Skolestart med tom matboks

Skolestart er igjen rett rundt hjørnet. En kjent rutine for større barn, en av livets store dager for de minste som skal pakke pennal, drikkeflaske og matboks i skolesekken for første gang. Men det er ikke selvsagt at alle barn har noe å fylle matboksene med. Noen møter på skolen med ferdig forberedte forklaringer på at matpakka mangler. Og en ny sekk til stolte små, er langt utenfor rekkevidde for mange familier.

Les mer om Krigsropet her

– En mamma kontaktet oss for å be om mer mat, og fortalte at hun ellers ville måtte sende datteren sin på skolen med tørt, gammelt brød. Det kjentes som om hele verden raste sammen for henne, og hun følte at dette var omsorgssvikt som hun utsatte datteren sin for. Vi får mange slike historier, sier Irene Mathisen, leder ved Oslo Slumstasjon.

Frelsesarmeen opplever mange steder i landet at etterspørselen etter mathjelp øker. Og stadig flere spør om de kan få mer brød og pålegg slik at barna kan få med seg matpakke hver dag.

– Vi ser at en del familier må velge: Skal de handle inn til middag for fire, eller bruke pengene på matpakke for to? Det er ikke alle som har råd til begge deler hver dag. Mange er veldig flinke til å skjule fattigdom, så det er nok en del barn som er gode til å finne forklaringer på den manglende matpakka, som at de glemte den nok en gang, eller ikke rakk det i dag.

Det er ikke bare det rent økonomiske som er utfordrende. Pandemien har vært en stor psykisk påkjenning for mange, og ekstra stor for de som allerede hadde det vanskelig, eller som for første gang har måttet be om hjelp til mat og klær. Det å bo trangt med store familier, takle karantene og hjemmeskole og hele tiden slite med å finne penger til mat og nødvendige regninger, kan bli for mye for mange.

– Midt i kaoset er det ikke alle som har overskudd til å huske å sende med ungene mat hver dag, eller til å sørge for næringsrik skolemat og for eksempel ikke sende med barna brød med sjokoladepålegg. Årsakene til at familier trenger matposer, er mange og komplekse, og det finnes ikke enkle løsninger. Men Irene skulle gjerne sett at det ble innført gratis skolemat på alle skoler.

– Det å få i seg noe næringsrikt i løpet av dagen, har veldig mye å si for barns konsentrasjonsevne og læring. Det trenger ikke være et stort måltid heller, man kommer langt med en banan, en yoghurt og melk eller juice til. Dersom alle fikk et slikt tilbud, ville det antagelig ikke føltes så stigmatiserende å takke ja, sier hun.

Krympende leilighet

Under pandemien er det mange familier som tidligere akkurat fikk det til å gå rundt, som for første gang har måttet be om matposer eller hjelp til klær. En av dem er en firebarnsmor som kontaktet Slumstasjonen. Hun er alene med barna, og familien på fem deler en toroms leilighet. De har aldri hatt mye å rutte med, men mor er en positiv dame som alltid har klart seg selv. Så kom korona. Lommeboka ble tom, og hun måtte svelge stoltheten og stille seg i kø for å få hjelp. Samtidig skulle fire barn plutselig ha hjemmeskole. De skulle gjøre skolearbeid, leke, hvile og sove på liten plass, uten nødvendig teknisk utstyr. Det føltes som leiligheten krympet. Og midt i det hele måtte mor hver dag forlate de fire barna sine for å dra rundt og be om hjelp hos organisasjoner som deler ut mat, slik at familien fikk nok å spise. I dag får familien levert mat på døra av Frelsesarmeen. «Koronaoppløfterne», som de kaller seg, er anonyme. De parkerer bilen med logo et stykke unna, bærer ikke vester og leverer mat i nøytrale poser. Alt for å skåne mor og barn.

Denne moren er langt fra alene om å trenge mathjelp. Antallet mennesker som ber om hjelp fra Slumstasjonen til mat, klær og andre nødvendigheter økte med 60 prosent i fjor. 65 prosent av disse igjen, er barnefamilier. Mange steder i landet forteller Frelsesarmeen en lignende historie.

– Mange er permittert eller arbeidsledige, da går de ned til 66 prosent av sin tidligere inntekt, mens utgiftene er akkurat de samme. I tillegg øker matbudsjettet når hele familien i perioder er hjemme hele dagen, man spiser rett og slett mer når man alltid er hjemme. Det gjør at matbudsjettet sprekker igjen og igjen, og bare det å finne penger til matpakker kan bli for mye, forklarer Irene.

Får mye ut av lite

Også Frelsesarmeens omsorgssenter i Drammen opplever at behovet for mathjelp har økt kraftig, ofte dukker det opp omtrent dobbelt så mange som tidligere for å hente matposer. Leder for Omsorgssenteret, Lill Torunn Løwe, ser en tydelig tendens til at flere ber om brød og pålegg.

– Det er nok flere årsaker til det. Pålegg er dyrt. Mange av familiene som kommer hit er veldig flinke til å få mye ut av lite. De har storhusholdninger og klarer å få mye mat ut av billige ingredienser. Men når det gjelder brød og pålegg, går ikke det. Det er bare et visst antall skiver i et brød, man kan ikke tyne det til noe mer. Når økonomien blir dårligere, blir brødmat til matpakker vanskelig.

Hun er spesielt bekymret for de som har hatt en midlertidig deltidsjobb som de akkurat klarte seg på. Mange har mistet den lille inntekten de hadde, mulighetene for fast jobb eller større stilling er nå lenger unna enn noen gang. De merker kanskje også ekstra godt den uforutsigbare hverdagen korona har ført til.

– Jeg snakket nettopp med en mamma som har jobbet 50 prosent i en kantine, men som mistet jobben under pandemien. Hun sa at én ting er at hun ikke finner jobber å søke på. Men i tillegg er hun alene med barn, og nå vet hun jo aldri når de må være hjemme på grunn av sykdom, karantene eller hjemmeskole. Det gjør det vanskelig å prøve å finne jobb, fordi hun ikke vet når og hvor mye hun vil kunne jobbe. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det. Vi ser at flere familier som fikk hjelp tidligere, men har klart seg selv en periode, nå er tilbake hos oss.

Behovene større enn vi ser

Når økonomien er presset til det ytterste, kommer skolestart som en ekstra bekymring. Listen over alt barna trenger, kan overvelde de fleste; gymtøy, turtøy svømmetøy, innesko og utesko, og klær og sko må skiftes ut for hver nye årstid.

– Jeg snakket med en mamma nylig som sa det veldig godt, sier Lill Torunn.

– Hun sa at det er så dyrt å ha barn i Norge. I hennes hjemland ville hun ha kjøpt ett par sko til hvert barn, og byttet dem ut når de ble for små. I Norge må barna ha nye sko til hver årstid, pluss treningssko og innesko. Minst seks par i året per barn. Det er dyrt!

På Omsorgssenteret hjelper de til med blant annet sko og klær når det er krise. Men det aller viktigste er å hjelpe familien til å bedre sin situasjon på sikt. For hvis barna får løst et akutt behov ved å få et par sko av Frelsesarmeen, vil de jo stå i samme situasjon noen måneder senere når skoene er for små. Over tid er ikke det bærekraftig.

– Det er mye mer krevende å jobbe med hver familie for å finne utfordringer og muligheter, enn å bare dele ut mat og klær, men det er det som må til hvis de ikke skal bli avhengige av hjelp over tid. Det kan handle om å hjelpe til med søknader til NAV, eller informere om andre muligheter. For eksempel er det ikke alle som vet at de kan søke redusert oppholdsbetaling i barnehage og SFO.

Dyre skolesekker

En annen stor utgift for foreldre, er ny skolesekk. Slumstasjonen har fått hjelp av Others, Frelsesarmeens rettferdig handel-konsept, som har kontaktet sine samarbeidspartnere. Det resulterte i at Slumstasjonen fikk 50 skolesekker med pennal, matboks og drikkeflaske til utdeling. I tillegg har Slumstasjonen selv kjøpt inn en del nye skolesekker med innhold. De regner med å dele ut rundt 100 sekker til sammen.

– Det er viktig at førsteklassinger som får hjelp fra oss har en helt ny sekk som de fleste andre, ellers skaper man skiller fra første dag, forteller Irene.

Slumstasjonen begynte med utdeling av skolesekker for tre år siden. Foranledningen var at de møtte en mamma som måtte sende barna på skolen med fargeblyanter i en Kiwi-pose. I år har de 100 sekker på lager, og alle kommer til å bli delt ut.

I Drammen har Frelsesarmeen ingen fast utdeling av utstyr til skolestart, men de kartlegger behovene til familier de er i kontakt med, og hjelper til med blant annet skolesekk ved behov, også for dem som begynner på ungdomsskolen. For det kan være vel så viktig å ha en ny sekk som ligner de andres for ferske ungdomsskoleelever, som for førsteklassingene. Uansett alder er det en ting som er viktig når foreldre får med seg en sekk hjem: Den er fra mamma eller pappa, ikke fra Frelsesarmeen.

– Det er noe vi alltid snakker med foreldrene om, og det gjelder alt vi gjør, ikke bare skolesekker. Barn skal ikke få opplevelsen av å være stønadsmottakere. Hvis barn vet at mamma har vært på Frelsesarmeen for å hente mat eller få en gratis skolesekk, så gjør det noe med opplevelsen deres av å være fattig. For oss er det viktig å bidra til å hindre sosial arv, altså at barna i disse familiene kommer i samme situasjon som voksne. Det at tingene skal komme fra foreldre, ikke fra oss, er en del av det, forklarer Lill Torunn.

Hun opplever at foreldre blir sterkt berørt når hun forteller dem at nå skal de gå hjem med den nye sekken, og si at det er de selv som har ordnet med den.

– De blir glade og takknemlige når vi gir dem en sekk. Når vi sier at sekken er fra dem, da blir de virkelig rørt og noen tar til tårene, sier Lill Torunn.

Selv om Frelsesarmeen hjelper mange familier slik at barna får klær, skolesekk og utstyr, tror Irene at behovet er langt større enn det de ser. De fleste av dem som ber Slumstasjonen om hjelp til skolestart, er familier Frelsesarmeen allerede har kontakt med. Hun skulle gjerne hatt ressurser til å gjøre undersøkelser om behovene rundt i skolene i Oslo.

– I bydelene i Oslo øst er det trolig store behov. Men vi skulle gjerne hatt undersøkelser i Oslo vest også. For der er nok sperren enda mye høyere for å be om hjelp, sier Irene Mathisen. ▪