Kraften i musikken

Wise men say only fools rush in But I can't help falling in love with you …

Tonene fra Elvis Presleys signaturballade strømmer ut fra de lyseblå veggene til idylliske Nordre Skøyen Hovedgård i Oslo. Det er en varm sommerdag i hovedstaden, og stemmene som besørger musikken tilhører 15 kormedlemmer i alderen 48 til 85 år, noen av de over 100 000 menneskene i Norge som har demens.

Sangerne utgjør fundamentet i NRK-suksessen Demenskoret, som har som mål å belyse hvilken kraft musikk har på mennesker med diagnosen, belyse forskning som gir fremtidshåp, samt fremføre en storslagen finalekonsert på showteateret Chat Noir.

Dirigent Kim Wigaard gestikulerer og terper på klang, diksjon og energi, og midt i koret sitter den sangglade programlederen Ingrid Gjessing Linhave.

– Da NRK spurte meg om jeg ville lage programmet, var svaret et rungende «ja»! I tillegg til å vise frem korsangens effekt, var det veldig viktig for oss å få frem menneskene i koret. De defineres ikke av en sykdom, men er seg selv; fantastiske, ulike og enestående. Håpet er at serien er med på å fjerne stigma og skam, og at den kan bidra til større åpenhet og forståelse rundt sykdommen, sier hun.

Viktigheten av kunnskap

Folkehelseinstituttet (FHI) forteller at det forventes mer enn en dobling av antall mennesker i Norge med demens innen år 2050, på grunn av økende antall eldre i landet. Sykdommen utvikler seg langsomt over tid, og det finnes foreløpig ingen kur.

Sangerne i Demenskoret kommer fra det brede samfunnslag – fra en ung fembarnsfar i førtiårene, til en pensjonert eventkoordinator, til en tidligere rektor som også kan fiske frem en trompet. Hundretusenvis i Norge er pårørende, og blant dem er programleder Ingrid:

– Min pappa har diagnosen, og jeg har i tillegg erfaringer fra andre relasjoner fra barndommen. Det er en snikende sykdom som det er vanskelig å forholde seg til, og det er vondt å se hvordan sykdommen rett og slett tar mer og mer av det mennesket man er glad i.

45-åringen forteller at det kan være en fulltidsjobb å være pårørende, at man må forholde seg til et mangfold av informasjon bestående av skjemaer, telefonnumre, kommune, bydel, distrikt, Nav og hjelpesentral.

– Demens er ikke som de fleste andre sykdommer, hvor du får diagnosen og så tenker man behandling. Med demens får du diagnosen, og så blir det stille. Det finnes jo ingen kur, så de pårørende går inn i en evig jakt på hjelp og tilrettelegging. Men systemet er krøkkete og mangelfullt, og alt tar tid. Så et menneske som står i den rollen i måneder og år, blir utslitt, sier hun og vektlegger viktigheten av å bli hørt så tidlig som mulig.

I serien blir seerne kjent med flere av sangernes pårørende, og får generell kunnskap om livet med demens.

– Siden demens er en sykdom man ikke har snakket så høyt om, og som har vært forbundet med skam, er det stor mangel på kunnskap samt endel misoppfatninger, forteller programlederen.

– Har du et eksempel på misoppfatning?

– Noen tror for eksempel at det ikke er noe vits i å besøke en med demens, siden personen kanskje husker dårlig. Men jeg vil si tvert imot. Ethvert menneske husker gjennom følelsene sine, og et menneske med demens blir ofte mer og mer isolert og ensom, så besøk er viktig! Smil, øyekontakt og berøring er så verdifullt! I tillegg vil jeg si at det er et samfunnsansvar for oss alle å snakke om sykdommer og diagnoser. Det kan ikke være de som er syke eller deres pårørende som skal ha ansvaret for å spre kunnskapen. Vi må alle ta i et tak og søke kunnskap.

Hun sier at det ikke er slik at alt ordner seg ved å begynne i et demenskor, men at alle fortjener å få drive med noe de liker.

– Og er man glad i å synge, så er demenskor en aktivitet som kan gi livet mer innhold og mestringsfølelse. For en som har demens fortjener å bli sett på som et helt menneske, med interesser, meninger og ønsker, poengterer Ingrid.

– Det er for eksempel mange som sier at han eller hun «er dement». Men ingen mennesker er en sykdom. Ingen er kreft, ingen er hjerteinfarkt. Demens er noe man har og lever med. Bare den lille forskjellen i hvordan man uttrykker seg betyr mye for hvordan vi forstår sykdommen. Det håper jeg at folk ser når de har sett Demenskoret. Dette er oppegående, fantastiske mennesker som dessverre har en sykdom.

Forskning som gir håp

Inne i den staselige herskapsstua til Nordre Skøyen Hovedgård, i det vakre rommet med gullaktig blomstertapet, sitter sangerne med notepermer. I løpet av de åtte ukene med øving vil de ha opplevd å få operaundervisning på Operataket, vinne Oslos demenspris med fremføring i Oslo konserthus, danse med Bobbysocks og mye annet. Alle har navnelapper på brystet, og noen kan i et lite øyeblikk ha glemt at de har vært der før. Likevel sitter teksten fra en innøvd Wenche Myhre-sang godt i hukommelsen:

En er frisk og en er syk, en får stå og en får stryk …

Vi lever!

(...) For livet skal vi slåss, så lenge det går blod igjennom oss!

Forskerteamet CREMAH (Centre for Research in Music and Health) ved Norges musikkhøgskole har fulgt Demenskorets øvelser, og gjort undersøkelser på om hvorvidt humør, livskvalitet, apati eller atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens endrer seg hos kormedlemmene etter at de startet i koret. De meddeler i programmet at responsen er generelt god, med en signifikant økning på målingen av humør.

Programleder Ingrid gleder seg over at korsangen virker å gi effektiv terapi og medisin for mennesker med demens som liker å synge:

– Kor samler mennesker, og musikken har en helt konkret innvirkning på både hjernen og hjernens funksjoner, og gir økt glede. Forskerne i serien viser helt konkret hvordan korsang påvirker en person med demens på en svært positiv måte, sier hun.

– Videre er det helt utrolig hva som foregår i forskningsmiljøene i Norge og internasjonalt, at så mange tusen kloke hoder jobber på spreng for å knekke demenskoden. Alt i fra hvordan Alzheimer oppstår i hjernen, til utvikling av bittesmå mikroskop som kan se rett inn i hjerneceller på mus, til forskning som undersøker om korsang kan reversere demens.

I programmet får seerne møte noen av disse forskerne fra ulike fagmiljøer, deriblant nobelprisvinnere ved NTNU og hjerneforsker og nevrolog ved Haukeland Universitetssykehus. Fellesnevneren er en interesse for demensproblematikken. Noe av det som kommer frem er hvordan mennesker med demens kan trekke inn i seg selv når de blir forvirret, og dermed blir isolerte, men at de åpner seg opp når man synger sammen.

Et annet punkt er at å skrive tekster og ny musikk er med på å forbedre minnekapasiteten, noe som også viser at diagnosen ikke betyr at man ikke kan ta til seg lærdom. I tillegg kan musikken trigge språk hos mennesker som nesten ikke kan snakke lenger.

– Det er nesten et mirakel, og ingen bør tro at kunst, kultur og musikk bare er «artig tull og tøys». Det er derimot livsviktig og bør være med oss fra livets start til livets slutt, understreker Ingrid.

I tillegg til sangen vektlegger hun relasjonene som har blitt bygget i koret, og forteller at deltakerne kjente på trygghet og glede allerede etter en uke.

– Det aller beste øyeblikket for meg, var hvordan vi allerede på første korøvelse sang – og på 1-2-3 kjente felleskapet og gleden bruse. Det var helt fantastisk! Og blant de pårørende som var til stede, kunne man se rørte og slitne mennesker som var glade for å se at de var blant mennesker i samme situasjon som brydde seg om hverandre.

Trygghet og respons

- Hvilke utfordringer kunne det medføre å ha et kor hvor alle medlemmene har demens?

– Sykdommen kan føre til dårlig hukommelse, uro, utrygghet og andre symptomer som kan gjøre det krevende å skulle gjøre nye ting og møte nye mennesker, sier hun.

– Alle i crewet var derfor på kurs hos Nasjonalforeningen for folkehelsen og brukte mye tid på å planlegge opplegget ned til minste detalj. Målet var at hele produksjonen skulle være på kordeltag- ernes premisser, og at alt skulle føles trygt, tydelig og vennlig. Vi hadde blant annet samme plan hver eneste korøving med velkomst og klemming, kaffe og frukt og prat, sang og vannpauser, og til slutt en lang pause med deilig lunsj og hygge.

Programlederen forteller at det var skummelt for både deltakere og crew da programmet endelig kom på lufta i januar.

– Men responsen var overveldende! Jeg er så glad for at koret har blitt tatt imot med så mye varme og glede, og nå ruller en demenskorbølge over landet. I den anledning må jeg også få takke alle ildsjelene som setter dem i gang, og jeg håper mange vil hjelpe til.

– Vil det opprinnelige Demenskoret fortsette, også nå etter at kameraene er skrudd av og programmet er ferdiginnspilt?

– Koret har hatt den ukentlige øvingen hver onsdag siden selve produksjonen ble avsluttet, så vi fortsetter med fullt trøkk!

Se NRK-serien Demenskoret på NRK TV