alt blir forsterket, sier hun.

Det er godt å kunne utgjøre en forskjell for noen. Ruth Eitrheim tok med seg barnet sitt på babysang i Frelsesarmeen i Ladegårdsgaten i Bergen i 1998.

– Slik kom jeg inn, og siden kom jeg aldri ut igjen, smiler hun.

Etter hvert ble hun tilhørig, og i 2016 begynte hun å arbeide på kontoret til Frelsesarmeens nærmiljøkirke. Fra 2020 har hun vært leder på Velferdssenteret, og trives godt med det.

– Troen hjelper når man snakker med folk som har det vanskelig, det å vite at det er noe mer, sier hun.

Hjelp gjennom hele året

Frelsesarmeen i Bergen har mange gode støttespillere. I 2020 fikk for eksempel Bergen Sentrum korps (nærmiljøkirke) 70 000 kr av Gjensidige, som ble til hjelp og oppfølging av 13 lavinntektsfamilier som Frelsesarmeen har kontakt med gjennom hele året. Pengene ble til både julegaver, klær og aktiviteter. I tillegg ble det arrangert to opplevelsesdager, én for barn og én for ungdommer. Gjensidige gav også 21 000 kr som ble spesielt øremerket til gaver, hjelp og aktiviteter for 30 større barn og tenåringer som Frelsesarmeen har fått kjennskap til gjennom året.

Frelsesarmeen i Bergen har også en ung gutt, Sander, som ivrig støttespiller. Han samler inn penger og kjøper leker som han gir til Frelsesarmeens juleutdeling. I fjor fikk han inn 53 000 kr! Bak en halvvegg på Velferdssenteret står presangene i kø for å glede mange barn til jul.

– Jeg kjente meg som en jentunge da jeg satte dem opp, sier Ann Christin Eitrheim, en av de frivillige.

De som ber om gaver til barn under 18 år, må vise bostedsattest. Under juleutdelingen får de presanger, pinnekjøtt med tilbehør, annen god julemat, klementiner og julestrømpe – rett og slett det lille ekstra som skaper jul. En del av mottagerne er flyktninger som ikke spiser pinnekjøtt, og de får da annen mat som egner seg bedre.

Det er koselig julestemning med juletre, stjerner og annen pynt på Velferdssenteret. Fryseren er full, hyllene bugner av tørrvarer, kaffen koker og klementinene dufter jul. Det er klart for utdeling. Et ungt par med barnevogn dukker opp og får klær og teppe til babyen. De forteller at de er fra Spania, og når de får et «Feliz Navidad», god jul, stråler de over hele ansiktet.

Gryta koker fortsatt

– Frelsesarmeen i Bergen har seks julegryter fordelt rundt i byen, forteller lederen for Frelsesarmeens nærmiljøkirke i Ladegården, major Paul William Marti, som nettopp kommer fra julegrytevakt.

I julegrytene i Bergen kommer det inn rundt 1 million kroner i penger, og øvrige gaver for rundt 500 000. Dette går til forskjellige sosiale formål, som ved, klær og annen praktisk hjelp. Ferie- og inkluderingstiltak for barn og barnefamilier gjennom hele året, er også viktig. Det å hjelpe fattige familier til å få sommerferie, er et veldig populært tiltak som det er ventelister på. Noe av julegrytepengene går til å kjøpe inn mat til Velferdssenteret, som også får mat fra Matsentralen og noe fra Meny og Rema 1000. Velferdssenteret til Frelsesarmeen har over 3000 besøkende i løpet av et år.

Da korona-nedstengningen kom i mars 2020, begynte Frelsesarmeen i Bergen med oppsøkende virksomhet. Sammen med Gatesykepleien delte de ut matpakker to ganger i uka. Det ble noen tusen matpakker gjennom den tøffeste lock down-tida. Velferdssenteret arrangerer også middag en lørdag i måneden, og nyttårsmiddag.

Et annet bilde på julen

Det kryr av gode hjelpere under den travle, hyggelige, hektiske juleutdelingen. Over alt er det hjelpende hender og smilende ansikter.

– Det er dette som er jul! erklærer Ann Christin, som har vært frivillig på Velferdssenteret i fem år.

Hun synes det er vondt at så mange trenger hjelp, samtidig er det godt å kunne gjøre en forskjell for noen.

– Jeg møter mer genuin takknemlighet her enn andre steder. Det er så lite som skal til, sier hun.

Ann Christin har opplevd at brukere har kastet seg rundt halsen på henne og grått. Hun har delt ut hundrevis av klemmer. For det betyr noe for noen å få en klem.

– Dette er ekte, og gir et annet bilde på julen, sier hun.

Carina Wassberg har nettopp begynt som frivillig. Hun gleder seg til hver dag.

– Det er veldig mye koselige folk. Dette er givende, sier hun.

Erling Trana er soldat i Ladegården. Mens noen nærmest blir «født inn i Frelsesarmeen», ble han «giftet inn i den». Han hadde «alltid vært en kristen» og gikk i Indremisjonen tidligere. Men kjæresten gikk i Frelsesarmeen, og de var enige om «å gå samme sted» når de giftet seg. Nå har han vært soldat i 16 år og ansatt på Velferdssenteret i ett og et halvt år.

– Mange av de som går her er kristne og snakker med oss om troen, sier Erling. Han understreker også hvor glade og takknemlige mange er for hjelpen.

På bakrommet møter vi Eva Iden. Hun pakker poser med matvarer. I om lag fem år har hun vært her en dag i uken.

– Det er fint å ha noe meningsfylt å gjøre når en er pensjonist, sier hun.

En mann som har gått fast på senteret i mange år, dukker opp.

– Dette er et glimrende tilbud, sier han.

Han er rusavhengig, og julen skal han bruke til å legge seg inn på en klinikk. Målet er å se igjen barna sine, som han ikke har sett på ti år. Linda tar gjerne imot en kopp kaffe.

– Det er et bønnesvar å få hjelp, sier hun.

Hun går bare her av og til, når lønnen ikke strekker til. Hun vil helst ikke ta fra de som ikke har noe.

– Herren ser etter slike varme hender som strekkes ut her. Gud kan gjøre mirakler, sier hun, og understreker at hun feirer Jesus-jul og ikke nisse-jul.

De gode hjelperne

«Frelsesarmeen vil vi støtte». «Dere gjør så mye godt». Dette er ord som julegrytevaktene stadig får høre. De tar imot med et smil og et «Gud velsigne deg» tilbake. Frelsesarmeen i Bergen har julegryter på de største senterne og torgene. Toril Nelson har stått på Øyrane torg i Arna øst for Bergen en del år, og forteller at folk er blide og fornøyde når de kommer bort for å gi i Julegryta. Hun har aldri opplevd noe negativt. Camilla Myklebust, som er tilhørig Frelsesarmeen i Bergen Sentrum, har stått grytevakt på Lagunen storsenter i fire år.

– Det er så koselig. Jeg blir kjent med masse folk. Folk er positive og smilende, og et år fikk jeg til og med en rose!

Jon Bendik Helmersen har også meldt seg til tjeneste ved Julegryta i dag. Han har stått grytevakt i 16 år.

– Jeg kommer i kontakt med så mange veldig kjekke folk, stråler han, og synes det gir en solid dose oppmuntring å prate med folk.

Det å stå vakt ved Julegryta, gir rikelig anledning til det.

– Det er helt topp. Gleden blir større når den blir delt, sier han.

Jon Bendik er opprinnelig fra Haugesund, men har gjort bergenser av seg.

– Jeg har til og med fått den sykdommen som bergensere har, og som gjør som at vi ikke kan svømme under vann. Vi holder nemlig aldri munnen igjen, ler han – som alltid med glimt i øyet og en kjapp replikk på lur.

Men slik har det ikke alltid vært. Etter å ha hatt en vanskelig periode, bestemte han seg for å gjøre noe positivt resten av livet.

– Da var Frelsesarmeen et naturlig valg!

Jon Bendik har vært soldat i Bergen Sentrum korps siden 1994. Gjennom utfordrende faser av livet har han opplevd at troen holder og bærer. Det er en takknemlig mann som står ved Julegryta i år. I fjor høst fikk han kreft, «en svært farlig type». Takket være at kona maste, gikk han til legen. Operasjonen var vellykket. Det gikk bra.

– Da jeg våknet på intensivavdelingen, stod det en sykepleier ved senga mi med navnet Angeline Santos – det betyr engel og helgen. Var jeg på Haukeland eller i himmelen? undret jeg meg på. Men jeg tok det som en oppmuntring fra Gud, smiler han.

– Jeg var ikke redd for å dø, og jeg kjente virkelig at Jesus var med meg hele tiden. Nå er han helt frisk, og gleder seg over timene ved Julegryta.

– Slik som jeg prater med deg nå, snakker jeg med folk som kommer til Julegryta, forteller han.

Det betyr at han veksler mellom en unik blanding av lune vitser, underfundige gåter – og å snakke om Jesus. Det er Jon Bendik i et nøtteskall. Men han vil understreke at det aller viktigste er å formidle Jesu kjærlighet.

– Vi må være glad-kristne, så folk får lyst til å ha det vi har!