Juleønsketreet

På Skaperverket i Tønsberg høres summingen av småprat fra folk som koser seg med dagens kaffe og nystekte vafler. Inne i kafeen står et juletre pyntet med håndskrevne lapper. Det er julegaveønsker fra familier som ikke har råd til å kjøpe egne gaver til barna sine. Under treet er det flere poser fylt med både myke og harde pakker. Noen små, noen store. Det er folk i byen som har kjøpt gavene og lagt dem der.

Les mer om Krigsropet her

– Se her! Noen mennesker er veldig generøse, sier Marianne Nybo, avdelingsleder for Skaperverket, og graver frem en stor og myk bamse.

– Barnet som får denne til jul, kommer til å bli så glad!

De som gir

Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at barn i lavinntektshusholdninger i Tønsberg kommune er på 12 prosent. 2,2 prosent av personer mellom 15 og 74 år står uten jobb. Det er høy arbeidsledighet sammenlignet med hele landet, som er 1,6 prosent. For fjerde år på rad henger juleønsker fra barn og unge på treet og venter på å bli valgt. Én etter én blir lapper plukket av folk som vil bidra. Foreldrene kan skrive tre alternativer til hva barnet ønsker seg. Noen givere velger å kjøpe alt på listen.

– Hvem er de som plukker lapper fra treet?

– Det er alle typer mennesker, i alle aldre. Tilfeldige kunder i kafeen og folk som vet at treet står her, sier Marianne. Hun forteller at hun har observert flere foreldre komme inn med barna sine, og ber dem velge seg en lapp hver.

– Jeg synes det er så flott at barn lærer det å gi, tidlig i livet. De får en oppgave der de må tenke på noen andre enn seg selv, og finne noe de tror personen vil like.

Julegaveønskene varierer. De fleste skriver ned essensielle ting som sokker, lue og klær, mens noen barn ønsker seg Lego eller en dukke. Tenåringene ønsker seg gjerne gavekort på klær, eller elektronikk.

– I fjor ble treet helt tømt for ønsker. Jeg tror folk liker følelsen av at de gir til sine egne, til «naboen sin». Da har man gitt til noen i byen som ikke har det så bra. Det er en veldig fin ting, og en populær ting! Mange kommer inn og spør når gavetreet kommer opp, så det er hyggelig, sier Marianne.

En gang om dagen samler hun alle gavene som har kommet inn. De blir de hentet og tatt med til Frelsesarmeens nærmiljøkirke, der kaptein Monica Ellingsen, tar dem imot.

Julenissens gaveverksted

Storsalen hos Frelsesarmeen er gjort om til et slags nisseverksted. Her organiseres og fordeles alle gavene som kommer inn. Det er satt opp rader med langbord, fylt med alle slags fine ting. Hjemmestrikkede gensere, luer, votter og sokker. Leker, dukker, bamser, ullundertøy, leker, elektronikk, tøfler, såper, kremer og parfymer. På gulvet er det haugevis av donerte gaver fra forskjellige bedrifter. Gavepapir ligger strødd på gulvet. Alle gaver som kommer inn ferdigpakket, må åpnes og sjekkes. Monica titter frem bak en av haugene med gaver.

– Hva med dette til jente 11 år?

Hun viser frem et par enhjørning-tøfler og et headset.

– Ja, det er en fin gave, bekrefter Cecilie Børnich, ansatt i Frelsesarmeen.

Selv holder hun i to ulike gensere, og lurer på hvilken av dem en gutt på fem år vil like best. De jobber seg gjennom listen med ønsker, og gjør så godt de kan for at alle skal få i hvert fall noe av det de har ønsket seg. Det de har fått av småting av bedriftene, gjør at de kan gi litt ekstra til folk. Familiene som ber om hjelp med julegaver er helt anonymiserte. Alle søknader får et tall, der samme tall blir skrevet i hjørnet på lappen med gaveønsker. Slik kan de finne riktig julegave til riktig barn.

– Nå er vi på lapp 284. I år er det nærmere 80 familier som har bedt om hjelp fra Frelsesarmeen. Vi merker at behovet har økt i år, sier Monica.

Ikke glem ungdommene!

År etter år har folk lagt fra seg gaver ved julegrytene rundt om i byen. Ofte var det gaver til små barn, som Lego og andre småtterier. Monica forteller at hun er veldig opptatt av ungdommene i byen, og mener at de fort blir glemt i julen.

– Her er det ei på 17 år som ønsker seg en pen dusjsåpe, for eksempel. Det er jo ikke store greiene, Monica tar frem en eksklusiv dusjsåpe fra Rituals, og legger noen andre fine ting i posen til tenåringsjenta.

– Alle som ber om hjelp til jul, får hjelp. Det er ikke da vi skal ta en søknadsvurdering. Da er det nok at de ber om hjelp, sier hun.

Monica har jobbet på Oslo slumstasjon, og tok med seg noen måter å gjøre ting på, da hun ble leder for Frelsesarmeens nærmiljøkirke her i Tønsberg.

– Jeg har sett en del av dette. Det er ikke alle som vet lenge i forveien at de ikke har penger til gaver det året.

Noen merker det når det nærmer seg, og ser at de må be om hjelp fra Frelsesarmeen, sier hun og fortsetter:

– Mange gruer seg veldig, og venter lenge før de tar kontakt. Men da skal du ikke bevise at du trenger hjelp, her går det på tillit.

Derfor sier de ikke nei til folk som kommer i desember og mangler gaver til barna sine.

– Alle skal få noe. Det kjennes godt å gi en god pakke til de som virkelig trenger det.

Monica forteller at mange som kommer til Frelsesarmeen for hjelp, har ellers hatt det helt normalt økonomisk. Men plutselig står de i en situasjon der pengene ikke strekker til.

– Det er mange familier som har fått det tøft det siste året med korona. Det kan skje hvem som helst! Det er en påminner – vi vet ikke hvem som står her neste år og ber om hjelp. Hadde det vært meg som måtte be om hjelp til jul, ville jeg ønsket å bli tatt imot på en verdig måte, sier hun.

Antall søkere har økt, særlig blant barnefamilier.

– Det er noen som vi er i kontakt med, som har det kjempevanskelig. Vi var usikre på om folk kom til å gi i år, og lurte på om det skulle komme inn nok. Men folk gir, det er helt fantastisk! Vi er så takknemlige for at vi har muligheten til å gjøre dette, og for alle gavene som kommer inn! smiler Monica.