Kafeen som katedral

Ser de et behov for endring er de ikke redde for å prøve ut noe nytt i Norges eldste by. Målet er uansett det samme.

– Misjonen vår er å møte mennesker der de er, sier Monica Ellingsen, korpsleder i Frelsesarmeen i Tønsberg.

Klokken nærmer seg 11, og dørene på Skaperverket har åpnet. Formiddagssolen strekker seg godt inn i lokalet.

Gudstjenesten er straks i gang, og en etter en trekker folk inn i den populære Frelsesarmé-kafeen sentralt plassert i byens gågate.

Soldat Ellen Eriksen står ved inngangen og møter de som kommer inn med et varmt smil, og deler ut Frelsesarmeen sangbøker sammen med nytt programhefte.

– Jeg har vært i Frelsesarmeen siden jeg var 18 år og har fått være med på mange spennende ting her, smiler hun, og hilser på enda flere som ønsker seg inn på gudstjeneste.

Ellen var blant annet med på å gjøre klart i det gamle Skaperverket-lokalet da de skulle åpne kafeen der, for så å pakke ned i 2021 og flytte alt opp til Rådhusgata, der kafeen er i dag.

Lavterskel-kirke

Før de begynte å ha gudstjenestene på Skaperverket, var det en kjerne på åtte til ti trofaste som dukket opp på korpset (Frelsesarmeens kirkebygg) på søndagsgudstjenesten.

I dag er det opp mot 40 personer som hver søndag kommer på kafeen for å høre Guds ord.

– Det som er så fantastisk med å ha gudstjenestene våre her, er at det blir lettere for alle slags mennesker å komme inn, da terskelen er lavere, smiler Monica.

Korpsleder Monica har gått rundt og delt ut små lapper med bibelvers på til alle, før hun nå tar opp mikrofonen og ber forsamlingen sette seg ned.

– Velkommen til gudstjeneste!

Monica innleder med en bønn, før Thomas MacKinnon, leder for Frelsesarmeens rusomsorg i Tønsberg, deler ord til ettertanke.

Han forteller om noe han nå står i på jobb, som både er spennende og gøy, men også kan oppleves utfordrende.

– I alle lederbøker står det at en leder ikke skal være redd – i hvert fall ikke innrømme det. Men det jeg har gjort når jeg har vært redd, er at jeg har hatt med meg Bibelen på jobb og inn i møtene. Jeg har flotte folk rundt meg, og flinke konsulenter som jeg stoler på og er glad i. Men mest av alt stoler jeg på Bibelen, smiler han.

Thomas leser høyt fra Filipperne 4, 6–7:

«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus».

Monica takker for ordene og ber alle bla opp i sangboka. «Å nåde stor» synges av full hals.

Åpent syv dager i uka

Skaperverket begynte som et arbeidstiltak i 2016, med to personer som skulle servere kaffe og vaffel.

I dag er det rundt 40 personer på jobb hver måned, og de serverer all slags deilig mat og drikke, og kafeens sofagrupper fylles med faste og nye gjester, syv dager i uka.

Under pandemien flyttet de til nye lokaler, og sammenlignes driften i det gamle lokalet med driften de har i dag, har Skaperverket hatt en økning på 150 prosent.

– Tidligere har vi prøvd å arrangere ting i lokalet vårt på korpset uten at det kom noen dit, men på Skaperverket kom det folk. Først begynte vi med kulturkafé, der vi hadde konserter og så at vi nådde nye mennesker på den måten, sier Kristin MacKinnon, koordinator for Frelsesarmeen i Tønsberg.

Grunnen til dette, forteller hun, er at terskelen er enda litt lavere for folk å komme inn, og de vet hva de går til. Og med god musikalsk kvalitet, kom folk selv om de ikke kjente til artisten fra før.

Ville beholde kjernen

Etter hvert begynte tanken om kafégudstjeneste å brygge.

– Vi hadde lyst til å prøve en litt annen setting i håp om å få inn nye folk til gudstjenestene våre. Men så var vi spente, fordi vi ville ikke miste noen i denne kjernen som vi hadde på korpset.

I 2018 begynte de med en gudstjeneste i måneden, for å prøve det ut, og laget en mal de kjente kunne passe for en lavterskel kafégudstjeneste.

De inviterte noen gjester som kunne bidra med sang og andakt, og hadde «mitt vitnesbyrd» fast på programmet, der de utfordret en person til å ha et innlegg.

– Vi hadde forskjellige typer temaer, og hentet inn ulike gjester som ble godt mottatt.

Kafégudstjenesten var i en god utvikling da korona kom, og Monica tok sin plass som ny korpsleder på omtrent samme tid.

– Ja, jeg sklei rett inn under Covid, sier Monica.

De måtte, som alle andre, justere seg etter restriksjoner med konstante endringer i regler og anbefalinger.

– Når restriksjonene avtok, og kaféen kunne brukes normalt igjen, begynte vi med kafégudstjenester annenhver søndag. Vi så at det var flere som kom på gudstjenester på Skaperverket enn på korpset, så fra høsten 2022 begynte vi med kafégudstjenester hver søndag, sier Kristin.

Ved å ha gudstjenester fast på kafeen, så de at de trakk til seg en ny gruppe mennesker.

Kafégjester trivdes og begynte å få relasjoner til de som jobbet der.

De som var på jobb gjennom uka, både ansatte og frivillige, var flinke til å invitere til gudstjenestene.

– Det har blitt en del av Skaperverket at det også er gudstjenester her, og vi går klart ut med det i programmene våre og ut i byen, så vi er synlige.

Fortid, nåtid og framtid

Thomas forteller om viktigheten av å binde sammen fortid, nåtid og framtid, i arbeidet de gjør.

– Vi jobber i nåtid, der vi har med oss fortiden, for å kunne utfordre fremtiden. Det er noe med å våge å sette fingeren i jorda og stille spørsmålet: «Hvor er vi nå?» – og tåle svarene. Folk går ikke til gudstjeneste slik de gjorde for 50 år siden. Tør vi å tenke i like lange linjer forover, som vi har bakover?

Han tror det er en grunnmur som ligger der i måten de jobber på:

– Alt har startet i det små, og tør vi tro på at det kan bli stort? «Der to eller tre er samlet, der er Han midt iblant oss» – ja! Men det er ekstra inspirerende om man er 30!

De er alle tre enige om at samarbeidet mellom Frelsesarmé-korpset (kirken) og rusomsorgen i Tønsberg er helt spesielt.

– At vi har det samarbeidet med rusomsorgen, er helt nydelig. Å få bruke kafeen, som egentlig er rusomsorgen sin, som kirke. Å få frie tøyler til å dele Guds ord der. Det er ingen selvfølge at man har et slikt samrbeid, og det setter jeg stor, stor pris på som korpsleder, sier Monica.

– Vi hadde ikke fått til så mye, hadde vi ikke stått sammen som én armé i Tønsberg. Rusomsorgen hadde ikke vært det rusomsorgen er uten korpset, og korpset hadde ikke vært det korpset er i dag uten rusomsorgen. Her er to pluss to langt mer enn fem. Det er utrolig spennende hva man kan få til når alle drar i samme retning.

Monica forteller at de i Frelsesarmeen hele tiden blir oppfordret til å tenke nytt og møte mennesker der de er.

– Det er ikke store, revolusjonerende endringer å ha gudstjeneste på en kafé fremfor i menighetslokalet. En time med et bibelord, sang, musikk, en andakt, og mulighet for forbønn. Men det er veldig gøy at det kommer nye folk hver søndag på gudstjenestene våre!

Hun forteller at dette er folk som søker et åndelig fellesskap, ikke bare folk som tilfeldig kommer inn fordi de trodde kafeen var åpen.

– Vi merker en lengsel etter Guds ord, det synes jeg er spennende, og det er derfor vi fortsetter med dette, smiler hun.

Thomas nikker og sammenligner samarbeidet med en familie:

– Det er noe av det nærmeste man kommer et reelt samarbeid, det vi har mellom korpset og rusomsorgen. Vi våger, og er en familie. Det er ikke alt man er enige om, men vi er glade i hverandre og går i samme retning. «Hvorfor» kommer alltid før «hvem», «hva» og «hvordan». Det er noe spennende med å drive gudstjeneste der softismaskinen er, altså.

Alle som kommer på kafégudstjeneste, kan få kaffe i det som kalles «Armé-kaffen», og med den får de gratis påfyll resten av dagen, om de vil.

Kristin forteller at flere tar kirkekaffen på Skaperverket etter å ha vært på gudstjeneste også andre steder.

– «Er dere klar over at dere er byens største kirkekaffe?», var det en prest som sa. Vi synes det er fint at Skaperverket også har blitt et slikt møtested, sier Kristin.

Du er elsket

Monica ber de som ønsker å dele, å lese opp bibelverset de fikk utdelt før møtet, om det betydde noe spesielt for dem.

Flere ønsker å dele, en etter en kommer folk opp og leser.

En mann tar mikrofonen:

– Jeg synes dette er så fint, for dette har hjulpet meg veldig mye. Det går i tråd med det vi har hørt i dag. Og det er veldig viktig, tror jeg, at vi stoler på Gud hundre prosent. Det er ikke lett å gjøre det alltid, fordi vi frykter og kan bli redde, og så kan vi havne på villspor. Men vi kan trene oss på å gå til Gud med alt!

Nestemann er klar til å dele:

– Dette er til deg og til meg: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd». ( Jesaja 41,10)

Neste venter på tur:

– Går vi til Gud, så blir vi holdt oppe!

Monica takker alle som har delt, og forteller at det er godt å bli påminnet om noen av de mange løftene som Bibelen er full av – oppmuntrende ord som passer rett inn i hverdagen vår.

Om hvordan Gud har omsorg for oss, og at hans ord er virkekraftig.

Korpslederen snakker om nåde i dagens andakt, og avslutter så med et vers:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg». (Efeserne 2, 8–9)

– Jeg vil at du skal kjenne på dette, at du er elska. Si «ja» til Jesus, ta imot hans hånd, han vet hvordan du har det. Del dine tanker med ham. Det er av nåde alene at vi er frelst ved tro. Så holder vi fast på hans løfte til oss: Det er ingen fordømmelse i Jesus Kristus!

Klokken er 12, og det har allerede begynt å trekke kaffetørste gjester inn i lokalet. De går forsiktig inn og finner seg en plass, mens gudstjenesten rundes av med velsignelsen:

«Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.»