Tre syklister står stille med syklene sine

Nye sjanser på nye måter

Frelsesarmeens rusomsorg tilpasser tilbudet etter behovene og brukernes ønsker. Viktige stikkord framover er nye boligløsninger, tiltak for å få flere i jobb, og ikke minst et vell av aktiviteter under paraplyen #MERENNBARE.

• Foto: Frelsesarmeens arkiv / Tekst: Stine Frimann / Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 36, 2022
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Vi satser mye på ettervern, fordi vi ser at det betyr veldig mye. Når folk ønsker å komme ut av rus, er det vesentlig å ha aktiviteter å fylle dagene med, et sted å få venner og nettverk, oppleve mestring og ha noen å dele både gode og dårlige dager med, sier leder for Frelsesarmeens rusomsorg, major Wenche Walderhaug Midjord.

Gatefotball er altså ikke bare fotball, det betyr uendelig mye mer for mange. Det samme gjelder seiling, sykling og alle de de andre aktivitetene Frelsesarmeens rusomsorg driver. Derfor er de samlet under paraplyen #MERENNBARE. Aktivitetene baseres på behovene og hva brukerne selv ønsker å drive med og bidra med, derfor ser tilbudet ulikt ut på forskjellige steder.

Jan Steven Johannessen 0709 beh beh
Seiling er et populær tilbud i Frelsesarmeens rusomsorg.

– På Østlandet er seiling blitt en populær aktivitet, både med seilskuta Catherine Booth II og små regattabåter. I Ålesund har de turgruppe som går tur i fjellet en gang i uka og en kunstgruppe som lærer å male. I Tønsberg og flere andre steder har frisbeegolf blitt populært. I Stavanger har de løpegruppe som deltar i gateløp og har et mål om å løpe maraton. Musikk er viktig mange steder, noen har ansatt musikkterapeut. Mange drar i tillegg på for eksempel overnatting i skogen eller helgeturer, i tillegg til de faste aktivitetene, forteller Wenche.

Les mer om Krigsropet her

Selv om tilbudene rundt i landet er varierte, har tiltak og tilbud en felles utfordring: mangel på økonomisk forutsigbarhet. Alle aktiviteter som ikke er en del av institusjoner som finansieres av det offentlige, må søke om midler til drift hvert eneste år.

Wenche
– Vi satser mye på ettervern, fordi vi ser at det betyr veldig mye, sier Wenche W. Midjord, leder for Frelsesarmeens rusomsorg.

– Noe finansieres av gaveinntekter, men vi er også avhengige av å søke midler. I år var søknadsfristen for inneværende år i januar og februar, og vi fikk svar i mai. Da må vi bare sette i gang aktiviteter og håpe at midlene kommer. Det gjelder mange frivillige organisasjoner, ikke bare oss. Vi ønsker oss mer forutsigbare støtteordninger.

Nye boligløsninger

Det har kommet tydelige politiske signal- er om at man fremover ønsker å bygge ned store institusjoner for mennesker med rusutfordringer, og heller få flere over i egne boliger. Men hvordan skal et slikt boligtilbud se ut? Frelsesarmeen har et prosjekt i år for å finne ut av nettopp det.

– Vi jobber både internt og med eksterne partnere for å finne ut hvordan vi tenker at nye boligløsninger kan være, og hvordan Frelsesarmeen kan være med på dette. Vi ser tydelig at mange får bedre livskvalitet av å bo i våre institusjoner, de ansatte gjør virkelig en fantastisk jobb i en ofte krevende hverdag. En del av våre brukere vil fortsatt trenge institusjonsplass. Andre vil kunne klare seg godt i egen bolig, men da må vi finne ut hvordan vi kan gi et godt tilbud på nye måter.

Mann spiller frisbeegolf
Frelsesarmeen i Tønsberg har startet en frisbeegolf-gruppe.

Alle Frelsesarmeens institusjoner er anbudsutsatt. Det er en spenning ansatte og brukere må leve i hele tiden, de vet ikke om de vinner neste anbudsrunde.

– I Oslo var alle våre institusjoner på anbud i fjor. Vi vant alle plassene, så der er vi sikret drift i noen år. Men vi er inne i anbudsprosesser andre steder nå.

Alltid nye sjanser

En del av brukerne av rusomsorgens tilbud er i aktiv rus. Da handler det om å gi til- bud som gir verdighet og mening, og noen gode, rusfrie timer. Andre klarer å kjempe seg ut av rusen, og ønsker seg et vanlig liv med jobb og bolig. Men det å komme inn på arbeidsmarkedet kan være lettere sagt enn gjort. Tiltak for å hjelpe brukere ut i jobb har vært viktig lenge, og Frelsesarmeens rusomsorg ønsker å satse enda mer på det fremover.

– I Oslo har vi for eksempel hatt budfirmaet De ti bud i mange år. Det har også kommet godt i gang i Trondheim, og Tønsberg har startet opp. Frelsesarmeen i flere andre byer sier de ønsker å starte De ti bud, forteller Wenche.

Vi ønsker oss mer forutsigbare støtteordninger.
– Wenche W. Midjord, leder for Frelsesarmeens rusomsorg

I tillegg gir blant annet bilvaskeriet Såpa i Oslo og Tønsberg, og kafeen Skaperverket i Tønsberg nye muligheter til mange. Men også her ønsker Wenche seg mer forutsigbare økonomiske ordninger. Frelsesarmeen betaler deler av utgiftene selv, men søker også lønnstilskudd fra Nav. Det må søkes om for tre måneder av gangen. Men det å få folk med rushistorikk ut i vanlig jobb, tar ofte langt mer enn tre måneder. Noen kan falle tilbake i rus igjen eller få andre utfordringer, og får nye sjanser når de igjen er klare for det. Andre trenger støtte og tilpasninger over tid. Det å slippe å søke på nytt hver tredje måned ville forenklet arbeidet og skapt forutsigbare rammer.

Det å drive business som også er del av ettervern, har sine utfordringer. Men belønningen er stor.

– Vi ser folk som kommer inn gjennom Frelsesarmeens behandlingstilbud for mennesker med rusutfordringer, og som etter hvert deltar i våre rusfrie tilbud og nå er ansatte på ordinære vilkår hos oss. Vi får inn flotte ansatte på den måten, og det gir motivasjon å se at det er mulig.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER