Kunsten å skape gode øyeblikk

Smittevernregler har ført til mange stengte dører, i Frelsesarmeen som ellers i samfunnet. Men det betyr ikke nødvendigvis stengte tilbud. Selv om noe har måttet settes på vent, har ansatte og frivillige rundt i landet funnet nye måter å drive på. Ett av eksemplene på det, er ferietilbudet. Frelsesarmeen har i mange år hatt sommerleirer for barnefamilier som ellers ikke ville hatt mulighet til slike ferieopplevelser, de siste årene har ferietilbudet vært på Jeløy. Da landet stengte ned i fjor, ble det raskt klart at slike nasjonale arrangementer måtte avlyses.

– Bare noen uker før sommeren var det noen som fikk en idé om at det kanskje kunne gjennomføres ferieaktiviteter lokalt isteden. Dermed ble det sendt ut mailer til alle korps (nærmiljøkirker) og enheter som jobber med barn og familier, der vi spurte om noen ville søke om midler til ferie. Vi fikk søknader fra 10–15 steder, forteller Tone Berg, rådgiver for ferietilbudet.

Midlene til ferieaktiviteter kommer blant annet fra julegryta og fra Gjensidige, Bufdir og Mester Grønn. Siden smittevernreglene til dels har vært ulike i forskjellige deler av landet, kunne Frelsesarmékorps og enheter tilpasse aktiviteter til reglene i sitt område.

– Frelsesarmeen i Trondheim hadde overnattingstur med noen familier, i tillegg til aktivitetsuker i byen. Sammen Grønland var blant annet i Bjørneparken med 110 personer. Andre var på tur med Hurtigruta eller i Dyreparken. Det var mange fine tilbud!

Lokalt engasjement

At ferietilbudet betyr mye for mange, får Tone Berg stadige bekreftelser på. Ett eksempel kom i en mail fra en av dem som driver ferietilbud lokalt. Hun hadde snakket med en pappa med to gutter som er med i ett av Frelsesarmeens tilbud til vanlig, og spurt om familien ville være med på overnatting i Dyreparken i sommer.

– Hun skrev at: «Han begynte å gråte, og visste ikke hvordan han skulle vise sin takknemlighet. Han gledet seg utrolig mye til å fortelle det til guttene sine», smiler Tone.

En av fordelene med at ferieaktivitetene ble arrangert lokalt, var at langt flere fikk slike tilbud. Totalt ble rundt 2500 deltakere registrert, mot 450 som tidligere har fått plass på leir.

– Tallene er usikre, for noen familier har nok deltatt på flere aktiviteter og blitt telt flere ganger. Og man kan jo ikke egentlig sammenligne en ukes leir med kortere turer, det er to forskjellige ting. Men likevel, det er helt klart flere som fikk være med. Tidligere kunne et sted kanskje sende 3–4 familier på leir, i fjor kunne de invitere mange flere familier med på en aktivitet, forteller hun.

Også i år må alt arrangeres med smittevern i tankene. Men planen er å videreføre det lokale opplegget også når pandemien er over:

– Vi har ikke vedtatt ennå om det kommer til å være et nasjonalt ferietilbud i tillegg, men vi vet at det lokale kommer til å bli viktig, sier hun.

Det har blitt tatt godt imot mange steder. I år, var det 27 entusiastiske nærmiljøkirker og enheter som søkte midler til ferie i Frelsesarmeens regi. Blant tilbudene i år blir turer til badeland, klatrepark og Dyreparken i Kristiansand, campingopplevelser, leirer og hytteturer.

– Det er veldig bra! Vi ser at lokale ferietilbud gir et helt annet lokalt eierskap og bedre muligheter til å ivareta relasjonene videre hele året igjennom. Når man gjør noe sammen med familiene lokalt, gir det også sterkere relasjoner mellom familiene og korpset eller enheten. Man kan kanskje lettere knytte familiene opp mot tilbud for barn og voksne resten av året også. Men selv om mange er entusiastiske, er det også en del mindre korps som opplever det som krevende å skulle arrangere ferie.

– Derfor tenker vi det kan være fint med regionale løsninger også. Kanskje kan de minste enhetene få henge seg på tilbudet til et større korps et år. Det er også en mulighet at tre-fire byer går sammen, for eksempel om å ta med noen familier hver til leir på Jeløy, sier Tone.

Viktige opplevelser

Men hvorfor er det egentlig så viktig å få arrangert ferieaktiviteter? På forsommeren kommer det gjerne debatter i media om barnefattigdom og ferie. Da dukker også argumentene opp om at man ikke trenger å reise bort for å ha en fin sommer, mange forteller at de selv har hatt supre somre hjemme.

– Det er helt klart ikke slik at «jo dyrere, jo bedre». Det viktige er gode øyeblikk. For oss handler det om å gi gode opplevelser til familier som er i en vanskelig livssituasjon. Det betyr mye for barn å komme tilbake på skolen og fortelle at de også har vært på Tusenfryd eller i Bjørneparken. Det er mye verdighet i det, sier Tone.

Det er mange årsaker til at familier trenger ferietilbudet. Ofte er dårlig økonomi en viktig grunn. Når man strever med økonomien, har det også ofte ringvirkninger på andre deler av livet, som fysisk og psykisk helse.

– Dermed har man kanskje ikke det overskuddet som kreves for å skape de gode øyeblikkene for barna sine. Når man snakker om at man ikke trenger å reise bort for å ha det fint, tenker man ofte på familier med to ressurssterke foreldre, som klarer å utnytte muligheter og dra på turer i nærmiljøet, sier hun.

For noen handler det også om at man ikke kjenner til mulighetene som finnes av turer og aktiviteter der de bor, og hvordan de kan benytte seg av dem.

– Noen enheter drar på tur i nærområdet nettopp for å vise folk muligheter som finnes, som de også kan gjøre som familie: «Slik kan dere gjøre noe fint sammen».

Feriedrømmen

Elin Herikstad er leder for Frelsesarmeens seksjon for velferd og utvikling. Hun mener noe av utfordringen er at noen har valgmuligheter, mens andre ikke har det.

– Korona har jo vist oss at man ikke trenger å reise langt for å få fine opplevelser. Men det er helt klart enklere for dem som velger å være hjemme en sommer eller to, og som vet at de kan reise bort på ferie en annen gang. Mange familier har ikke noe valg. Alle drømmer om en fin ferie, og når det blir et veldig stort sprik mellom det som er normalt i samfunnet, og det man selv har mulighet til over lang tid, kan det føles tøft.

Og ferie er viktig, mener hun. Det er gode grunner til at både barn og voksne har lovfestet rett til flere uker ferie i året. Vi trenger rom for hvile, bryte litt med hverdagen, og være sammen uten å stresse med lekser, jobb og hverdagslige bekymringer. Når livet er krevende, er det vanskeligere å skape det rommet der man kjenner på kroppen at man har ferie. I tillegg krever også enkle feriemuligheter noe. Det er ikke «bare» å dra på telttur hvis man ikke har utstyr.

– Man trenger jo telt, soveposer og liggeunderlag, kanskje noe å lage mat på, og det koster å komme seg dit selv om det er kort vei.

Ferietilbudene er langt fra det eneste området der Frelsesarmeen har måttet tenke nytt det siste året. Elin Herikstad er imponert over kreativiteten rundt i korps og enheter, hennes inntrykk er at veldig mange tilbud har hatt åpent på en eller annen måte.

– Det handler for eksempel om at man noen steder har kjørt ut matposer til flere, istedenfor at alle må komme og hente dem, spesielt i områder med høyt smittetrykk. Råd- og veiledningstjenester har gått over til å veilede mye på telefon. Noen har også fortsatt tilbud med fysisk oppmøte når det har vært tillatt, men har valgt å møtes ute, eller å møtes hyppigere enn før med mindre grupper, istedenfor å samle en større gruppe, forteller hun.

Det er viktig, for behovene har økt kraftig under pandemien. Blant annet har det mange steder vært en kraftig økning i antallet mennesker som trenger matposer.

– Korona kommer nok til å få ettervirkninger i lang tid. Blant annet er det mange som har måttet ty til kredittkort for å kunne sette mat på bordet. Mange vil nok slite lenge med den gjelda. Arbeidsledighet har også blitt et langt tørre problem. Både for de mange som har mistet jobben eller er permittert under pandemien, og for dem som allerede slet med å komme inn på arbeidsmarkedet. Den siste gruppa havner gjerne enda lenger bak i køen når det er mange flere som kjemper om jobbene.

Sårbare familier

Kort tid etter den første nedstengingen i fjor, så mange av Frelsesarmeens tilbud og enheter at noen familier ble ekstra hardt rammet av tiltakene.

– Frelsesarmeen jobber med barn og familier på veldig mange arenaer, som for eksempel barnehager, barne- og familievern, Home-start og korps (nærmiljøkirker). Vi så tidlig at det var grunn til bekymring for hvordan en del barn og unge har det. Derfor har vi hatt møter på tvers for å samle erfaringer det siste året. Erfaringene vi samler inn, videreformidles blant annet til myndighetene, forteller Elin Herikstad.

Hovedkonklusjonen er at i de familiene som var i en sårbar situasjon før pandemien, er utfordringene blitt tydeligere og mer alvorlige.

– Trangboddhet, for eksempel, var allerede en utfordring. Det har vært enda mer krevende med hjemmeskole, stengte barnehager og karantener der hele familien måtte holde seg hjemme samtidig. Det er også mangel på kommunale leiligheter, og mange må leie privat. En del av disse leilighetene er veldig dårlige, med helseskadelig mugg og råte.

En annen utfordring som har blitt forsterket, er digital ulikhet. Mens noen barn og unge har det siste av mobiltelefoner, nettbrett og PCer, har andre familier en PC på deling.

– Det holder kanskje til hverdags, men absolutt ikke når alle barna i familien skal ha digital hjemmeundervisning samtidig. Det har også gjort det vanskelig å ha kontakt med venner i en tid der vi i mye større grad har måttet «møtes» digitalt. Vi ser mye mer ensomhet, også blant yngre aldersgrupper, forteller hun.

Elin Herikstad tror koronakrisen vil kreve mye av oss som samfunn og som Frelsesarmé i lang tid framover.

– Vi må hele tiden tilrettelegge og sette inn de rette tiltakene for dem som rammes ekstra hardt. Og lyspunktene tror jeg er viktigere enn på lenge. Derfor håper jeg veldig at vi får en god sommer, og at alle våre planlagte tilbud i sommer kan gjennomføres!