Offiserer anno 2023

Stemningen er spent og forventningsfull i Frelsesarmeens storstue Templet i Oslo. Det er klart for å innvie årets nye frelsesoffiserer.

Trude ser helt rolig ut der hun deltar på lydprøver og øver på kveldens program. Smilende tar hun en pause utenfor i sola.

Om kort tid vil hun få røde klaffer på uniformen som viser at hun er en av Frelsesarmeens offiserer. Det innebærer heltidstjeneste i organisasjonen, noe som ofte betyr å lede en nærmiljøkirke eller institusjon.

– Det føles litt uvirkelig akkurat nå. Det synker nok inn etter hvert – under møtet, eller når jeg står der med nye klaffer, smiler hun.

Hun ser mot inngangen der stadig flere uniformskledde i alle aldre går inn dørene.

For det er en gledens dag for Frelsesarmeen. Nye offiserer er sårt tiltrengt.

I motsetning til før, da kadettene først under selve innvielsesmøtet fikk vite hvor de skulle bidra, vet årets nye offiserer hvor de skal jobbe som assisterende korpsledere.

Trude skal til Groruddalen i Oslo. Det er en menighet som har et stort arbeid for barn og ungdom.

– Hva ser du mest fram til?

– Jeg gleder meg veldig til å møte menneskene på et sted der det drives pionerarbeid, blant annet e-sport. Jeg ser fram til å prøve nye ting og til å få erfaring fra alle de rollene en korpsleder har.

– Hva kan bli de største utfordringene?

– Troli e det dialektå mi, ler hun.

Kjente seg kallet

Men hvorfor har den unge kvinnen fra Stavanger valgt å tilbringe to år på Frelsesarmeens offisersskole for å kunne stå her i dag – som offiser?

Under oppveksten var hun aktiv i Frelsesarmeen. Hun begynte på musikklinja på videregående, fast bestemt på å bli musikkpedagog. Plutselig snudde livet.

Etter en hjernerystelse ble hun stadig sykere. Hun måtte slutte på skolen, orket svært lite og ble svært ømfintlig mot lys og lyder. Hun ble også intolerant mot en rekke matvarer og hadde smerter.

Som 18-åring fikk hun diagnosen ME – kronisk utmattelsessyndrom.

Hun leste i Bibelen, nærmest på trass, og klamret seg til troen. Det lille hun hadde av krefter, brukte hun på møter i Frelsesarmeen.

Da menighetens nye offiserer ble introdusert, slo det plutselig ned i henne: «Jeg vil bli offiser».

– Siden det øyeblikket har jeg visst det. Det tok litt tid før jeg sa det til andre, det var liksom en hemmelighet mellom meg og Gud. Han viste meg ikke bare hva jeg skulle gjøre, men ga meg også et ønske om å gjøre det.

Hun var altfor syk til å kunne sette planen ut i livet. Likevel var overbevisningen så sterk, at hun ikke sluttet å tro på at hun skulle klare det.

Ble helbredet fra ME

Det skjedde fortere enn hun hadde tenkt – og på radikalt vis. Da hun en dag hengte opp bibelvers om helbredelse rundt om i huset, kjente hun at noe skjedde i kroppen.

Det første hun gjorde, var å spise mat hun visste at hun normalt ville få store smerter av. Men fra den dagen av kunne hun spise hva hun ville, og kreftene kom tilbake.

– Da var det rett inn på Frelsesarmeens offisersskole!

Hun startet på studiet med stor iver og motivasjon, men det ble mer utfordrende enn hun hadde sett for seg.

– Jeg fant ut at jeg ikke er et typisk studiemenneske. I tillegg har jeg opplevd en åndelig kamp. Jeg ble fristet til å gi opp. Det har virkelig vært vanskelig, og det var ikke gitt at jeg skulle klare å fullføre.

– Hva har ført til at du står her i dag?

– Den hellige ånd minner meg om ulike ord i ulike perioder i livet, og i det siste har det ordet vært lydighet. Jeg var først ikke fornøyd med det, for jeg har blandede følelser knyttet til ordet, men jeg har lært viktigheten av å stå fast og være lydig mot Gud.

Trude tenker det er et veldig viktig verktøy for livet og tjenesten, for det er da man går på riktig vei.

– Det som har fått meg gjennom skoletiden, er at lydigheten har vært sterkere enn ønsket om å gi opp.

Viderebringer Frelsesarmeens DNA

– Hva er den nyttigste kunnskapen du sitter igjen med?

– Jeg vil kanskje ikke svare det samme på det spørsmålet i dag som jeg kommer til å gjøre noen år fram i tid. Jeg kommer nok til å havne i ulike situasjoner der jeg vil bli minnet på noe jeg lært på Offisersskolen. Jeg tror jeg vil få bruk for alt.

Rektor ved skolen hun har gått på i to år, major Thormod Langeland, mener at å være frelsesoffiser anno 2023 er å bringe Frelsesarmeens DNA videre, samtidig som man tilpasser seg den tiden man lever i.

– På hvilken måte vil du gjøre det?

– Ved å stå fast på Guds ord og samtidig bringe det budskapet inn i dagens samfunn. Frelsesarmeen har en historie som handler om å møte mennesker der de er. Og det er noe vi gjør i dag, for eksempel ved å drive med e-sport i Groruddalen.

– Jeg vil prøve å være kreativ og finne ut hvor er nøden er, hvor menneskene er og hvordan jeg kan møte dem og vise dem Jesu lys.

Og akkurat det tror hun ikke handler om å presse noe ned over hodene til folk, men stole på at Guds kraft kan forvandle mennesker innenfra.

– Hvordan kjennes det å gå inn i en tjeneste der man må være forberedt på det uforberedte?

– Jeg kan bli overveldet av å tenke på det. Men jeg gjør det ikke alene, jeg gjør det i Guds kraft. Hvis Gud kaller meg og leder meg inn i en offisertjeneste, så kommer han også til å utruste meg til å kunne utføre den oppgaven.

Selv om hun kanskje ikke vil klare å reagere korrekt i alle situasjoner, opplever hun en styrke.

– Jeg har tro på at Den hellige ånd kan bruke det jeg gjør til noe godt.

Å stadig komme hjem

Det mange synes er spesielt med offisertjeneste er forflyttingssystemet, altså at Frelsesarmeens øverste ledelse har det siste ordet når det gjelder hvor den enkelte skal jobbe.

Trude forteller ærlig at det er dette hun synes er det mest utfordrende ved oppgaven hun skal ta fatt på.

– Men så sa korpslederen min, Ørjan Amland, en setning som hjalp veldig. «Det handler ikke om å stadig reise bort, men om å stadig komme hjem – for Frelsesarmé-familien er overalt».

Trude opplever seg heldig som har en mann som blir med henne over alt.

– Det er godt å vite at jeg slipper å bli kjent med nye folk alene.

Når hun skal oppsummere hva hun ønsker å bety for mennesker som frelsesoffiser, kommer svaret raskt:

– Jeg ønsker å lede andre til Jesus og å være en som vandrer med folk gjennom livet, på godt og vondt. Jeg gleder meg til å se andre mennesker vokse mens jeg står på sidelinjen og heier dem fram.

Men hva gjør egentlig en frelsesoffiser anno 2023?

Rektor ved Frelsesarmeens offisersskole, Thormod Langeland, forteller at oppdraget er det samme som før: Møte folk og fortelle om Jesus, og tilpasse seg samfunnet man lever i.

– Om vi ikke har suppe, såpe, frelse som offisielt slagord lenger, så vil det alltid være en viktig del av det å være offiser og bære Frelsesarmeens DNA videre.

– Må offiserer i dag formidle suppe, såpe og frelse på en annen måte enn før?

– Skal vi nå nye generasjoner, må vi gjøre ting litt annerledes. Men de samme grunnelementene er der; som å våge å utfordre folk, slippe dem til, og la dem få utvikle seg og vokse. Det er veldig viktig, å gi folk tilhørighet.

Han forteller at det var det som trakk folk mot Frelsesarmeen helt i starten: Å få lov til å delta i noe som er større enn en selv.

Rektoren mener at organisasjonen noen ganger finner gode måter å inkludere folk på, mens man andre ganger ikke lykkes helt.

Men finnes det egentlig et fasitsvar på spørsmålet: «Hva skal til for å få folk til å gå inn dørene til et gudshus?»

Nye konsepter som kafégudstjenester trekker folk. Men det gjør også tradisjonelle vekkelsesmøter, som på bedehuset i den lille sørlandsbygda Vigeland.

– Det aller viktigste er å lytte og tenke på hvordan Gud kan få lov til å virke i vår tid. Vi må ikke begrense Vår Herre.

Teori og praksis

For å bli offiser, må man først være frelsessoldat og ha studie- eller realfagskompetanse. Deretter må man kjenne et kall til tjeneste. Men hva er egentlig det?

– Alt tyder på at Gud ikke har en kollektiv måte å møte mennesker på, han møter oss individuelt. Og derfor vil også et kall oppleves ulikt. Noen har en sterk overbevisning, andre er mer usikre og har spørsmål om det er riktig å bli frelsesoffiser, sier Thormod.

Forflyttingssystemet er ikke like rigid som det tidligere beordringssystemet. I dag har man samtaler med ledelsen, der ønsker etterkommes så langt det går.

Man får nye ordrer og nytt arbeidssted hvert femte år i gjennomsnitt, men kan også flytte tidligere eller senere om ønskelig.

Offisersskolen er i dag en fagskoleutdanning. På timeplanen står det bibelkunnskap, teologi og Frelsesarmeens troslære. Kadettene lærer også om diakoni, forkynnelse og ledelse.

Teori og praksis veves i hverandre. I løpet av skoletiden er de i praksis i Frelsesarmeens menigheter og i sosialtjenesten. Etter fullført offisersskole, kalles man løytnant.

Gjennom et samarbeid med Menighetsfakultetet (MF) har man i løytnantsperioden fått mulighet til å ta en bachelor i «salvasjonistisk teologi».

– Som fagskole må man levere på alle krav som stilles til denne type skole. Og samarbeidet med MF viser også at kvaliteten på det vi gjør er bra. Vi har all god grunn til å være stolte av det utdanningsløpet Offiserskolen tilbyr, sier rektoren.

En offiser kan bli satt til ulikt arbeid i organisasjonen, som sosialt arbeid, menighetsarbeid eller rent administrative oppgaver. Alle som blir offiserer i år, skal starte med menighetsarbeid.

– Offiserer har alltid hatt en sentral rolle, både i lederskap og det utøvende arbeidet i Frelsesarmeen, selv om vi har mange andre dedikerte ansatte som også er viktige. Men offiserer er på en måte i tjeneste døgnet rundt og er bærer av Frelsesarmeens identitet.

Det siste året har mange frelsesoffiserer nærmest fungert som sosialarbeidere på grunn av at mange oppsøker den lokale Frelsesarmeen for å få mat.

– Det er jo veldig spesielt, samtidig kan man ikke alltid regne med at dagene blir som man har planlagt. Som frelsesoffiser vil man bli kontaktet av ulike mennesker, og noen av de avbruddene er veldig viktige.

Thormod understreker at man samtidig må ivareta seg selv og de rundt seg, slik at man ikke blir utbrent:

– Det kan være en vanskelig balansegang og derfor viktig å øve på.

Ordinert av Jesus

Så er tiden inne. Trude og de andre kadettene som i år har fått navnet Reflectors of holiness går opp midtgangen i en fullsatt sal.

En etter en entrer de podiet. Alle kadettene presenteres. Kommandør Knud David Welander reiser seg.

– Å bli offiser i Frelsesarmeen er en pakt der man innvier livet sitt til Gud. Det er Jesus som ordinerer dem, det er jeg som utnevner dem.

Alle gjentar Frelsesarmeens elleve trosartikler i kor. Så kommer de fram og avgir et personlig løfte og blir bedt for. Alle får sitt bibelvers.

Trude sitt er Josva 1, 9: «Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»

Reflectors of holiness går av scenen. Når de kommer inn igjen i salen bærer de uniformer med røde klaffer.

– Gud velsigne de nye løytnantene! lyder det høyt fra kommandøren.

Det bryter ut full jubel i salen. Applausen vil ingen ende ta. Konfettien regner over de nye offiserene.

Etter møtet stråler Trude av glede. Hun børster fargerike strimler ut av håret mens hun tar imot klemmer og gratulasjoner fra alle kanter.

– Nå begynner det å gå litt opp for meg! Da vi stod der ute og skulle gå inn, så kjente jeg at det skjedde noe, og da vi fikk på oss uniformen, følte jeg meg veldig lettet. Jeg gleder meg – til alt!