– Oslo blir en fattigere by uten Frelsesarmeen

– Ensomhet kommer i alle former og fasonger. Og det er vår jobb å holde øynene åpne og å fange opp de som trenger en hånd å holde i, sier Lindboe som er utdannet barnelege.

For få uker siden ble den tidligere overlegen og barnehagetoppen politiker på heltid. Lindboe har også en fortid som rettsmedisiner, og var landets barneombud fra 2012–2018.

– Det viktigste for meg er jo å være en talsperson og et ombud for de som står på utsiden. Det har jo egentlig vært sånn i hele karrièren min at jeg har jobbet veldig mye med utenforskap, sier hun til frelsesarmeen.no.

– Ensomhet er et kjempeproblem, sier hun.

Både eldre og unge er ensomme. Ifølge ordføreren ser de økende ensomhet innenfor alle aldersgrupper selv om det ikke alltid er så lett å se.

Lindboe forteller om veldig mange eldre som sitter hjemme alene uten så mange nære pårørende og om mange barn som opplever å være nesten usynlige på skolen.

– Men det står ikke alltid skrevet i panna på deg at du er ensom.

(Se video lenger ned).

Har besøkt Frelsesarmeen ofte

Lindboe trekker fram historier om mindreårige hun møtte som barneombud, de som opplevde å stå litt på utsiden, og om hvor godt det ofte var for dem å møte frivilligheten.

– Fordi de opplevde at da var det mennesker som valgte å være sammen med akkurat dem og gi av seg selv. Da var de ikke noens jobb. Og det er kanskje det som er så unikt med Frelsesarmeen, det er selvfølgelig på en måte jobb, men det er noe annet. Vi i kommunen sliter litt med å få til dette på den samme fine måten, sier hun.

Det siste året har Lindboe vært innom Frelsesarmeen mange ganger, forteller hun ivrig.

– Den innsatsen som legges ned der av frivillige, betyr alt for de som mottar den hjelpen, fordi de opplever seg sett på en helt annen måte.

Foruten å være til stede under matutdeling hos Frelsesarmeen har hun vært på besøk hos:

Jobben – arbeidstrening for de som sliter med rus

Med håp i bagasjen – tiltak for å hjelpe sårbare grupper

Sammen – fellesskap for store og små

– Dere evner å se potensialet som bor i det enkelte mennesket, og løfte dem. Vise dem et skikkelig nettverk rundt, sånn at man kommer seg ut, enten det er i jobb eller ut av ensomhet eller med leksehjelp eller hva det nå er. Det er bare vakkert å se hvordan det skaper det håpet i mørket, sier hun om Frelsesarmeens mangfoldige arbeid landet over.

Julegrantenning i over hundre år

Det er særlig én ting hun som ordfører har bestemt seg for å gjøre mye av i sin nye rolle:

– Det å reise rundt til byen, og bli enda bedre kjent med alle de fantastiske menneskene som jobber med frivillighet – og å møte sårbare mennesker for å høre hva de trenger for så å ta det med tilbake til rådhuset – det har jeg tenkt å gjøre mye av de neste fire årene. Jeg skal ikke sitte på kontoret mitt, selv om det er veldig flott og fint. Så gleder jeg meg veldig til flere gode møter ute i den fine byen vår.

Allerede søndag 3. desember får hun møte mange av Oslos innbyggere når hun skal være med å tenne julegranen på Universitetsplassen – en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1919.

– Det gleder jeg meg skikkelig til. Det blir jo ikke jul uten julegrana til Frelsesarmeen. Det er en vakker historie om at man ønsket at alle i byen, også de vanskeligstilte, skulle få en gran å gå rundt og få være en del av fellesskapet. Så det er jo en institusjon i Oslos historie og ekstra stas for meg at jeg skal få være med å tenne den år.

Sammen mot utenforskap

Frelsesarmeen hjelper de som faller utenfor og føler seg ensomme hele året, men ønsket å få dette temaet høyere opp på agendaen i en førjulstid som kan kjennes tung for mange.

Gjennom storfilmen «Den første julen i Skomakergata», og et samarbeid med Nordisk Film, blir det denne høytiden satt et spesielt søkelys på ensomhet, utenforskap og fattigdom i samfunnet vårt.

Det ble derfor invitert bredt til en paneldebatt på Vika kino der Frelsesarmeen ønsket å skape ytterligere engasjement og interesse for dette temaet hos politikere, samarbeidspartnere og andre som kan bidra til en bedre hverdag for alle som sliter. Og de blir det stadig flere av.

Undersøkelser Frelsesarmeen har fått Opinion til å utføre, viser at hver fjerde nordmann har denne høsten følt på ensomhet og utenforskap på grunn av sin økonomiske situasjon. Flere velger bort sosiale aktiviteter, og foreldre tar barna ut av fritidsaktivitet.

Fra 3. til 4. kvartal har prosentandelen som svarer at de nå dropper eller begrenser å kjøpe klær og utstyr barnet har behov for, økt fra 16 til 23 prosent. Blant de med utfordrende økonomi svarer hele 43 prosent det samme.
(Saken fortsetter under).

– Hva gjør dere for å inkludere barn i Oslo nå som du er ordfører?

– Forskjellene blir stadig større. Veldig mange har det bra, men så er det de grupper som ikke har det så bra. De får det verre. Det er kanskje det som er mest bekymringsfullt i noen delbydeler i Oslo.

Ordføreren synes at bildet noen ganger skjønnmales litt fordi byens unge gjør det så bra blant annet på nasjonale prøver og fordi de fleste har det fint.

– Oslo er en fantastisk by, men så må vi ikke miste av syne den gruppa som faktisk ikke har det så bra. Mange sliter nå med å betale idrettsaktiviteter til barna sine. Klubber, foreninger og andre som jeg har vært ute og snakket med, er veldig bekymret. De ser at mange barna og unge faller fra. Og det finnes jo ikke noe sårere, tenker jeg.

Lindboe opplever at det siste foreldre ønsker å spare på, er f.eks. fotballtrening for barna.

– Når det skjer, så er det en ganske stor krise i den familien. Så det å sørge for at alle barn inkluderes, uavhengig av størrelse på lommeboka, det er veldig viktig for meg.

Kommunen har nå satt av penger til en form for fritidskort, kan hun fortelle.

– Og så er det fremdeles spørsmål om det skal være brede tiltak for alle, eller om vi skal spisse det mer inn mot de som trenger det mest, men at vi i hvert fall skal løfte de barna som har minst. Sånn at lommebok ikke blir et hinder når det handler om å delta i fritidsaktiviteter.

Frivilligheten viktig for Oslo

I det politiske grunnlaget for det nye byrådet – Hammersborgerklæringen – vektlegges viktigheten av frivilligheten. Her er politikerne fra Høyre og Venstre enige om at:

«Byrådets mål er å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet, mer valgfrihet og raskest mulig hjelp – uavhengig av størrelsen på lommeboken. Derfor vil vi ta alle gode krefter i bruk, både private, ideelle, sosiale entreprenører og offentlige aktører.»

Lindboe er ikke i tvil om hvilken rolle gode krefter spiller.

– Frivilligheten er helt avgjørende for å se og hjelpe alle de som står på utsiden i Oslo. Vi som kommune klarer ikke å gjøre den jobben alene. Og frivilligheten og Frelsesarmeen er utrolig gode på å løfte og se og støtte mennesker som trenger det lyset, som trenger det håpet og som trenger den hjelpen.

Hun lover å støtte frivilligheten framover, og takker for det hun kaller en fantastisk innsats:

– Oslo blir en fattigere by uten Frelsesarmeen.