Hjelp til romfolk i Ukraina
Mange av Ukrainas romfolk var allerede fattige før krigen. I tillegg blir de ofte oversett når nødhjelp fordeles. Med midler blant annet fra norske givere, sørger Frelsesarmeen nå for hjelp til mange romfamilier.
«Maria» husker livet i Kyiv slik det var for halvannet år siden, før krigen brøt ut. Da livnærte hun seg ved å selge blomster til folk i gatene.
Men da bombingen i området hun bodde ble for farlig, ble hun tvunget til å forlate hjemmet sitt. Sammen med mannen og sønnen, reiste hun 77 mil til Zakarpattia Oblast vest i Ukraina.
Dette er så langt hun kan komme uten å krysse grensen til andre land. Hun har ikke pass eller identifikasjonspapirer, og kan dermed ikke reise ut av det krigsrammede landet.
«Maria» er fra en ungarsktalende gruppe av romfolk i Ukraina. Nå er hun én av de 5,35 millioner menneskene som er internt fordrevet i landet etter Russlands invasjon.
Husly i et lagerrom
Krigen er brutal, og som i de fleste andre kriser, rammes de fattigste ekstra hardt.
8,1 millioner mennesker har måttet flykte fra Ukraina til andre land etter at krigen brøt ut. Men det er ikke alle som har økonomi til å komme seg til utlandet.
De må isteden prøve å finne tryggere steder å oppholde seg inne i Ukraina. Noen blir også værende i de farligste områdene av ulike grunner, for eksempel hensynet til familie som ikke kan eller vil flykte.
Ekspertisen er i nærområdet og fra Norge bidrar vi både med penger og kvalitetssikring.– Trond David Tvedt, rådgiver, Frelsesarmeens seksjon for internasjonal utvikling
«Maria» bor nå sammen med mannen og sønnen i et lagerrom i en kirke, som de får bo i gratis. Menigheten her er som dem ungarsktalende romfolk.
De har lite å tilby flyktningene materielt sett, men de er et sammensveiset fellesskap og hjelper så mye de kan. Kirkens lagerrom er tørt, og tryggere enn familiens utbombede hjem i Kyiv.
Frelsesarmeen driver arbeid for romfolk i flere land i området. I Ungarn har Frelsesarmeen inngått et samarbeid med en pinsemenighet i Budapest for å hjelpe romfolk i Ukraina.
De driver et prosjekt for å frakte mat, tepper og klær over grensa til Ukraina, til 18 kirker som tilbyr husrom og hjelp til familier.
Ikke alle er internt fordrevne slik som «Maria» og familien. Også familier som bor i området har fått det vanskeligere.
Mange romfolk livnærer seg med strøjobber. Men krigen har gjort at det er svært få slike jobber å finne, noe som har drevet mange familier enda lengre ned i fattigdom.
I tillegg ble romfolk diskriminert allerede før krigen, her som i de fleste andre land, og de havner ofte nederst på prioriteringslista for hjelpearbeid generelt.
Hjelp til 350 familier
Prosjektet støttes av blant andre Frelsesarmeen i Norge, med midler fra norske givere. Etter at krigen brøt ut i fjor, hadde Frelsesarmeen en innsamlingsaksjon til hjelpearbeid i området.
Disse midlene fordeles til tiltak i Ukraina og arbeid for flyktninger i nabolandene. Arbeidet for romfolk er ett av prosjektene som støttes.
Hver dag leker 50 ivrige barn utenfor mens maten tilberedes. Når de får beskjed om at maten er klar, er de raskt på plass ved bordene. Her står varm kylling, poteter og grønnsaker klart.
Når de er mette, ber noen av barna om å få litt mer så de kan ta med mat til andre familiemedlemmer.
Andre går rundt og samler inn kyllingbein som har blitt liggende etter måltidet. Disse putter de i lomma og tar med hjem så familien kan koke kraft på dem.
– Ekspertisen er i nærområdet og fra Norge bidrar vi både med penger og kvalitetssikring. Arbeidet drives av Frelsesarmeen i Ungarn, fordi mange romfolk som bor helt vest i Ukraina snakker ungarsk, sier rådgiver i seksjon for internasjonal utvikling, Trond David Tvedt.
Han kan fortelle at 1750 personer i 350 familier nå får hjelp gjennom dette prosjektet.
En av dem som får hjelp gjennom prosjektet, er «Andreea». Hun tar daglig med seg sine to små døtre til ett av stedene som tilbyr barnefamilier et varmt og næringsrikt måltid.
– Noen ganger er dette det eneste vi spiser i løpet av dagen, forteller hun.
Det er sterke og rørende glimt, som forteller tydelig om fattigdommen i en krevende hverdag.
Ønsker langsiktig arbeid
Dette er et nødhjelpsprosjekt som møter de umiddelbare behovene, som mat og klær.
I tillegg får familiene åndelig og psykososial hjelp dersom de ønsker det. Mange har opplevd traumatiske ting, og trenger hjelp til å bearbeide opplevelsene.
Trond David forteller at det også er et ønske fra Frelsesarmeen i området om å gjøre prosjektet mer langsiktig, og blant annet hjelpe familiene med å skaffe seg en stabil og trygg inntekt.
Dette er for å gjøre dem mindre avhengige av å skaffe seg jobb fra dag til dag.
– Dette er ikke vedtatt, men det er noe som vil bli diskutert framover, sier Trond David.
Dette prosjektet er en del av et omfattende hjelpearbeid Frelsesarmeen driver i samarbeid med andre organisasjoner.
Per utgangen av august har det blant annet blitt distribuert over 100.000 pakker med mat og rundt 75.000 personer har fått utdelt sett med hygieneartikler.
Nærmere 8000 personer har fått tak over hodet hos Frelsesarmeen ulike steder.
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde, men den lilla seddelen "hans" havner fortsatt i Julegryta.
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.