– Det handler om menneskeverd

Ida Melbo Øystese kom fra en jobb som politimester i øst-politidistrikt, som er Norges nest største, men opplevde allikevel overgangen som stor da hun i mai 2023 gikk inn i stillingen som Oslos nye politimester.

– Å være politimester er en fantastisk jobb! Jeg har blitt veldig godt tatt imot, med veldig flinke og hyggelige kollegaer. Jeg er glad for at jeg har med meg litt erfaring fra før, for det er et eget trykk i hovedstaden. Motivasjonen min for å ta denne jobben er for å få til noe, smiler Ida Melbo Øystese.

Politimestere får åremål, og den har de i seks år.

– Jeg har det litt travelt da, for å få til det jeg vil. Men jeg ønsker å få mer politikraft ut i førstelinja vår, altså der vi møter innbyggerne våre, og sørge for at de får det så trygt og godt som overhodet mulig.

Øystese er utdannet jurist, og tenkte ikke på at hun skulle bli politi da hun studerte. Hun skulle bli advokat.

– Noe som betyr noe for andre mennesker

– Samfunnsoppdraget ga meg så mye, da jeg begynte å jobbe i politiet. Det gir meg verdi å ha et arbeid der jeg gjør noe i hverdagen som er større enn meg selv, som betyr noe for andre mennesker. Enten det er noen som er blitt utsatt for kriminalitet, eller som har blitt mistenkt for kriminalitet.

Det å jobbe med mennesker, og kanskje bidra til at noe blir bedre, at noen mennesker får det bedre, er en enorm drivkraft, forteller politimesteren.

– Det jeg jobber for som politimester, er å skape en politiorganisasjon der vi er aller best ute i møte med innbyggerne våre, innbyggere som ofte er i sin ytterste sårbarhet. Det synes jeg er veldig givende og meningsfylt.

Matkøer utenfor vinduet

Flere dager i uken ser hun matutdeling i nabolaget til politihuset. Øystese forteller at de opplever at køene blir lengre og
lengre, selv om temperaturen har blitt kaldere og kaldere.

– Det gjør inntrykk på meg, det gjør det. Det er til ettertanke at så mange mennesker har det så vanskelig at de stiller seg i kø der for å få mat. Det tenker jeg er viktig at vi ikke blir likegyldige til, det handler om verdier som vi også skal ha med oss til å utøve polititjenesten.

Frelsesarmeen og politiet har på flere områder det samme samfunnsoppdraget. Øystese forteller at det ikke ofte blir kommunisert hvor mye omsorg politiet faktisk også gir sine «gamle kjenninger», at de bryr seg om dem.

– Vi har mange av de samme som vi er i kontakt med. Jeg har en lang erfaring bak meg, jeg har vært i politiet siden 1995, og har møtt mange av disse oppover på min vei. Du blir kjent med dem, og blir opptatt av hvordan de har det.

Om noen har vært «på kjøret» lenge, så er det ofte at de synes det kunne være greit å bli i fengselet, få litt mat, hvile, og en tørr seng å sove i.

– Vi har et samfunnsoppdrag: Når alt annet svikter, så er det vi som står igjen. Det er min opplevelse av Frelsesarmeen også, at når alt annet svikter, så sørger man for mat og varme klær til de som trenger det. Jeg ønsket å prioritere intervjuet med Krigsropet, for å få fram at politiet faktisk også er en samfunnsinstitusjon som tar vare på mennesker som har det veldig vanskelig. Mennesker med store helse- og rusutfordringer. Den forestillingen om at vi «bare er ute etter å ta dem», den er ikke riktig, sier politimesteren.

Den store sårbarheten

Levekår har betydning i forhold til kriminalitetsutvikling. Jo vanskeligere folk får det, jo mer tilbøyelig kan man være til å begå kriminalitet, fordi man blir fristet av den profitten som kan ligge der.

Utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet øker i hovedstaden. Før jul skjedde det politiet fryktet aller mest, at økt ungdomskriminalitet skulle resultere i drap. Nå er en 14 år gammel gutt siktet for drap etter å ha knivstukket en 26 år gammel mann på en buss i Bærum.

– Dessverre er dette noe av det vi har vært bekymret for at skulle skje. Politiets bekymring ligger særlig i økningen i kriminalitet blant ungdom, hvor vi ser at gjerningspersonene blir stadig yngre og har stadig lavere terskel for bruk av grov vold, sier politimesteren.

Sårbarheten som ligger i det å ha en vanskelig barndom, øker risikoen man har for å ikke klare seg så godt, og komme borti kriminalitet.

– Jeg jobber hele tiden med et håp og en tro på at vi skal skape et tryggere samfunn, og da særlig for de mest sårbare, som er barna våre. Man blir ikke kriminell fordi man har lyst på en sånn karriere. Det er fordi det er omstendigheter i livet som er vanskelige, og som gjør at det blir et veldig dårlig alternativ, men dog, allikevel.

Hun forteller at det ikke er alle som får det samme gode utgangspunktet i livet som hun selv har fått, med en trygg og god barndom, og en familie rundt seg. Av alle de politimesteren har hatt i retten opp gjennom, er det omtrent ingen som har sagt de har hatt en god barndom. De fleste har vært utsatt for vold, seksuelt overgrep, rus og psykiatri.

– Jeg kjenner et fellesskap med Frelsesarmeen på det. At disse menneskene fortjener å ha sitt menneskeverd og bli sett. Jeg har alltid vært opptatt av menneskeverd, at man skal dømmes for det man har gjort, ikke på den man er.

Økning i utfordringer

Politimesteren forteller om flere utfordringer som har truffet dem hardt, som alvorlige kriminelle nettverk som politiet jobber hardt for å unngå at skal få et større fotfeste. Det er såpass ekstraordinært at politiet i Oslo de siste ukene har måttet be om hjelp fra hele landet. Politistyrker fra alle distrikter utenom Troms og Finnmark har kommet til Oslo for å bistå i helgene.

– Vi har hatt bistand fra andre distrikter tidligere, men da har det vært planlagt større arrangementer. Det som er ekstra nå, er at vi rett og slett ikke greier de ordinære helgeoppdragene. Det er en økning i utfordringer, og alle har kommet samtidig, sier Øystese.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen med krigen i Ukraina, og nå i Midtøsten, gjør at politiet har behov for sterkere vakthold. I en digitalisert verden, sprer informasjon seg raskere og får umiddelbare konsekvenser i Oslo, selv om hendelsene skjer geografisk langt fra oss. Det tok bare noen timer fra bilder fra sykehuset som ble bombet i Gaza kom ut, før det var uroligheter utenfor den israelske ambassaden, som politiet måtte håndtere.

– Det krever mye av politiet å sikre ytringsfriheten og legge til rette for at en skal kunne ytre seg gjennom demonstrasjoner. Så det har gjort at vi den siste tiden står i veldig mange krevende saker, og det er vanskelig å flytte mannskapet fra ett oppdrag til et annet, for alle oppdragene er så viktige. Det er mange områder som brenner samtidig, og det er nytt.

Ida Melbo Øystese understreker at Oslo fortsatt er en trygg by, men politiet jobber hardt for å beholde det, slik at det ikke
eskalerer.

Håp og tro

– Hvordan holder du motivasjonen oppe, når det «brenner i alle kanter»?

– Det som er kjekt, er at jeg har nesten tre og et halvt tusen medarbeidere med meg i Oslo politidistrikt, som hver dag gjør en forskjell, og det inspirerer meg noe voldsomt. Det kan være at jeg selv har tenkt at jeg ikke har hatt min beste dag, men så vet jeg at det er så mange andre som har betydd mye, og gjort en så stor forskjell, der ute. Da går jeg på, altså.

Hun smiler.

– Det tenker jeg er litt det samme med Frelsesarmeen, at håp og tro på en bedre framtid, det må vi aldri slippe tak i. Uansett hvor vanskelig det er, så er det det som må stå igjen. Det er det som må få oss til å stå opp om morgenen å gå på videre, selv om man får seg en trøkk eller to. Det tenker jeg kan gjelde både for en politimester, og en som får suppe på Frelsesarmeen.