Daniel Kjørberg

Mer enn profitt

En av Norges mest kjente næringslivsledere har Jesus som forbilde, liker en god deal, og håper å kunne gjøre verden til et bedre sted.

• Foto: Tekst: Dan Christian Kristoffersen Foto: Kristianne Marøy/Artikkel hentet fra Krigsropet nr 9
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Jeg er bare på en liten transportetappe mellom kjøkkenet og hjemmekontoret. Må ha litt kaffe før dagen setter i gang.

Ordene kommer fra Daniel Kjørberg Siraj (46), konsernsjef for OBOS, Norges største boligbyggelag med nesten en halv million medlemmer. Han setter seg til rette foran PC-skjermen og er straks klar for videointervju med Krigsropet. I bakgrunnen henger et digert Manchester United-flagg. I likhet med mange andre jobber familiefaren hjemmefra i disse dager, nærmere bestemt på sønnens gutterom i leiligheten ved Alexander Kiellands plass. Det er tjueseks år siden lunddølen flyttet til hovedstaden og siden ble en del av toppsjiktet i norsk næringsliv. Han har imidlertid ikke glemt røttene sine.

Misjonærbarn, bygd og band

– Jeg var ute på misjonsfeltet i Pakistan fra 1980 til 1982, det vil si fra jeg var fem til sju år gammel, forteller Daniel.

Hans pakistanske far forkynte, mens hans norske mor underviste kvinner. I tillegg hadde familien et bistandsarbeid
ute i landsbyene og sørget blant annet for trekkokser til lokalbefolkningen. OBOSsjefen minnes en bekymringsfri tid i det vakre, sør-asiatiske landet, men da han nærmet seg skolealder, nektet faren å sende gutten til den internasjonale internatskolen.

– Han hadde hørt så mye elendig om livet på internatskole, og fikk nok litt rett. Tjue år senere ble det avdekket massive seksuelle overgrep mot flere av barna som hadde bodd på skolen.

Daniel ble i stedet sendt hjem til tante Kari på lille Moi i Lund kommune, et tettsted med knapt to tusen mennesker, rett ved grensen mellom Rogaland og Vest-Agder.

– Moi var, er, og blir et fantastisk sted! Du vet, jeg er oppvokst i veldig trygge rammer. Hele mammas slekt gikk i pinsemenigheten Sion Moi og møttes hver helg.

– Var det noen utfordringer med å være halvt pakistansk i en så liten bygd?

– Det var aldri noe problem, og jeg syns bygder ofte får et litt ufortjent rykte. Vi var en del av samfunnet, og alle visste hvem
foreldrene mine var. Mamma underviste på skolen, og pappa jobbet på fabrikken sammen med de andre fedrene.

Pinsemenigheten hvor Daniel tilbrakte mesteparten av sine barne- og ungdomsår, er kjent for å ha fostret flere dyktige ledere, deriblant hans egen bror David, nåværende rektor ved bibelskolen Link i Stavanger. I nabomenigheten prøvde den kjente søskenflokken fra Nikolaisen-familien ut sine musikalske evner, blant annet i samspill med dagens OBOS-leder.

– Jeg var tjukk og ikke så god i fotball, så jeg spilte gitar i kirka og dannet band sammen med blant annet broren min og brødrene Emil og Ivar Nikolaisen, i det som må ha vært deres første band. Det er jeg litt stolt av, smiler han.

Mens Emil og Ivar i dag spiller i henholdsvis Serena Maneesh og Kvelertak, la Daniel etter hvert gitaren på hylla og konsentrerte seg om politikk og studier.

Det er en rettesnor som jeg prøver å ha med meg: At man ikke er for god til å ferdes med alle typer mennesker.
– Daniel Kjørberg Siraj, konserndirektør i OBOS

Politikk og næringsliv

Allerede som trettenåring meldte Daniel seg inn i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU). Veien gikk videre til å bli politisk rådgiver for KrFs bystyregruppe i Oslo, og deretter byrådssekretær for nærings- og byutvikling i hovedstaden. Han ble varamedlem i Oslo bystyre, og var også vara på Stortinget mellom 2001 og 2005.

– Man finner jo arenaer hvis man er et engasjert menneske. Jeg abonnerte for eksempel på TIME Magazine og Newsweek da jeg gikk i 7. klasse, og drømte om å jobbe i Verdensbanken.

– Du leste seriøse tidsskrifter på engelsk på ungdomsskolen?

– Jeg var skikkelig nerd! ler Daniel og smiler bredt.

Etter å ha utdannet seg til jurist, stiftet familie og vært politisk aktiv i flere år, fikk han forespørsel fra daværende OBOS-sjef Martin Mæland om å bli med på laget.

– Jeg jobbet tett med Martin, som hadde behov for en advokat med mye politisk kunnskap i tillegg til alle forretningsrådgiverne, forteller Daniel.

– I 2007 utfordret han meg imidlertid til selv å bli forretningsmann. Jeg tok imot utfordringen og gikk gradene i selskapet.

Juristen forteller at man ikke trenger å gå på kurs for å lære «business», som han kaller det.

– Det handler egentlig om enkel matematikk, altså pluss, minus, gange og deling. Man må bare ikke være redd for tallene. En må også være nysgjerrig, lære av andre, og tørre å prøve og feile.

Noen år senere stod lunddølen ved et veiskille. Samtidig som OBOS ønsket å forfremme ham til konserndirektør med ansvar for boligutvikling, fikk han også en forespørsel om å ta tungt politisk verv på heltid. Han valgte forretningslivet, og satte i gang med utviklingsplaner for nye tomter på Fornebu. I 2015 ble den unge førtiåringen spurt om å ta over ansvaret som konsernsjef, den øverste stillingen i selskapet.

– Ble du nervøs da du fikk tilbudet? Fikk du tanker om at det var for svært?

– Nei, jeg er ikke så veldig grublende som type, og er ikke så nervøs av meg. Men tilbudet kom heller ikke ut av det blå. Det hadde allerede vært en langvarig prosess i forkant hvor jeg var en av de aktuelle kandidatene.

Daniel følte seg klar for oppgaven. Han hadde vært innom alle selskapets kriker og kroker, og lært seg hvordan de forskjellige leddene og kalkylene virket og hang sammen.

– Man skal ikke automatisk delegere bort det en selv ikke kan, understreker han.

– Det har jeg sagt til mange ledere. Delta, lær, og vis til slutt at du mestrer ulike ting. Man må skjønne de grunnleggende elementene i butikken. Hvis folk skal følge deg, så må du vise at du er interessert i hva de driver med.

Daniel Kjørberg Siraj står på Alexander Kiellandsplass og ser utover sitt nærområdet
– En må også være nysgjerrig, lære av andre, og tørre å prøve og feile, mener Daniel Kjørberg Siraj, konserndirektør i OBOS

Et bedre sted

Den profilerte næringslivslederen tror oppveksten i menigheten og årene i Pakistan har formet hans grunnsyn som leder og menneske.

– Det viktigste er ikke bare egen suksess eller firmaets suksess, men også at vi forandrer verden der vi er og griper mulighetene som gis.

OBOS har samfunnsprosjekter innen blant annet miljø og bærekraft, innovasjon, kultur og idrett. Daniel poengterer at det blir feil å kun fokusere på resultater og vinning, og forteller opprømt om selskapets «tiende». Ti prosent av driftsoverskuddet går til samfunnsnyttige formål, noe som tilsvarte nærmere 180 millioner kroner i 2020.

– Hva brenner du for?

– Hvis jeg skal prøve å fokusere på tre pilarer, så syns jeg det er utrolig kjekt å bygge organisasjon og bygge mennesker. Det andre er at jeg fortsatt liker en god deal og å tjene penger, og det tredje er å prøve å skape en bedre verden.

I forhold til det siste punktet, peker Daniel blant annet på vanskelighetene mange opplever i forhold til boligmarkedet. Han viser til en intern analyse som forteller at i 2040 vil halvparten av førstegangskjøperne i Oslo ha minoritetsbakgrunn.

– Boligprisene stiger, og flere vil ikke inneha den samme egenkapitalen som etniske nordmenn ofte har. Man ser de samme tendensene blant de som flytter fra bygda uten rike foreldre i ryggen. Med andre ord er det en stor kundegruppe der ute som har andre økonomiske forutsetninger, og som fortsatt etterspør varen vår. Derfor har vi alternative boligkjøpsmodeller, hvor man kan kjøpe en leilighet sammen med oss.

– Vi ønsker å inspirere andre i vår bransje til å sette en ny standard for salg og boligbygging, slik at flere får muligheten til å eie sitt eget hjem. Det er gøy når man finner vellykkede kombinasjoner av gode forretninger og godt samfunnsansvar.

Daniel Kjørberg Siraj, utenfor Thranen i Waldemar Thranes gate
Når folk spør Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS, om hvem som er hans forbilder, pleier han å svare Jesus.

Tro og forbilde

Daniel vokste inn i troen, og i dag er familien Siraj en del av Filadelfiakirken Oslo. Hjemmets trospraksis preges av hans egen oppvekst. Hvis noe er vanskelig, så ber foreldre og barn sammen.

– Det kan for eksempel være at bilen skal komme opp bakken når det er glatt, eller at noen har det vanskelig. Vi prøver å gjøre troen til en naturlig del av hverdagen. Når folk spør ham om hvem som er hans forbilder, pleier han å svare Jesus.

– Jeg har lært mye av mange, men har aldri hatt andre forbilder, noen jeg har drømt om å bli.

– Unntatt Bryan Robson på Manchester United, da! gliser Daniel.

– Er det spesielle ting ved Jesus du tenker på, i forhold til at han er et forbilde?

– Det er en rettesnor som jeg prøver å ha med meg. At man ikke er for god til å ferdes med alle typer mennesker, om det så er syndere, tollere eller disipler. En annen ting er at vi i Bibelen oftest hører om alt han fortalte, men Jesus ble også fortalt mange historier, som sikkert la grunnlag for budskapene han kom med.

– Stedstilpasset kommunikasjon er undervurdert.

Daniel trekker frem at det er viktig å sette pris på ulikhet i gruppa man har rundt seg. Han tror Jesus samtalte med disiplene sine, og at han tok imot råd og refleksjoner. Det vil OBOS-sjefen ta lærdom av.

– Jeg har faktisk et lederprogram med tolv deltagere, så jeg spøker av og til med at de er mine tolv kommende disipler, sier han og smiler.

Drømmer om Sverige

Å lede bedriften under pandemien, har vært noe av det mest krevende Daniel har opplevd i sin lederkarriere. Da krisen inntraff, måtte selskapet gjennomføre kraftige kostnadskutt, og nedbemannet med nesten to hundre personer. Men nå begynner lyspunktene å vise seg i horisonten.

– Nyboligsalget tok av i fjor sommer, stemningen snudde, og flere ansatte kunne returnere til jobbene sine, sier konsernsjefen.

Han ser optimistisk på fremtiden. I disse dager er Daniel nemlig i full gang med en innovativ storsatsning for OBOS. Som første boligbyggelag i verden har de etablert seg i et annet land, nærmere bestemt Sverige.

– Hvorfor skal landegrenser på et kart sette begrensninger for hvem som kan bli medlemmer hos oss, spør han retorisk.

– Jeg har sagt internt at vi skal ha hundre tusen medlemmer i Sverige innen fem år. Da ser de andre bare rart på meg, men jeg tenker: Ja, ja, man skal sette store, hårete mål. ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER