Minner fra en trompet

– I fjor sommer, etter en konsert jeg spilte i Operaen for kun 200 mennesker, kom en dame bort til meg og var helt på gråten, sier trompetisten.

– Hun følte at vi spilte for akkurat henne. Selv om jeg selvfølgelig lengter tilbake til normale tilstander, så er denne historien et godt bilde på hvor spesiell og fin en opptreden kan bli – også i disse tider.

Les mer om Krigsropet her

Tine sitter på Norges musikkhøgskole i hovedstaden. Oslo-borgeren som ikke fullførte videregående skole og droppet russetiden – siden musikkarrieren allerede bevegde seg i rakettfart – er i dag professor og underviser nye talenter, i tillegg til å være en utøvende trompetist av internasjonalt format. I 2007 ble hun som 19-åring kåret til årets nykommer under Spellemann-prisen, og i 2011 ble Tine valgt ut som en av verdens «Superstar of Tomorrow» av BBC Music Magazine. Hun så seg aldri tilbake, og har siden spilt flere konserter i legendariske Carnegie Hall i New York, spilt med flere av verdens ledende orkestre, og deltatt på Nobels fredspriskonsert og BBC Proms. Repertoaret varierer fra klassisk til samtidsmusikk og jazz. Nå er 33-åringen ute med albumet Magical Memories i samspill med organisten Kåre Nordstoga.

– Plata handler om mine minner, andres minner, og nye minner som man kanskje vil få gjennom låtene.

I kirken

Tine kom hjem fra en USA-tur rett før Norge stengte ned 12. mars i fjor. I likhet med de fleste musikere og artister har det blitt færre konserter under pandemien enn ellers, men samtidig mer tid til plateprosjekter.

– Jeg hadde ikke brukt komboen av orgel og trompet på innspillinger før, men Kåre er en herlig musiker å spille med, og begge instrumentene er noe mange har et forhold til fra både bryllup og begravelser, forklarer hun. På sporlista finner man alt fra Bruremarsj fra Østerdalen til Bach og Grieg, fra Vårsøg til Gammal Fäbodpsalm.

– Albumet har blitt en «sviskeplate» i ordets beste forstand, og består av mine personlige favorittstykker. Blant dem er flere melodier som jeg hørte fra barnevogna da mamma spilte med organisten i kirken.

Tine kommer fra Vålerenga i Oslo, og var i flere år med i barnegospel og TenSing i Vålerenga kirke. Hun stiller fremdeles opp hvert år med trompeten på julaftengudstjenesten på hjemstedet. Musikeren har blitt kjent med mange ulike kirkerom fra flere juleturneer, og var i forrige adventstid på veien med Vår jul-ensemblet, sammen med blant andre Maria Arredondo og Christian Ingebrigtsen. Bare noen måneder tidligere startet innspillingen av Magical Memories, i Oslo domkirke.

– Den største utfordringen under innspillingen var faktisk ikke smittevern, for det er vi godt vant til, men det var derimot bråket fra trikken som gikk rett utenfor døra, sier hun og ler.

– Vi måtte stoppe opptaket, vente litt, og så sette i gang igjen.

– Du har sagt at domkirken er et sted hvor du kan naturlig uttrykke deg selv. Hva betyr det?

– Det er veldig lyst og fint i domkirken, med deilig akustikk, og hvor orgelet har sin naturlige plass. Vi tok opp på kvelden og på natta, og det legger seg en ro over kirkerommet som gjør inntrykk. Uansett om man er kristen, eller hva man tror på, så vil alltid et sånt religiøst rom, og særlig et kirkerom, ha noe spesielt ved seg. Det tror jeg de aller fleste kan kjenne på. Jeg tenker at alle tror på et eller annet, uansett hva det er, forteller Tine.

– Det er noe vi mennesker helt naturlig gjør. Vi har behov for å prøve å forstå hvorfor vi er her, om hva som er vitsen med alt. Det er rart å ikke spørre seg selv om det.

Verdier og drivkraft

Verdier er viktige for musikeren. Derfor har det heller ikke vært vanskelig for henne å takke ja til å stille opp på flere av Frelsesarmeens julekonserter i årene løp, sist gang på Håp i ei gryte i 2019 sammen med Vår jul-ensemblet og sangere fra Frelsesarmeen.

– Det er fint å kunne bidra for noen som jeg har flere felles verdier med, og jeg setter også veldig stor pris på musikkorps- og messingtradisjonen til Frelsesarmeen.

Faktisk har Tine selv bodd i et hus på Vålerenga hvor den eldre delen har vært Frelsesarmeens første slumstasjon, og hennes egen familie var veldig aktive i musikkorps i bydelen.

– Vi har jo en unik tradisjon for musikkkorps her i landet, med frivillige og medlemmer i alle aldre, og jeg var med på hver mandagsøvelse fra jeg bare var noen måneder gammel, smiler hun.

Som femåring startet Tine med pianotimer, men etter et par år var det imidlertid et visst messinginstrument som fanget jentas oppmerksomhet.

– Mamma spilte trompet, så da ville jeg gjøre det samme.

– Hva er drivkraften din som musiker?

– For det første liker jeg å spille for folk, og ellers ønsker jeg å være meg selv, ekte og ærlig uten påtatthet. Det er min egen stemme og sound som formidles gjennom trompeten. Jeg gir mye av meg selv.

Hun ønsker å mestre musikken og trompeten best mulig, og det samme gjaldt for skolegangen i oppveksten. Bare de beste karakterene var gode nok for den ambisiøse tenåringen. Etter det musikalske gjennombruddet kom flere intense år med konstant jobbing, og Tine gikk på den berømte smellen. Hun nærmet seg tretti år, og beskriver et hurtiggående tog som ga et enormt kick, men også stor slitasje.

– Det er en levemåte som ikke holder i lengden. Jeg bestemte meg for å sette ned tempoet, og møtte samtidig mannen min og prioriterte vennene mine. Jeg lærte at det finnes viktigere ting i livet enn å være musiker, selv om jeg fremdeles vil utvikle meg.

Sorg og glede

Det har blitt mange minner siden musikeren første gang strammet leppene mot trompetens munnstykke, trakk pusten, trykket på ventilene og blåste. Reisen har vært følelsesladet, som da hun 24. juli 2011 stod på Rådhusplassen i Oslo, to dager etter de forferdelige terrorangrepene som preget hele Norge.

– Kjetil Bjerkestrand og jeg spilte Vitae Lux (Livets lys). Stykket startet helt solo med en enkel og rørende melodi, og da løftet alle rosene sine opp mot himmelen. Det er et av de største øyeblikkene i livet mitt, sier en rørt Tine.

– Da var det bare å lukke øynene og tenke på at dette er for noen andre enn meg, for gråting og trompetspilling er ingen god kombinasjon …

En total motsats kom i 2013, da den norske trompetisten ble invitert til å spille under den berømte konsertserien BBC Proms i Royal Albert Hall, attpåtil på sin egen fødselsdag.

– Orkesteret spilte bursdagssangen under prøven, og da vi skulle starte konserten, stod publikum helt opp til scenen og sa «Happy Birthday»!

– Hvem er Tine Thing Helseth i dag?

– Jeg liker å tro at jeg er en person som har integritet og tydelige verdier. At jeg bryr meg om folk, mine nærmeste og de nære tingene.

– Du har vunnet flere priser og spilt i store konsertsaler verden over. Gjør det at de nære tingene blir ekstra viktige?

– Det ble tydelig for et par år siden, da jeg og mannen min spilte brettspill med et vennepar hjemme i leiligheten. 48 timer tidligere hadde jeg stått på scenen i Carnegie Hall i New York med stor ståhei, forteller hun.

– Det er noe godt med den balansen som gjør at jeg kan ha det fint. ▪