Kaffekunstneren

– Første gangen jeg kom innom Resepsjonen, tenkte jeg: Oi, så spennende! Dette er en drømme-kaffebar for industrien vår.

34-åringen fra Guatemala lurer fram et lite smil. Med kyndig hånd trekker han i hendelen på kaffemaskinen og veileder to sykepleiere som vil lære seg baristakunsten. De begynner å få teken på espressoen, men å lage hjerte i melkeskummet, er det foreløpig bare Jose som mestrer.

– Jeg likte ideen bak Resepsjonen. Med et sånt prosjekt tenker jeg at Frelsesarmeen kan hjelpe mennesker. Her blir folk behandlet på en god måte, sier Jose som knapt hadde hørt om Frelsesarmeen før han kom til Norge. Lenger ned i sentrum driver han sin egen kaffebar, CubaLife! Men han gir villig vekk tid og kunnskaper om hvordan man skal brygge den perfekte kaffen.

– Dette er min jobb, min lidenskap og mitt livsprosjekt. Jeg vil gjøre folk glade med min kaffe. Men det var ingen selvfølge at han skulle få kjærlighet til de brune bønnene.

Fra ingeniør til barista

For Jose er bokstavelig fostret opp på kaffe. Familien hans eier og driver en større kaffeplantasje nord i Guatemala. I hver eneste ferie i oppveksten måtte han hjelpe til på kaffefarmen med innhøsting og pakking. Det var ikke alltid like motiverende. Jose siktet seg inn mot en annen utdanning og ble prosessingeniør. Han ville videre, dro til Moskva og tok en master i internasjonal markedsføring. Møtet med storbyens mange kaffebarer fikk ham til å undre seg. Han noterte at flere leverandører fra hjemlandet fylte kaffehyllene, men så aldri noen Corado-kaffe.

– Hvorfor eksporterer ikke min familie til Europa? tenkte han, og begynte å studere kaffeindustri. Det ga mersmak.

– Da ble min lidenskap tent! forteller han. I mellomtiden hadde han også fått en annen kjærlighet. Hjemme i Guatemala ble han kjent med norske Susann. De var sammen noen år før de i 2017 giftet seg og flyttet til hennes hjemby, Mandal.

Så hva skulle han gjøre på Sørlandet? Jose var lite lysten på å jobbe som ingeniør, nå var det kaffe som sto i hodet på ham. Han oppsøkte ulike kaffebarer og meldte seg som frivillig i den lille baren CubaLife! i Kristiansand.

Les mer om Krigsropet her

Det tok ikke lang tid før han hadde satt seg inn i norsk kaffekultur, blitt dommer i barista-tevlinger og var deltaker i konkurranser. Året etter fikk han jobb på CubaLife! Men ikke alle var like begeistret. Både faren og kona advarte ham, han var tross alt utdannet ingeniør. Og da Jose lanserte ideen om å starte eget kaffebrenneri, var kona bekymret, men så lidenskapen og støttet ham. De eier nå kaffebrenneriet sammen. Det hjalp også at han fikk jobb som daglig leder i kaffebaren.

Dessuten hadde han klare planer. I 2019 startet han direkte import av familiens kaffe og begynte å brenne bønnene i Mandal. Tanken var å støtte de over 400 familiene som er tilknyttet kaffefarmen. Nå brennes både Corado-bønnene, og snart også Frelsesarmeens kaffe fra Kenya, på Sørlandet.

– Jeg er heldig som kan leve av dette og kanskje hjelpe folk i Norge. Det er en drøm!

En icebreaker

Steameren spytter damp, steingodset klirrer og espresso-hendelen dunker kraftig. Tross bråket er det likevel en avslappet atmosfære i Resepsjonen.

– Her er det lav terskel og rom for alle typer mennesker, mener Jose. Kundene møtes med varme av en stab som bryr seg, som gjerne tar en prat, eller lar folk være i fred hvis de trenger det. Målet med Resepsjonen er å åpne dørene for mennesker som ikke har noe forhold til Frelsesarmeen fra før, eller ikke har planer om å oppsøke en kirke.

– Kaffe gjør noe med mennesker. Det er et kontaktmiddel. En varm kaffe er en icebreaker, mener Bjørg Tronstad, ansatt og med oversikt over mer enn 20 frivillige.

Jose er enig: – Det skaper noe sosialt. Noen snakker om familien, andre om livssituasjonen, andre er opptatt av forretninger. Alt skjer rundt en kaffe. Ute på fortauet blir gjestene tatt imot på rød løper, og innenfor døra ruver en rød disk. Frelsarmeens signalfarge er synlig i de arkitekttegnede lokalene. Like før jul åpnet det to etasjes kaffestedet. Men allerede i august hadde Bjørg sin første arbeidsdag. Da travet hun bygatene sammen med kollegaene Grete Skaara og Kari Klingsheim for å sjekke kvaliteten på samtlige kaffebarer.

– Og så endte vi i din, smiler Bjørg. CubaLife! er en trang tarm av en kaffebar, med turkise vegger og rustikke fliser. De visste at Jose også kurset folk i kaffebrygging.

– Da ble kontakten opprettet, da var det gjort, forteller Bjørg.

– Ja, da var det «first love», humrer Jose. Han hadde allerede lest i avisen at Frelsesarmeen skulle starte kaffebar, og var blitt nysgjerrig. Flere ganger hadde han gått forbi lokalene som var under oppussing.

– Jeg ville bare hjelpe dem så de kunne komme i gang.

– Men de ble jo en konkurrent til deg?

– Jeg har ikke tenkt på det på den måten. Kaffemiljøet i Kristiansand er ganske lite, og det er selvsagt mye konkurranse, men her handler det også mye om mennesket. Det er flott at man ønsker å bedre noens hverdag samtidig som man øker interesse og smak for skikkelig god kaffe. I sin egen kaffebar har han merket seg at flere kunder trenger både tid og rom. Så Resepsjonen med sine to etasjer fyller et viktig behov, tror han.

– Vi samarbeider, fastslår Bjørg.

– Ja, jeg samarbeider med flere kafeer i byen og leverer kaffe til dem. Men jeg hadde ingen planer om å selge kaffen min her, bedyrer Jose. Men nå står familiens kaffe i hyllene på Resepsjonen, i tillegg til Frelsesarmeens egen Kenya-kaffe fra rettferdig handel-konseptet Others.

Den største kunsten

I desember satte han av fem dager til å lære opp folk i baristafaget. Til nå har han kurset 30 frivillige.

– Det morsomme er at ingen her har laget kaffe før, sier Jose og gir en siste input om malingsgrad og bryggemetode. Ingeniør-utdanningen lærte ham å være strukturert.

– Hvordan var det å få opplæring av Jose?

– Han er veldig behagelig, superflink! Du får aldri følelsen av å ikke være god nok. Han løfter andre opp, oppmuntrer oss og har greie på alt, forteller Bjørg. En torsdag i måneden er Jose på plass, men det hender de må ringe eksperten også andre dager. I dag måtte han re-innstille temperaturen.

– Uten Jose hadde vi hatt en lengre vei til å lære kaffe. Jeg tror vi kan være noe for ham, men han er absolutt noe for oss, sier Bjørg.

– Blir du aldri lei kaffe?

– Nei, jeg er avhengig, ler han.

På jobb slurper han i seg espresso, på hjemmebane sverger han til kaffetrakteren. Den avanserte maskinen i Resepsjonen er ikke den verste å håndtere.

– Det som er vanskelig, er å lage den perfekte kaffen. Det er en kunst, det er mye teknisk å passe på. Men du blir god når du lager mange. De siste fem årene har han brygget rundt 200 om dagen. I høst vant han det regionale baristamesterskapet og sikret seg nylig fjerdeplassen i NM i Oslo.

– Det beste med å lage kaffe, er kontakten med folk. Når du også vet hvor kaffen kommer fra, og folk er fornøyd med produktet, er det spesielt. Mer personlig kan det ikke bli.