Omgjør penger til omsorg i Frelsesarmeen

Moren skjønte det var noe galt da den lille gutten begynte å falle til den ene siden og ikke kunne rette ut den ene armen. Det skulle vise seg at Hallvard hadde cerebral parese, en tilstand der hjernens signaler til musklene påvirkes og bevegelsene ikke alltid blir slik en har tenkt dem.

Hun hadde akkurat blitt kristen og ba Gud om et ord til trøst. Lite kjent i Bibelen som hun var, bladde hun i sin fortvilelse opp på en vilkårlig side. Blikket falt på Job 26,2:

«Hvor godt du har hjulpet en kraftløs mann og støttet en arm som ikke har styrke!»

– Det var en stor trøst for mamma, og da jeg fikk høre om dette senere i livet, ble det også trostyrkende for meg, sier Hallvard Eidheim, økonomisjef i Frelsesarmeen.

I perioder han har vært i tenkeboksen når det gjelder tro.

– Men jeg har alltid holdt fast i det faktum at Gud tenker på meg. Bibelverset som mamma fikk, har vært som et anker. Det var også grunnlaget for å alltid komme tilbake til troen.

Å være kristen der man er

Han vokste opp i Sykkylven på Sunnmøre, i et hjem med lærerforeldre som var engasjerte på mange arenaer, også i sosialt arbeid. Han lærte at alle mennesker har lik verdi, noe som ble koblet til en varm, raus kristentro.

Disse verdiene tok han med seg inn i voksenlivet, men med i bagasjen var også møtet med en del strenge holdninger i lokalmiljøet. For en gutt som var aktiv på mange arenaer, hadde det vært vanskelig å oppfylle alle kravene som var forventet av en kristen.

Det var så mye som var synd – som å trene på søndager. Det var så mye man skulle og ikke skulle. Han hørte så ofte om «vi» og «de andre».

Som student på Handelshøyskolen møtte han opp på et møte med den tverrkirkelige studentorganisasjonen Navigatørene, mest fordi moren maste om at hun burde oppsøke et kristent miljø. Han våget å gi det en sjanse.

– Der møtte jeg daværende generalsekretær Ole Magnus Olavsrud. Jeg var ærlig og fortalte hvordan jeg følte det i forhold til troen, og han ba meg om å fortsette å være den jeg er. «Det handler om å være kristen der du er», sa han.

Opptatt med jobben

Hallvard fikk en fin tid i det kristne studentmiljøet. Troen ble en naturlig del av hverdagen, ungdommene støttet hverandre og hadde fine samlinger. Men da han var ferdig utdannet økonom og begynte å jobbe i næringslivet og stiftet familie, var det andre tanker som tok over hovedfokuset i livet.

– Jeg er oppvokst i et miljø der man skulle stå på, alltid gjøre sitt beste og ikke klage. Det sinnelaget tok jeg med meg inn i arbeidet. På en måte er det bra, men det kan bli for mye av det.

Økonomen hadde stor glede av arbeidet. Han ble verdsatt og brukte stadig mer tid på jobben. I den siste stillingen han hadde i privat næringsliv, reiste han mye i inn- og utland. Han tror det store jobbfokuset gikk ut over forholdet til Gud.

– I 2014 gikk jeg gjennom en skilsmisse. Når man har en slik vond opplevelse, begynner man gjerne å tenke over om man vil fortsette å leve slik man gjør, og jeg fant ut at jeg måtte revurdere fokuset mitt. I begynnelsen var oppmerksomheten på barna, etter hvert inkluderte den også egne prioriteringer og deretter troen.

Selv om han alltid har trodd på Gud, merker han stor forskjell på når han bruker tid på bibellesing og bønn, og når han ikke gjør det.

– Troen min er ganske enkel, den handler om å koble seg på Jesus. Hvis du vil tro på hypotesen om at Jesus eksisterer, ønsker det beste for deg, og er til stede og vil hjelpe deg, så må du slippe ham til. Og da jeg fikk en ny kjæreste, var hun beinhard på at vi skulle ha andakt og bønn hver morgen. Det har virkelig endret meg.

Hallvard forteller han er blitt vant til å tenke at Gud er med ham og veileder ham i alt.

– I jobbsituasjoner kan det være vanskelig å ta enkelte avgjørelser, og da ber jeg om velsignelse for den retningen vi går i.

Morgenandaktene beskriver han som en slags meditasjon der han blir fylt av glede og fred.

– Selv om livet svinger, er jeg trygg på at Gud hjelper meg gjennom alt. Det gir en indre ro. Og så gjelder det å ikke ta ting for gitt, men være takknemlig for store og små ting. Jeg er til og med takknemlig for at noe kan være vondt og vanskelig, for jeg kan lære noe av det.

Han forstår at noen kan tenke at det er litt naivt å tro at en usynlig Gud er til stede i den enkeltes liv.

– Men jeg har valgt å tro på hypotesen om at Gud eksisterer og vil meg det beste, og det fungerer for meg! Så lenge jeg har Jesus med i en indre dialog, blir jeg fylt av glede og fred, senker skuldrene og føler meg tatt vare på.

Han ber ofte om hjelp til å sette søkelys på det Bibelen kaller de åndelige fruktene – som ydmykhet, overbærenhet og kjærlighet.

– Man trenger ikke å være kristen for å meditere over dette. Jeg tror alle kan ha nytte av å tenke over hvilken innstilling man har til disse gavene.

Når penger blir til omsorg

Hallvard hadde mange år i det private næringsliv bak seg før han begynte å arbeide i Frelsesarmeen i 2018. Han kjente få i Frelsesarmeen da han søkte stillingen som økonomisjef.

Det han kjente seg igjen i, var verdiene til arbeidsgiveren: Å hjelpe folk som trenger det og at alle mennesker er like verdifulle. Derfor kjentes det riktig for ham å jobbe for Frelsesarmeen.

Men han innrømmer at det var en prosess i forkant av valget.

– Jeg var vant til å ha godt betalte stillinger, og det var det nye fokuset i livet mitt som gjorde at jeg tenkte det kanskje ville gjøre meg godt å jobbe for Frelsesarmeen og bistå vanskeligstilte. Dessuten trodde jeg at jeg hadde noe å bidra med, spesielt i forhold til virksomhetsstyring og strategi – som er avgjørende for å få et stort konsern til å gå godt, sier Hallvard.

Frelsesarmeens midler kommer både fra forretningsvirksomhet som Fretex, offentlige midler og givere. Det viktigste for Hallvard, er å få mest mulig av pengene ut til dem som trenger det mest.

Gass eller brems?

Det kan være en vanskelig balansegang mellom å våge å satse på nye tilbud, og å samtidig holde igjen noen av midlene fordi inntektene til organisasjonen svinger.

Her finnes ingen garanti for at folk gir like mye i julegryta i år som fjor, og Frelsesarmeens tiltak kan fort tape en anbudskonkurranse.

Hallvard må hele tiden ta høyde for det uforutsette.

– Deler av organisasjonen vår er giver- og innsamlingsfinansiert, og noen deler av virksomheten har kortsiktige offentlige kontrakter. Dette gjør organisasjonen sårbar for svingninger. Vi må våge å satse, men ikke satse for stort. Likevel har jeg lært Frelsesarmeen å kjenne som en organisasjon som klarer å snu seg fort når det trengs, sier Hallvard.

Han peker blant annet på det nystartede asylmottaket på Jeløy. Når først den tunge avgjørelsen om å avvikle den tradisjonsrike Jeløy folkehøyskole til slutt ble tatt, er økonomisjefen glad for at lokalene kunne brukes til å hjelpe mennesker i nød.

I fjor utførte Frelsesarmeen aktiviteter og tjenester som i verdi totalt utgjorde to milliarder kroner. Det er finansiert av blant annet offentlige tilskudd, bidrag til julegryta og testamentariske gaver.

Tidvis skrives det i media om at Frelsesarmeen har tjent stort på eiendomssalg.

Er det en rik armé sunnmøringen Hallvard er med på å styre?

Hallvard smiler mens han nevner et lite utvalg av Frelsesarmeens mangfold av institusjoner og virksomheter som barnevern, matutdeling og rusomsorg. Det krever en del midler for å drive alt dette og samtidig tilpasse seg tiden vi lever i.

– Frelsesarmeen skal drives i uoverskuelig framtid. Alle midler som kommer inn, går til driften. Det er ingen rike eiere her som tar ut profitt, sier Hallvard.

Han er takknemlig for at folk bidrar til julegryta, noe som Frelsesarmeen er helt avhengig av for å utføre det innsamlingsfinansierte sosiale arbeidet de har i dag.

Frelsesarmeen tjener ikke penger på eiendomssalgene sine, presiserer han, selv om regnskapet skulle vise overskudd på grunn av salg. Pengene blir reinvestert i nye bygg som er tilpasset det enkelte arbeidet, i et eiendomsmarked der prisene stadig stiger.

Økonomisjefen trives i den utfordrende jobben, og i alle avgjørelser føler han seg velsignet av ham som har «støttet en arm som ikke har styrke».

Personer som har et annet bilde av Gud enn ham selv, har han likevel stor forståelse for.

– Noen har lite til overs for kristne, og det tror jeg ofte handler om at de har opplevd fordømmelse fra kristent hold. Eller kjenner noen som har det. Når jeg møter mennesker som er sinte, eller er vanskelige å samarbeide med, prøver jeg alltid å tenke at det har sin forklaring. Det kan skyldes noe man har opplevd tidligere.

Hallvard ønsker ikke å dømme dem.

– Både Bibelen og den arven jeg har med meg hjemmefra har lært meg at man aldri skal fordømme noen. De er like elsket av Gud som det jeg er.