Inntar den digitale slagmarken

– For oss er dette en gyllen mulighet til å komme inn på en arena hvor vi tidligere aldri har vært, sier kaptein Andreas Welander og smiler.

Denne onsdagskvelden har han samlet en liten gruppe mennesker som er med i et av Frelsesarmeens ferskeste fellesskap: FA Groruddalen

– Genesis har nylig sett dagens lys og er Armeens pionérprosjekt innen e-sport.

For noen lesere kan det kanskje være nyttig med en kort innføring i hva e-sport innebærer. E-sport er videospill i konkurranseform, ofte spilt over internett, slik at de som deltar kan møtes i en felles digital verden, uansett hvor på kloden de befinner seg. Spillerne på det aller høyeste nivået kan bli profesjonelle og leve av dette, på samme måte som andre idrettsutøvere. I dag har sporten vokst til et nivå som gjør at flere land, blant andre Norge, viser konkurransene på de nasjonale TV-kanalene. Dermed var nylig også TV2-sporten på besøk for å lage innslag om e-sportsatsningen til Frelsesarmeen Groruddalen. Spillet Counter- Strike har blitt spilt siden e-sportens begynnelse, og det er også i dette spillet Frelsesarmeen i Groruddalen nå vil stille et lag. I denne fiktive verden kjemper to lag mot hverandre, det ene i form av spesialstyrker, det andre som terrorister. Det er kanskje en fremmed tanke at Frelsesarmeen skal involvere seg i dette, men Welander er sikker på at målet helliger middelet.

– Frelsesarmeen er kjent for å ta kontakt med undergrunnsmiljøene, sier han.

Her kan du lese mer om Krigsropet

Hjelp fra høyeste nivå

Interessen for dataspill blant unge har lenge vært utbredt, også i Frelsesarmeen. Men det kan være en kostbar hobby om man ønsker å konkurrere mot de beste.

– Datamaskiner til gaming er dyre, så det er ikke alle som har råd til å dette. Derfor søkte vi Sparebankstiftelsen om midler til åtte maskiner, noe vi fikk. Med dette ønsker vi også å ha et tilbud for ungdom i Groruddalen som ikke har eget utstyr, forteller Tonje Ringvold i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

Under et seminar om bruk av e-sport i ungdomsarbeid, hørte Ringvold et innlegg fra personer tilknyttet den nordiske e-sport-organisasjonen, Nordavind. En liten stund senere fikk hun og Welander ideen om å danne et eget lag i regi av FAbU. De tok igjen kontakt med Nordavind, og samtalen bar frukter. I dag får Frelsesarmeens nyoppstartede lag lov til å benytte seg av Nordavinds logo, med innslag av Frelsesarmeens eget skjold.

– En av deres tidligere storspillere hjelper oss, sier Welander og forteller at Thomas «Vertigo» Andresen tilbyr coaching til laget hver onsdagskveld.

– Det er som om Kjetil Rekdal eller John Arne Riise skulle trent et av fotballagene våre. Det løfter det hele opp på et nytt nivå, sier han stolt.

Thomas Andresen vet nemlig hva som skal til for å lykkes, ettersom han i tre år, i slutten av tenårene, var profesjonell e-sporter.

– Vi var tidlig ute med e-sport i Norge, forteller den nå 29 år gamle mannen som har spilt turneringer i Sør-Korea og USA, og som i 2009 kunne innkassere en 4. plass i VM.

På den tiden var det fortsatt ikke mulig å leve av dataspilling, og i 2010 ga han seg for å ta fagbrev og begynne som IT- konsulent. Litt spilling har det likevel blitt, og de siste årene har han igjen spilt for Nordavind. Inntil nylig. Selv sier han at det var tilfeldigheter som førte til at han nå lærer opp de unge, håpefulle på Haugenstua.

– Jeg var kaptein for det norske Nordavind-laget i vårsesongen, men merket at jeg ikke hadde tid til å drive med det lenger. Men da lederen i Nordavind spurte om jeg kunne tenke meg å stille opp på dette, passet det egentlig perfekt – også fordi jeg bor i området selv. Jeg er fortsatt interessert i gaming, og jeg har mye å lære bort, forteller han.

Overrasket over Frelsesarmeen

Denne onsdagskvelden starter med en samling rundt middagsbordet i kårboligen på Stig gård, midt blant betongblokkene på Haugenstua. Andreas serverer suppe i pappkrus, og han er svært nøye med å overholde smittevernreglene. Rundt bordet går praten fritt om hva som foregår i e-sportverdenen. Når kroppene etter hvert har fått den energien som skal til for å levere på øverste nivå, flytter gjengen seg en etasje opp og samler seg rundt en storskjerm for dagens leksjon. At den tidligere proff-spilleren har mye å komme med, blir tydelig når maskinen han sitter ved kobles opp mot storskjermen. «Vertigo» forklarer hvordan man best kan manøvrere seg gjennom forskjellige nøkkelområder på banene de skal spille igjennom senere. Han bruker god tid på å vise, og svarer velvillig på spørsmål underveis. Det er lett å merke at dette er kunnskap som de fremmøtte ser på som nyttig lærdom. Kevin Meradi (19) er glad for å kunne være en del av gruppen, og for å kunne spille med skikkelig utstyr. Det er bare fire år siden han begynte med gaming, og frem til nå har han benyttet en maskin som er mer skapt for lette kontoroppgaver enn for krevende spill.

– Jeg har spilt på en laptop, forteller han, og det blir tydelig at noen av de resultatene han har oppnådd i spillverden på begrenset utstyr kan sammenlignes med at Marit Bjørgen skulle vunnet sine titler på gamle treski.

– Jeg lette rundt på nettet og så plutselig en annonse om at Frelsesarmeen Genesis søkte spillere, og siden jeg bor her, tenkte jeg at det var en perfekt mulighet. Jeg hadde hørt om Frelsesarmeen før, men ante ikke at de drev med e-sport. Så jeg ble litt sjokkert – og veldig glad, sier han og haster tilbake til datamaskinen og laget sitt.

I morgen venter den første offisielle matchen, så da gjelder det å bruke treningstiden godt.

Fokus på relasjoner

Til de som måtte være skeptiske til at Frelsesarmeen skal satse på dette området, i en digital verden som omhandler krig og konflikt, har Andreas Welander overbevisende argumenter.

– Vi vil løfte gamingen ut av gutterommet og vise frem de positive opplevelsene. Ungdommene får kjenne på å være en del av et lag. De skaper relasjoner med lagkameratene sine også utenfor spillet. Dessuten er det noen lekser i dette man kan ta med seg til andre deler av livet: hardt arbeid og lagarbeid. Vi kunne startet en speidergruppe, men jeg er ikke sikker på at like mange ville blitt med på det.

En onsdag i måneden skal det dessuten arrangeres bibelgrupppe rett etter spilltreningen, forteller han.

– Alt vi gjør nå, handler om å komme i kontakt med folk. Så er håpet at vi skaper et så godt miljø at folk vil bli her, og at det kan være helt naturlig for dem å bli med på bibelgruppa også. Vi har laget en liten vei de kan gå, og så håper vi at de blir interessert.

– Men hva gjør dere om interessen blir så stor at det ikke er nok maskiner til alle?

– Da åpner vi opp flere kvelder i uka, sier han med den største selvfølgelighet.

Og når alt kommer til alt, så er det kanskje ikke så rart at en kirke som Frelsesarmeen, som i alle år har benyttet seg av militære ord og uttrykk, og som med sine hjelpemannskaper har vært til stede under mange kriger, også gjør seg gjeldende på den digitale slagmarken.