Slipp din egen kolleksjon på Fretex

– Hvor har du fått den jakka fra? spør ei jente venninna si, mens hun beundrende tar på stoffet.

– Den er fra Kamal, smiler den andre og kan etterlate et inntrykk av at det dreier seg om en ny jakke, fra et eksklusivt merke.

Les mer om Krigsropet her

Scenen er fra den nye reklamefilmen til Fretex, og rett etter denne dialogen vises et bilde av Kamal. En godt voksen mann, iført den samme jakken. Budskapet er: Den avlagte dressen eller kåpa man aldri bruker, kan skli rett inn i garderoben til noen andre. Ved å laste opp bilder på Deg x Fretex sin nettside, kan også du lansere din egen kolleksjon. Artistene Maria Mena og Tone Damli, samt influencerne Julie Varner og Martin Danielle, fronter kampanjen. Alle ga honoraret for oppdraget til ett av fem satsningsområder i Frelsesarmeen; eldre, ensomme, folk med rusutfordringer, barn- og unge og lavinntektsfamilier.

For i tillegg til å være en motvekt til bruk- og kast samfunnet, og Norges største arbeidsmarkedsbedrift, handler Fretex også om sosialt arbeid på enda flere områder. Rundt ti prosent av overskuddet går til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid. I fjor ble det rundt 21 millioner kroner. De to foregående årene ble det gitt over 30 millioner hvert år. Jeansen, som ikke passer lenger og havner i en Fretex-boks, kan helt konkret bli til et varmt måltid eller en kveld i godt selskap for noen som er ensomme. Det er nettopp linken mellom Fretex og Frelsesarmeens sosiale arbeid kjedeleder i Fretex, Kristin Hareide, ønsker å sette fokus på.

– Mange kobler Fretex med Frelsesarmeen, men de vet jo ikke hva de er med på å bidra til når de gir eller handler hos oss. Influencerne som slipper sine kolleksjoner hos oss gjennom Deg x Fretex setter fokus på at det er det sosiale arbeidet som er hovedgrunnen til at man bør gi til Fretex og handle hos Fretex. Julie Varner gir for eksempel sitt honorar til mennesker med rusutfordringer.

Lanser din egen kolleksjon her: Deg X Fretex

Randis kolleksjon

Du kan altså laste opp bilder eller video, enten av seg selv, klærne du vil gi til Fretex, eller begge deler. Deretter lager Fretex en egen slippfilm som bærer ditt navn.

– Man trenger ikke nødvendigvis avbildes i de klærne man gir, men det skal være en måte man kan klappe seg selv på skulderen på og formidle budskapet: «Jeg har gitt til Fretex». Folk liker ikke å skryte av de tingene man gjør som er med på å bidra til positive ting i samfunnet, men dette kan være en morsom måte å gjøre det på – samtidig som man oppfordrer andre til å gjøre det samme, sier Kristin.

Mens klærne influencerne donerte var tilgjengelige i nettbutikken, kan andre lansere sin kolleksjon i en bestemt butikk hvis de leverer klærne der. Legges plaggene i en Fretex-container, vil de komme til ett av sorteringsanleggene og følge det ordinære løpet for Fretex-tøy.

En av dem som har valgt å legge ut sin private kolleksjon via Deg x Fretex, er Randi Nestaker.

– Jeg synes Fretex gjør en helt fantastisk jobb! Gjennom denne kampanjen får vi en påminnelse om hvor viktig arbeidet Fretex gjør for så mange er, og at vi enkelt kan bidra ved å donere bort de plaggene vi ikke bruker så ofte som fortjent. Det føles utrolig godt å levere inn klærne til Fretex, sier Randi engasjert.

Selve nettsiden til Fretex beskriver hun som superenkel å bruke, og hun er selv opptatt av å kjøpe brukte klær.

– Noen av de kjæreste plaggene jeg eier, er bruktfunn og ting jeg har arvet. Et av de beste bruktfunnene jeg har gjort, er en sommerkjole jeg kjøpte for mange, mange år siden. Den brukes flittig hver sommer. Hver gang jeg har den på, får jeg spørsmål om hvor den kommer fra. Den kjolen kommer jeg til å bruke så lenge den henger sammen.

Lanser din egen kolleksjon her: Deg X Fretex

Gi brukt – kjøp brukt

Mange er opptatt av Fretex sitt miljøaspekt. Det gir en god følelse å sørge for at hvert plagg får en lang levetid. Men Kristin mener at om man vil være miljøbevisst og redusere antall klær som blir produsert, holder det ikke å gi bort brukte klær mens man selv fortsetter å kjøpe nytt.

– Da gjør man faktisk ikke en forskjell.

Det gjør man ved å erstatte nytt med brukt. Når man gir brukt og kjøper brukt. Hun forteller at Fretex-kundene er på jakt etter mange forskjellige varer, både det som er in i motebildet akkurat nå, og kvalitetsvarer.

– Mye av det som kommer fra innerst i skapet fra de som er voksne, er jo kvalitetsvarer.

Ungdommer og studenter synes det er helt fantastiske plagg, fordi kvaliteten er så god. Slike klær er jo laget for å vare i generasjoner. Nettopp fordi Fretex gir så mye til Frelsesarmeens sosiale arbeid, håper Kristin at flere velger å gi finere plagg til Fretex i stedet for å legge dem ut på Tise eller Finn for å tjene noen kroner selv.

– Vi prøver også å forklare forskjellen mellom Fretex og andre gjenbruksaktører. Vi er de eneste i Norge som har et sorteringsanlegg som ligger her i landet. og som ansetter folk i Norge for å gjøre jobben, i stedet for å sende klær til andre land og få dem sendt tilbake.

Jobb, seiling og sykkel

Så hva blir klærne i Randis Fretex-kolleksjon egentlig til? Kanskje blir de et varmt måltid servert fra foodtrucken utenfor Fyrlyset, som har vært operativ i hele pandemiperioden. Kanskje blir de til en god samtale, eller inngår i viktig ettervernsarbeid. Leder av Frelsesarmeens rusomsorg, major Wenche Walderhaug Midjord, er glad og takknemlig for alle som støtter Fretex, og dermed også rusomsorgen sitt arbeid. Det tilbys gode fellesskap, nettverk, aktivitet og støtte.

– Pengene fra Fretex har betydd mye for Frelsesarmeens rusomsorg i flere år. Dette er midler som har gitt oss mulighet til å starte tiltak og aktiviteter, samt opprettholde og utvikle tilbud som ikke har finansiering, eller som ikke er fullfinansiert, av det offentlige, sier hun,

Mye av det gatenære arbeidet og ettervernsarbeidet har fått stor støtte av Fretexmidlene. Det er tiltak som lavterskeltilbudet Fyrlyset, der rusavhengige får mat, klær og dusj. Jobben, der mennesker med rusutfordringer får meningsfulle arbeidsoppgaver. Stedet-tiltak, som er gode sosiale møteplasser. Fritidsaktiviteter som Gatefotball, sykkelklubben Pedalkraft og seilegruppa Frisk seilas har også gitt glede og innhold i livet til mange deltakere.

Kaptein Irene Mathisen, leder på Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo, møter daglig folk som er i alle de fem satsingsområdene til Fretex og Frelsesarmeen. Barnefamiliene som ikke har råd til klær, mat, og i hvert fall ikke ferie. De som er ensomme. De som sliter med store utfordringer i livet.

– Pengene fra Fretex går blant annet til klær, ferietilbud for familier, samt diverse tilbud til ensomme som i tillegg har lav inntekt, sier Irene.

Pusterom, er en egen gruppe der det både er sosialt fellesskap rundt et måltid, samt quiz, spill og andre aktiviteter. På tilbudet Kiosk deler man ut klær og forskjellige toalettartikler. Irene forteller om et møte med en dame på en slik gruppe, like etter gjenåpningen etter pandemien i Oslo. Kvinnen satt midt blant de andre og gråt.

– Hun gråt ikke fordi hun var lei seg, men fordi hun var så overveldet av å få være ute og treffe mennesker og spise sammen med andre. Kvinnen fortalte meg at hun hadde øvd på å snakke til seg selv i speilet kvelden i forveien, fordi hun visste ikke om hun husket å snakke. Den ensomheten kjenner mange på. Nå som samfunnet åpner opp igjen, blir det lettere for dem, men det er mye om skal gjenopprettes.

På lik linje med tilbud som Fyrlyset, barne-og familievern og fengselsarbeidet, garanterer Frelsesarmeen for driften til Slumstasjonen når tiltaket ikke går med overskudd og heller ikke får støtte eller tilstrekkelig støtte fra det offentlige.

– En god del av Fretex-pengene går til oss. Den eneste offentlige støtten vi får er 500 000 kroner fra kommunen, og vi er alltid på underskudd.

Fretex-sponsede koronaoppløftere

I over et år har man fått beskjed om å holde avstand til sine medmennesker. I over et år har smilene vært skjult bak ansiktsmaskene. I over et år har mange sosiale møteplasser vært stengt. De som hadde det vanskelig fra før, har fått det enda vanskeligere. De som var ensomme, har opplevd at det blir enda mørkere og stillere rundt dem. I tillegg er det mange som har bedt om hjelp på Slumstasjonen for første gang.

– Vi har stor pågang av alle slags folk. Alle er slitne. Plutselig hadde vi en stor gruppe fra blant annet hotell- og restaurantnæringen som møtte opp hos oss fordi de var permitterte eller oppsagte. Å miste livsgrunnlaget sitt gjør også noe med folks selvfølelse og psyke.

Mange får en voldsom nedtur med mye stress og slitenhet, og er man forsørger, er det ekstra vanskelig, sier Irene.

Hun har sett at mange barnefamilier har slitt med matbudsjettet dette året. Slumstasjonen har derfor startet med egne «koronaoppløftere», som deler ut mat og andre varer til 300 familier som er registrert i systemet. Hver uke har familiene mottatt mat, som pizza eller alle ingrediensene man trenger til taco. Fruktkurver og brettspill eller lignende, følger også med. Dette er familier som i gjennomsnitt har fire barn hver.

– Vi gjør dette for å gi en støtte i hverdagen, og det hadde vi ikke klart uten støtten fra Frelsesarmeens sosialtjeneste, som blant annet kommer fra Fretex, sier Irene.

Behov for et nettverk

Som leder for det menneskenære hjelpearbeidet ser hun også at mange eldre sliter, og helseplager kan gjøre det vanskelig for dem å møte opp på Slumstasjonen. Derfor deler Irene og de andre ansatte ut mat til hjemmehjelpen, slik at de får gitt det videre til dem som trenger det.

– Vi har også vært hjemme hos flere eldre og delt ut påskeegg, fruktkurver og litt ekstra dette året. Vi har handlet inn god mat til høytider og invitert dem til å komme og spise på slumstasjonen, sier Irene.

Hun forteller at det spesielt er minstepensjonistene som sliter, og folk som kanskje har levd litt på siden av samfunnet. Kanskje er det litt psykiatri inne i bildet, eller at man ikke har hatt full jobb. Irene ser at en del eldre innvandrere er innom Slumstasjonen. Flere av dem har ikke samme kapasitet til å lære seg norsk som de yngre. I tillegg til dårlig økonomi, har de ekstra vanskelig for å få seg et nettverk.

– I et vanskelig økonomisk år for mange, betyr pengene fra Fretex at hjulene går rundt hos oss, sier Irene Mathisen.

Mens samfunnet sakte åpnes opp igjen, spres reklamefilmen for Deg x Fretex til stadig nye fora.

«Det er jo litt artig, da. Jeg slipper min egen kolleksjon nå», forteller godt voksne «Jorunn» i filmen, mens hun bøyer seg fram over kafébordet.

Og ja, det er litt artig. At gamle plagg kan bli til stor nytte og glede for andre – på så mange vis. ▪