Skogvokterne

På grensen mellom Kenya og Uganda strekker et nettverk av utslitte landeveier seg oppover fjellet. Ved hjelp av firehjulstrekk og en lokal guide føres vi stadig lenger inn i det grønne, frodige og kronglete landskapet. For å komme frem til familien som den lokale Frelsesarmeen den siste tiden har forsøkt å hjelpe, må vi ut av bilen og ta beina fatt videre oppover i høyden. Det er lett å se hvor vi skal, for jordskredet ligger som et ferskt sår i fjellsiden over oss. Små stier leder oss oppover, under fyldige trekroner kledd i mørkegrønne nyanser. Nedover kommer to unge jenter med armene fulle av tynne pinner og kvist. De får ikke bære mer enn de kan holde med hendene, blir jeg fortalt. Ingen får bære ved på hodet, for da kan man lett ta med seg altfor mye ned på en tur. I tillegg må man gå over til den andre siden av fjellet, for det er ikke nok trær igjen rundt landsbyen.

Det er i dette området Frelsesarmeen i Norge og Frelsesarmeen i Uganda i samarbeid med lokalsamfunnet i 2014 startet et omfattende, integrert utviklingsprosjekt: EPFOSE – Environmental Protection, Food security and nutrition and Economic strengthening project.
På norsk: Beskyttelse av miljøet, matsikkerhet og ernæring og økonomisk utvikling.
Lars Kristian Redse fra seksjon for internasjonal utvikling i Frelsesarmeen i Norge og Kåre Eriksen fra Digni, er på besøk i Uganda. Lars Kristian har vært med på prosjektet siden oppstart. Digni forvalter tildelte midler fra Norad, og dermed også midler til dette prosjektet. Nå skal de ta det nærmere i øyesyn. Med på turen er sjåfør, tolk og undertegnede journalist.

Kampen om ressursene

Mr. Akello bor sammen med kona, en datter og et nyfødt barnebarn i et lite hus plassert så langt oppe i fjellsiden som mulig. Fra huset har han utsikt over resten av landsbyen som ligger lenger nede på et lite platå i det ellers ujevne terrenget. En natt i desember, da det falt usedvanlig mye regn, våknet Akello og resten av familien av et fryktelig brak.

– Det var som om verden raste sammen, vi kunne ikke gjøre annet enn å be til Gud, forteller Akello.

Han peker bort på en stein på størrelse med en liten bil.

– Den lå der ikke dagen før!

Steinen, som fortsatt er brun av jord og gjørme, ligger kun en meter fra husveggen, en tydelig påminnelse om hvor ille det kunne ha gått med familien på fire. Rett bak huset har jordraset tatt med seg det meste av det som skulle vært familiens avling for sesongen. Jordskred er et økende problem for Akello og tusenvis av andre familier som bor i områdene rundt Øst-Afrikas fjerde høyeste fjell, Mount Elgon. Med en befolkning som øker raskt, lite infrastruktur og begrensede muligheter for å leve av noe annet enn landbruk, har kampen om ressurser og plass gjort livet krevende for mange av fjellområdets innbyggere. Dyrebar skog blir rasert til fordel for dyrkbar jord, og folk flytter lenger opp i fjellsidene for å finne ubrukte, dyrkbare områder.
Resultatet blir flere mennesker som bor på rasutsatte steder, der jorden mangler dype røtter som holder den sammen når regnet kommer.

Kunnskap og kapasitet

Namisindwa-distriktet der Akello og familien bor, var det første området i Uganda hvor Frelsesarmeen etablerte seg da de kom over grensen fra Kenya i 1931, og Armeen har vært sterkt til stede i lokalsamfunnet. Namisindwa var tidligere den østlige delen av Manafwa-distriktet. Behovet for hjelp var stort og forutsetningene gode for å starte EPFOSE for seks år siden. Lars Kristian Redse var med på å starte det hele, og har fulgt prosjektet siden. På seksjon for internasjonal utvikling i Frelsesarmeen i Norge har de tro på at positiv endring skjer når man bringer mennesker sammen og gir dem kapasitet og kunnskap til å jobbe sammen for felleskapets beste, forklarer han. Prosjektet er delt opp i fire hovedkomponenter: Jordbruk og matsikkerhet, klima og naturforvaltning, økonomi og vann, sanitet og hygiene. Kunnskap om hvordan man lager økologisk gjødsel, innsektsmiddel av lokale planter, kryssplanting av diverse arter og vekselbruk for å tilføre jorda næring og unngå utarming, læres bort til selvstendige bønder. Samtidig opprettes spare- og lånegrupper i lokalsamfunnet for å styrke økonomien til enkeltpersoner og småsamfunn. Det legges også stor vekt på treplanting og rehabilitering av skadede områder.

– Rundt 5300 husholdninger er nå direkte involvert i prosjektet. De som deltar direkte er de som har størst nytte av det, forteller Lars Kristian.

Oppskriften på suksess

For bonden Kintu er størrelsen på banantrærne bak huset et av de mest håndfaste bevisene på at den nye gjødselen gir resultater.

– 50 prosent flere bananer! sier han stolt, mens han peker opp mot en stor bananklase over hodene våre.

Tykkelsen på trestammen gir en pekepinn på hvor mange bananer treet kommer til å produsere, forklarer han. Trærne som har fått hans hjemmelagde økologiske gjødsel, har en betydelig tykkere stamme enn de andre trærne lenger ned på eiendommen. Kintu og kona viser oss rundt. De beskriver hvordan de legger jord, aske, torv og kumøkk i en stor haug, for så å helle vann over det og blande alt sammen. Et relativt enkelt konsept, men gjort riktig, utgjør det en stor forskjell for hva den lille familien klarer å skrape sammen av økonomisk overskudd gjennom året. Hjelpen Kintu og familien har fått av Frelsesarmeen er et godt eksempel på det arbeidet som gjøres i fjellområdene rundt det 4300 meter høye fjellet Mount Elgon, på grensen mot Kenya. Der noen får hjelp i form av kunnskapsformidling, får andre hjelp til å organisere seg i sparegrupper eller små bedrifter. Det har også vært organisering og samarbeid i møte med oppkjøpere av grønnsaker og lignende. På denne måten kan de få solgt varene sine til en bedre pris.

– Når flere går sammen om et mål, kan man få til de mest utrolige ting, sier Monica, en av representantene for lokalsamfunnet.

Flere av initiativtagerne for prosjektet, sammen med representanter for myndighetene i distriktet, har satt seg ned for å dele kunnskap og erfaringer om hvordan prosjektet fungerer. Monica forteller med stor glede om hvordan det har hjulpet folk i samfunnet, både direkte og indirekte.

– Det største og viktigste vi har oppnådd er hvordan vi har klart å begrense ødeleggelsen og degraderingen av naturen rundt oss. Gjennom treplantingsprosjektet og kunnskapen bøndene nå sitter med, klarer vi å bruke mindre vann og mindre plass, og avlingene er større. En konsekvens av dette igjen, er at det er
blitt mindre vold i hjemmet, legger Monica til.

Det blir mindre konflikter i huset når økonomien går rundt og det finnes mat på bordet. Hun påpeker hvordan alle de forskjellige delene av prosjektet er med på å jobbe mot det samme målet. Enten det er spare- grupper, små bedrifter som skapes eller gode avlinger – løsningene finnes der ute, og folk har begynt å bruke dem. Det Monica sier, stemmer godt overens med Lars Kristians erfaringer.

– 75 prosent av sårbare husholdninger involvert i prosjektet har nå tre måltider hver dag, sammenlignet med 16,1 prosent før prosjektstart. Og husholdningene som er direkte deltakere i prosjektet har i gjennomsnitt tredoblet årsinntekten sin, forteller han.

– Samtidig har 116 990 trær blitt plantet, og 2239 energibesparende ovner er blitt bygget for å redusere behov for fyringsved. På denne måten rehabiliterer vi ødelagte skogområder, fortsetter Lars Kristian.

Representantene for de regionale myndighetene utrykker også stor glede over resultatene.

– En av effektene med et slikt prosjekt, der fokuset ligger på kunnskapsformidling og felleskap, er et tettere samarbeid og bedre dialog mellom lokalsamfunn og lokale myndigheter. Dette gir bedre forståelse, mindre konflikt og en sterkere forvaltning av vernede områder, forklarer Lars Kristian.

Høster som man sår

Theresa går med raske skritt over jordet. Med elegante bevegelser hopper hun fra én sti til en annen, over tørrlagte bekker og mellom naboens hageflekker.
En familie sitter i skyggen av et akasietre og venter på at den verste varmen skal gi seg for dagen. Solen henger høyt på himmelen og varmer opp den mørke vulkanske jorden. Et par tynnslitte sandaler er det eneste som beskytter føttene til Theresa der hun fører oss lenger og lenger bort fra den lille landsbyen sin.

– Vi skal ikke langt, sier hun og snur seg mot oss, smilende.

Så viser hun vei videre over de brune jordflekkene. Ved første øyekast ser det ikke ut som noe spesielt, bare et par trær i et ellers flatt landskap. Men jo nærmere vi kommer, jo tydeligere ser vi omfanget av forskjellige planter, busker og tresorter som strekker seg innover i landskapet og lager en frodig vegg av forskjellige grønntoner foran oss. Theresa har plantet hundrevis av trær, og nå har de skapt nok skygge til at busker og små planter kan vokse på bakken rundt. Et mangfold av planter og forskjellige tresorter strekker seg opp mot solen. Stolt viser hun oss variasjonen av vekster i denne skogen og forklarer hvordan dette gjør at mer sårbare plantetyper klarer å overleve der de ellers ikke ville ha gjort det. Theresa er et godt eksempel på hvordan mange kvinner spiller en viktig og sentral rolle i Frelsesarmeens utviklingsprosjekt. Siden start er det opprettet 130 grupper som jobber sammen for felles interesser i Namisindwa-distriktet. 91 av disse gruppene har kvinner i lederskapet.

– Et av FNs 17 bærekraftsmål er å oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke jenter og kvinners stilling. Gjennom arbeidet med å sikre matsikkerhet, bedre naturforvaltning og en sikrere økonomi for folk i lokalsamfunnet, har man opplevd den positive uventede effekten av å styrke kvinnenes posisjon i samfunnet. Et tett samarbeid mellom Frelsesarmeen i Uganda og Norge har båret frukter. Tusenvis av mennesker har fått den kunnskapen og de verktøyene de trenger for å sikre seg en bedre fremtid, sier Lars Kristian Redse.