Musikkens magi

«En er svak og en er sterk, vi er begge mesterverk ...» ... to, tre, fir: «Vi lever!»

Sanger og dirigent Kim Wigaard har dukket opp til en overraskende minikonsert på Ensjøtunet omsorg + før jul. Han er til vanlig blant annet dirigent for Demenskoret på NRK, og nå dirigerer han alle de frammøtte beboerne i et spontant kor. En av dem synger ekstra ivrig med, med et strålende smil og armene i været. Sylvi Øding (75) har bodd her på Ensjøtunet i to år. Nå har hun akkurat gitt arket med sangteksten de har fått utlevert til en annen som trengte det mer, for denne sangen kan hun utenat. Hun er med i sesong to av Demenskoret på NRK, og nettopp Wenche Myhres «Vi lever» har blitt korets signaturlåt.

– Kjenner dere at dere ble litt glade og energiske av å synge? Det er ikke tull, det er musikkens magi, sier Kim engasjert når siste strofe er sunget.

– Sylvi sier det så fint, hun sier ofte at etter at vi har sunget sammen, så er det akkurat som det bruser i blodet, i hele kroppen! Vi kjenner litt på hvem vi er igjen, det bringer tilbake minner og litt av identiteten vår. Det er veldig fint, eller hva Sylvi?

Og det kan hun skrive under på. Sylvi har alzheimer, og forteller at det ikke er alle morgener eller alle dager som er gode.

– Noen ganger våkner jeg og har vondt i mellomgulvet og er deprimert, det er snø ute og sommeren er over. Alt er bare elendighet. Men så blir jeg kjørt til korøvelse, og da skjer noe som ikke går an å forklare. Det er liksom som om alt løfter seg. Det er fantastisk, så jeg sier heia Demenskoret! Heia å bruke energien på å synge! Lag flere sånne kor i stedet for å ete tabletter!

Hun er spesielt glad i å synge «Vi lever».

– Den sangen betyr mye for meg, og for mange andre i koret. Den gir oss glede og optimisme.

Men hva er det egentlig med det å synge i kor som betyr så mye? Sylvi mener det har med både sangen og fellesskapet å gjøre.

– I Demenskoret er vi alle i samme båt. Ingen er annerledes. Vi har kognitive sykdommer hele gjengen, men vi bare koser oss enormt. Noen ganger ser folk triste og bleke ut, noen kommer og orker ikke snakke. Men så begynner vi å synge. Og så ser jeg meg rundt, på røde, varme kinn og store smil.

Verdighet

For Kim Wigaard er nettopp det å redusere stigma og gi mennesker med demens bedre livskvalitet en hjertesak. Da han begynte å jobbe med Demenskoret før første sesong på NRK, visste han at han var med på noe viktig. Men at det skulle bli så stort som det har blitt, hadde han aldri sett for seg.

– Før vi startet var bare det at vi kalte programmet for Demenskoret vanskelig for et par mennesker i kommentarfeltene, det var litt kritikk. Men etter at første episode ble sendt, har det ikke vært en eneste negativ kommentar. Det er nå mellom 150 og 200 nystartede demenskor rundt i hele landet. Det er helt fantastisk! Jeg tror også det har gjort det litt lettere å si: «Jeg har alzheimer, jeg synger i et demenskor, og jeg er stolt, jeg!» Stigmaet rundt demens har nok blitt litt mindre. Vi jobber også opp mot politikere for å bedre demensomsorgen, for alle i samfunnet vårt skal kunne kjenne på verdighet, sier han, til stor applaus fra Ensjøtunets beboere.

Sylvi mener demenskor kan hjelpe veldig mange mennesker som har kognitive sykdommer.

– I Demenskoret kan du føle deg normal, du kan kjenne gleden, det bobler i kroppen! Hvis du har sett det på TV, ser du hvor glade vi er! Når man har alzheimer som jeg, da er dette her angstområdet, sier hun, og viser med en sirkelbevegelse over brystet og mellomgulvet.

– Men når jeg kommer til korøvelsen, blir møtt av Kim og begynner å synge, da bare forsvinner det alt sammen! Når man har demens er man jo ikke alltid sikker på hva man har gjort og ikke gjort, eller hva man burde gjort. Men når vi synger, blir alle tanker og bekymringer om sånne ting borte.

Artikkelen som ble skrevet i Krigsropet 2023 fra den første sesongen kan du lese her: Kraften i musikken

Lever i nuet

Også Sylvis datter Eva Tinnen er med i publikum denne dagen. Hun er ikke i tvil om at sangen og Demenskoret betyr mye for moren.

– Det ser man jo på henne når hun snakker om det å synge, det er fantastisk. Mamma lever i nuet, det hun sier og føler er det som er riktig for henne akkurat nå. Hun har for eksempel enormt stor glede av konserter som denne, men samme kveld husker hun ikke at det har vært noen konsert.

Likevel, Eva er ikke i tvil om at øvelsene med Demenskoret hver onsdag gir Sylvi glede og økt livskvalitet også før og etter selve øvelsen. Sylvi bruker iPad, og der har hun fått lagt inn en kalender hvor det kommer opp varsel om ting hun skal. Kvelden før øvelsen kan hun se at hun i morgen skal på Demenskoret, da begynner hun å glede seg. Eva sender henne også videoklipp av konserter og forestillinger hun har vært med på, det gir mye glede. Den godfølelsen hun får av å være på øvelsene sitter dessuten i kroppen lenge etterpå, uansett hvor lite hun husker.

– Jeg tror, som hun sier selv, at det handler mye om at alle er like der. I andre settinger kan folk reagere dersom man sier de samme tingene igjen og igjen. Ikke minst fordi mamma gir inntrykk av å være ganske frisk, hun er flink til å snakke for seg, og demens synes jo ikke utenpå. Men i demenskoret bryr ingen seg om slike ting, forteller hun.

Også når det er sang og musikk på Ensjøtunet, er Sylvi hjertelig til stede.
– Det er mange typer aktiviteter hun ikke henger med på lenger, eller ikke er interessert i. Men når det arrangeres sang, konserter, eller spilles dansemusikk, da er hun virkelig i sitt ess!

Den nye sesongen av Demenskoret på NRK, starter 10. februar.