Korona ingen hindring

Hva gjør en konfirmantleder i Frelsesarmeen når den ene turen etter den andre blir stoppet av pandemien?

– Vi skulle vært på tur til London og hatt konfirmantuke på Jeløy, men måtte avlyse både i høstferien og vinterferien. Det var så trist at de gikk glipp av så mye.

Les mer om Krigsropet her

Barne- og ungdomsleder Beate Holm-Hansen i Drammen måtte virkelig tenke seg godt om. Hun ville ikke skuffe ungdommene i Frelsesarmeen enda en gang. De hadde møtt alt for mange hindringer under koronaen og sittet for mye isolert ved pc-en. Hva skulle hun finne på? Hun spurte like godt konfirmantene selv. «Vi vil dra på togtur, bade og ha det gøy», lød responsen. Et par telefoner senere var alt klart: Tønsberg tok i mot. Det ble langt mer enn togturen.

Ta gode valg

– Vi fikk lært mer om Frelsesarmeen. Det var interessant å høre på historiene til de ansatte på Såpa. Det viser at man kan komme seg videre i livet når man har et fellesskap. Jeg klarer meg ikke uten fellesskapet i Frelsesarmeen, sier Amalie Løwe.

Sammen med lederne og de fjorten andre konfirmantene lyttet hun til barske karer som hadde fått nytt liv og ny jobb på Frelsesarmeens bilpleie. Det ble også høydepunktet for Aurora Evjan Schøyen:

– Jeg var sjokkert over det jeg fikk høre, men synes det var interessant og overraskende at de hadde kommet så langt, spesielt hva Frelsesarmeen hadde gjort for dem.

Konfirmantene fikk se mer av sosialarbeidet Frelsesarmeen driver i vestfoldbyen. De besøkte Fretex sin tøysortering og Skaperverket som byr på sykkelverksted, honningproduksjon og kafé.

– Mange av ungdommene hadde ikke sett noe særlig av Frelsesarmeen. De hadde kun fått med seg presentasjonsgudstjenesten, etter det ble alt stengt ned. Derfor ville vi vise dem noe mer, som samfunnsengasjementet vårt. Flere av konfirmantene har ikke noe forhold til Frelsesarmeen fra før, og vi ønsker å gi dem et grunnlag for å ta gode valg senere i livet, sier Beate Holm-Hansen.

Hun fikk drahjelp av ansatte som sto klare for å fortelle om ulike grener der folk tar vare på hverandre.

På vannski

Så kom overraskelsen: «Hvis dere vil bade, kan vi kjøre båt ut til badeplassen. Hvis dere vil stå på vannski, skal vi få til det!» lovet lederen for Frelsesarmeens nærmiljøkirke i Tønsberg, Monica Ellingsen.

Sola stekte, det lovet bra. Men da gjengen kom til stranda, blåste det surt. Det hindret ikke tenåringene, som kastet seg ut i bølgene. Ved badeplassen sto Frelsesarmeens egen båt, Skjærgårdsjobben, klar. Drammensgjengen tok på seg redningsvester og føk til havs. Midtfjords ble vannskiene hentet fram, og så var det opp til 15-åringene å klamre seg til tauet, med mer eller mindre suksess.

– Det var vanskelig, jeg kom meg ikke opp, ler Amalie Løwe.

– Men turen var veldig koselig.

Kaja-Sofie Gomez våget seg ikke utpå, det var for kaldt vann. Men hun elsket badeturen.

– Det var skikkelig koselig. Vi var som en familie der alle kjenner alle og snakket med alle. Jeg er så takknemlig til Beate som har fått til dette.

Et forhold til historien

Ungdomslederen har en sterk motivasjon:

– Jeg brenner jo for dette. Jeg ønsker å gi dem Jesus og et trygt miljø der de kan være seg selv, senke skuldrene og tenke: «Jeg er god nok!». Hun blir rørt når hun leser ungdommenes evaluering av konfirmanttiden.

– Når de skriver: «Jeg er god nok, og Jesus elsker meg som jeg er», da her jeg nådd et mål. Som det står i materialet: «Jesus presterte for oss på korset». Da trenger ikke vi å streve så fælt.

Hun vil gi ungdommene gode erfaringer. Tolv timers live stream fra Jeløy var bra, men ga ingen samlende opplevelse. Dermed ble det elgjakt og «døgning» på Frelsesarmeen med vaffelsteking klokka fem om morgenen. Beate var opptatt av å møte ungdommene til fysiske samlinger, ikke bare på skjerm, men det var ikke lett med stengte kommunegrenser. I perioder ble det én gruppe for Lier-konfirmantene og én for Drammen. Det gjorde det heller ikke enklere at Drammen by lenge var nedstengt for barne- og ungdomsaktiviteter.

Så hva skulle de finne på? Ungdomsklubben dro ut på vandreturer og testet skøytene på isen. Konfirmantene fikk være på zumobryting, ha Kahoot, spise middag på Egon, dra til Oslo og teste yteevnen på Fangene på Fortet. De har spilt paintball og filmet seg selv mens de spiser råsterke nudler. I sommer ble det tur til Tusenfryd. Men én ting gjør ikke Beate om igjen:

– Vi hadde undervisning om bønn ute i 13 minusgrader. Selv om vi fylte på bålpannen og hadde stafett, var det for kaldt når følt temperatur var 16 minus.

– Hva er det som særmerker Frelsesarmeens konfirmantopplegg?

– Ungdommene får et nært forhold til Frelsesarmeens historie, som er kjempespennende. Med det internasjonale arbeidet er man del av noe større. Materialet er også veldig bra, med vekt på identitet, vennskap, relasjoner, i tillegg til å få et personlig forhold til Gud og Jesus.

En vanskelig tid

For Amalie Løwe var konfirmasjon i Frelsesarmeen et naturlig valg. Hun har fått mer å tygge på når det gjelder trosdimensjonen.

– Jeg vil kalle meg kristen, samtidig synes jeg noe er vanskelig å tro på. Men det er et fint fellesskap, snille mennesker og Beate er jo veldig hyggelig. Her har alle noen å være sammen med. Det får vi også videre, for de fleste begynte på Frelsesarmeens ungdomsklubb, og der møtes vi hver torsdag. Det er viktig å ha et sted å være. Har jeg en dårlig dag, er Frelsesarmeen et fint sted å komme til.

Aurora Evjan Schøyen har vært i Frelsesarmeen siden moren tok henne med på babysang.

– Gjennom konfirmasjonstida har jeg fått et sterkere bånd til kristendommen og til Gud. Jeg har lært mer, noe som har gjort troen min sterkere. Det betyr mye å vite at det er noen der, ikke bare for meg, men for alle.

Beate Holm-Hansen er imponert over ungdommene.

– De har vært helt fantastiske! De har fått noen slag i trynet, sukker hun og er betenkt over hva pandemien har gjort med livskvaliteten til unge mennesker.

– De har hatt en vanskelig tid. I ungdomsklubben gjennomførte vi en anonym undersøkelse, og mange fortalte at de sliter med ensomhet, de har ingen å møte og sitter ved skjermen hele dagen. Det har vi tatt tak i. Vi har snakket om hvor viktig det er å be om hjelp og hvor man kan få hjelp. Samtidig må vi ikke glemme at det går bra med mange, vi må finne en balanse.

Anbefales!

Aurora vet hva hun vil ta med seg videre:

– Jeg vil holde håpet oppe og aldri gi opp. Under koronaen har det vært lett å tenke negativt, men jeg har håp nå.

Kaja-Sofie er glad for det hun har lært om at hvert menneske har en unik verdi.

– Vi er alle forskjellige, og det er helt greit, det er ikke noe som er feil. Jeg er blitt mer meg selv og prøver ikke å være som alle andre.

Hun vil anbefale andre ungdommer å konfirmere seg i Frelsesarmeen.

– Definitivt! Det er en veldig fin opplevelse. De fleste vennene mine som har konfirmert seg i kirken eller borgerlig, har nesten ikke fått gjøre noe under koronaen. De har møttes digitalt, mens vi har hatt mange muligheter til å gjøre ting sammen. Frelsesarmeen er som en familie, alle er veldig nære.

Aurora er glad for at de har kunnet være så mye sammen.

– Det beste har vært å møte nye mennesker. Vi er blitt en vennegjeng.

5. september ble 15 jenter og gutter konfirmert i Drammen korps, Frelsesarmeens nærmiljøkirke. Da var det endelig slutt på utsettelser. På grunn av smittehensyn ble det for første gang arrangert to gudstjenester. Og dermed var årets kull ferdige.

– Vi har fått være med på mye fint og fått et veldig godt tilbud likevel, smiler Amalie Løwe.

Les mer om Frelsesarmeens konfirmanttilbud på fabu.no! Eller ta kontakt med Frelsesarmeen lokalt.