Markens grøde

Tiden er inne for det årlige høstmarkedet på Linderud gård. På gårdsplassen foran det herskapelige hovedhuset har Jobben Oslo, et tilbud i regi av Frelsesarmeens rusomsorg, rigget seg til med stand. Markedet består av ulike aktører som byr på lokalproduserte matretter og produkter, selvdyrkede grønnsaker, gjenbruksgjenstander og håndverk. Det siste året har Jobben disponert gårdens gamle vaktmesterbolig, og blant annet dyrket egne grønnsaker på en jordflekk i parsellhagen på gården. Resultatet taler for seg. Disken bugner av fristelser i søtt og salt. Hjemmelaget gresskarsuppe og tomatsuppe, nybakt eplepai og honning fra Jobbens bikuber på gården, er blant matskattene man kan sikre seg. Alt er fra Jobbens lokale produksjon på Linderud. I tillegg finner man vesker laget av gamle broderier, fuglebad, etasjefat av gamle tallerkener, og et stort utvalg av økologisk ringblomst-kosmetikk.

– Vi har satset på dette markedet helt siden vi begynte å dyrke grønnsaker og blomster i våres, men så har pandemien hengt som en trussel over dette arrangementet, som over alle andre i sommer. Selv om datoen ble satt for lenge siden, var det først for to uker siden at vi fikk beskjed om at «nå kjører vi på med høstmarked», forteller Ida Elgstøen, prosjektleder på Jobben i Frelsesarmeen.

Sesongens avling

Jobben er et av Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud for tidligere eller aktive rusmiddelavhengige. De siste to ukene har deltagere og ansatte satt alle kluter til. Med oppbretta ermer og høy motivasjonsfaktor er grønnsaker og blomster blitt sanket, grytene har putret på kjøkkenet og kreativiteten har fått utfolde seg i verkstedet.

– Selv om jeg er arbeidsveileder, og dette er et arbeidstreningstilbud, er vi likeverdige. Jeg har det overordna ansvaret, men hele gjengen har jobbet parallelt og tatt ansvar for at dette skulle bli mulig, fortsetter Ida.

Jobben har årelang erfaring med stand på marked. Nytt for året er likevel plante- og grønnsaksdyrking.

– Altså, når jeg kom hit visste jo ikke jeg hvordan man dyrket tomater. Alt dette er nytt for oss. Jeg har googlet og googlet og googlet. Det var spennende å se om vi faktisk fikk til noen sluttprodukter og sluttresultater. Markedet har på en måte vært vår eksamen. Men nå er vi her! smiler hun.

Og de har fått lønn for strevet: Gresskar, tomater, squash og ringblomster er blant sesongens avling og innhøsting. Selv om dette har vært et vellykket forsøksår, røper Ida at ikke alle prosjekter har gått etter planen.

– Vi prøvde oss blant annet på blomkarsekapers tidligere i år. Blomkarsefrø blir lagt i saltlake, og så smaker det nesten som kapers. Vi fylte et glass med frø som vi tok med oss inn i lokalene her. Men det luktet altså så ille! Først skjønte ingen hvor lukten kom fra. Da skulte vi mot hverandre for å finne ut hvem den skyldige var, men fant ut at lukten stammet fra glasset med blomkarsefrø, ler hun.

Kortreist og økologisk

En jevn strøm av mennesker titter innom Jobbens stand. Deltager Lillo pakker ned noen glass med ringblomstsalver i en papirpose og overrekker den smilende til en kunde. Lillo har jobbet med produksjonen av ringblomstproduktene som er til salgs denne dagen. Det er ikke få. Flasker og glasskrukker med oljer, salver, pomader og kakepynt står tett i tett. Alt er håndlaget og basert på økologiske råvarer.
– Det er veldig tilfredsstillende, etter alt det harde arbeidet de siste månedene, endelig å se resultatet her, smiler hun fornøyd.

Ringblomsten er en robust og hardfør ettårig plante som sår seg lett. De friske oransje og gule blomstene er et vakkert skue, og egenskapene til planten er allsidige og mange.

– Ringblomsten har en sårhelende og antiseptisk effekt på oss mennesker. Derfor har vi brukt dem i kosmetikkproduktene vi selger. Og så er de spiselige – så vi har laget kakepynt av de dekorative kronbladene, forteller Lillo.

For et par år siden mistet hun jobben og ble deprimert en periode.

– At jeg kom inn i Jobben i fjor, reddet meg skikkelig, ellers tror jeg at jeg hadde vært ufør i dag, altså, forteller hun.

Jobben er motivasjonsbasert. Det er opp til en selv om man kommer på jobb eller ikke. Kommer man på jobb, mottar man en viss sum for hver dag man jobber.

– Det er høyt under taket her, noe som er supert for alle som er involvert. Jeg trives kjempegodt, og så får man jo prøve nye ting!

Ringblomsten oppdaget de da Jobben plukket ringblomstfrø i en skolehage på Sagene i fjor.

– Jeg spurte meg selv: Hva kan vi gjøre med disse, tro? Så fant jeg noen salveoppskrifter på nett og tenkte: «Yes! Her har vi det!» Vi sådde frøene i åkeren i parsellen her oppe, og i sommer har vi sanket blomster hele sesongen, sikkert rundt 50 000 stykker.

Videre har kronbladene blitt plukket av, tørket, lagt i olje og blitt avsilt, før de er klare for videre produksjon. Noen av produktene inneholder overskuddsvoks og honning fra gården, andre er tilsatt sitrus eller lavendel for lukt eller smak.

– Da jeg startet med å lage salver, tenkte jeg: «Hva er det jeg har begynt med nå?» Så mye klin, voks og gris det var! Nå har jeg fått rutiner på det, så nå går det bedre, ler hun.

Godt for kropp og sinn

At Lillo jobber på Linderud Gård i dag, bringer også frem et kjært barndomsminne. – Som liten kjørte vi alltid forbi Linderud Gård når vi skulle besøke besteforeldrene mine. Jeg gledet meg alltid til vi kom forbi her. Da så jeg lengselsfullt ned på det praktfulle bygget med den fine dammen foran, og tenkte: «Skulle ønske jeg kunne være der ...!». Og nå er jeg her!

Rykende tallerkener med suppe flyr ut fra standen. Det er et sultent oppmøte av mennesker som nysgjerrig og ivrig bestiller. En av de som holder flyten gående bak disken, er Nana Buraas (49). Etter et nesten tjue år langt yrkesliv i reklamebransjen, som produksjonsleder og produsent, jobber hun nå som frivillig i snitt to ganger i uken hos Jobben.

– For fem år siden fikk jeg brystkreft, og var borte fra jobb i halvannet år. Da jeg kom tilbake, gikk jeg på en smell, og ble både sykmeldt og deprimert, forteller hun.

Det var en telefon fra hennes tidligere kollega, filmfotograf og filmregissør Hallvard Bræin, som fikk henne til å kontakte Frelsesarmeen.

– Han ringte først og fremst for å høre hvordan det gikk. Jeg sa at det gikk bra, men at jeg ville finne på noe nytt. Lenge før jeg ble syk har jeg nemlig hatt lyst til å jobbe med veldedighet. Det var da han sa at jeg skulle ringe Ida Elgstøen i Frelsesarmeen – og slik startet det! sier hun ivrig.

Arbeidet på gården har gjort godt for både kropp og sinn.

– Jeg elsker å jobbe her! Nå føler jeg at jeg er på riktig sted, og at jeg gjør noe meningsfylt. Menneskene her er så ekte, rause og omsorgsfulle, det er ikke noe overfladisk. Og så er det jo denne magiske gården, da. Å kunne jobbe utendørs med de vakre blomstene og grønnsakene, er ren terapi, forteller hun og fortsetter:

– Når jeg ser hva vi har fått til, får jeg også en stolthetsfølelse.

Viser fram Frelsesarmeen

Markedet i dag er også en god anledning til å vise fram Frelsesarmeen.

– Vi er en stor, selvstendig organisasjon. Jeg synes det er utrolig viktig at vi er med på slike arrangementer, og at vi synes. Vi ønsker å være der det skjer, og ønsker å være relevante for folk. Da må man finne arenaer å vise seg frem på, rett og slett, sier Ida Elgstøen.

En markedsdag er også en god anledning for deltagerne.

– Vi mennesker trenger å ha noen mål. Jobben har alltid hatt marked, og det er en så god måte å kunne ha «en hel prosess» på – se at «der endte produktene våre opp» og at noen kjøper dem. Vi mennesker trenger å ha en prosess, sier Ida.

– Jeg er en skikkelig skrotnisse som elsker loppis og alle typer markeder. Så det er klart at det å stelle i stand til i dag, bygge opp forventninger, planlegge og preppe en stand, er gøy. Vi ønsker jo å lage en opplevelse for de menneskene som kommer i dag!