Solidaritet som hjelper

Frelsesarmeen har rundt 14500 korps (nærmiljøkirker) og enheter i 133 land. De er å finne i storbyer og avsidesliggende landsbyer, i urbane strøk og i de dypeste jungelområder.

Mange av landene er preget av lavinntektsøkonomi, en del steder er det også konflikter og uro. Da er Frelsesarmeens langsiktige arbeid, med blant annet skoler, sykehus og barnehjem, svært viktig. Og ikke minst, man kan være raskt på plass med nødhjelp når kriser rammer.

Men mange steder hadde ingenting av dette vært mulig uten internasjonal solidaritet og aksjonen SFU: Deg og meg og alle.

På plass før kriser rammer

Frelsesarmeen i Norge støtter mange viktige prosjekter i ulike land, blant annet med støtte fra norske givere. Midlene som kommer inn fra SFU-aksjonen, går derimot ikke til prosjektstøtte, men til drift. Det kan handle om utgifter til bygg, lønninger og kjøretøy. Eller det kan være barnehjem som trenger oppussing og sykehus som trenger nytt utstyr. Det kan ofte være lettere å samle inn midler til konkrete prosjekter for utsatte grupper, enn til generell drift.

Men ingen slike prosjekter er mulige dersom Frelsesarmeen ikke er etablert i landet det gjelder. Når kriser rammer, kan hjelp også gis raskt og effektivt når Frelsesarmeen allerede er godt etablert i området.

– Når det for eksempel skjer naturkatastrofer, kommer det folk og ekstra midler fra den internasjonale Frelsesarmeen for å bistå. Men det er avgjørende at de kan samarbeide tett med den lokale staben på stedet, folk som kjenner menneskene, kulturen og behovene. Når den akutte krisen er over, reiser mange hjelpeorganisasjoner fra området, det gjør også kriseteamet fra Frelsesarmeen internasjonalt. Men den lokale Frelsesarmeen er der og fortsetter arbeidet langsiktig. Det er det som er så unikt og viktig med Frelsesarmeen, sier Lisbeth.

Selv om det gjerne er land med mye fattigdom som får hjelp fra det internasjonale fondet, er ikke SFU en innsamling der noen gir og noen bare er mottakere. Aksjonen gjennomføres hvert år i alle de 133 landene Frelsesarmeen er til stede i. Enkeltmedlemmer bidrar med det de kan, noen kan avse noen kroner, andre kan gi mye.

Les mer om Krigsropet her

Mange opplever stolthet og verdighet ved å kunne bidra til fellesskapet selv om de har lite selv. Langt over halvparten av landene Frelsesarmeen har et arbeid i, er helt avhengig av disse midlene.

Tusenvis av lys

Major Wouter van Gooswilligen er konsulent i Seksjon for Internasjonal utvikling, og jobber spesielt med prosjekter i Latin-Amerika. Han liker å tenke på de 14500 enhetene verden over som lys som brenner for håp.

– Det er helt fantastisk å se hvordan korps (kirker og nærmiljøsentre) og enheter gjør en forskjell for mennesker i sine lokalsamfunn, sier Wouter.

Seksjon for Internasjonal utvikling jobber med prosjekter i 43 land som støttes med midler fra Norge, blant annet arbeid for barn og for mennesker med funksjonsvariasjoner, tiltak for å hjelpe folk å tilpasse seg klimaendringene, og arbeid mot menneskehandel. De jobber etter FNs bærekraftsmål, blant annet målet å utrydde ekstrem fattigdom i verden.

I starten av totusentallet levde rundt to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. Det vil si at de måtte klare seg for under to dollar om dagen. I 2018 var dette tallet redusert til 800 millioner. Men så kom pandemien, etterfulgt av krigen i Ukraina og høye priser.

– Det merker vi jo veldig godt i Norge, og det er veldig viktig å jobbe med å redusere fattigdommen her hjemme. Men samtidig er det viktig å holde fokuset også på andre land, der folk rammes enda mye hardere. Nå er antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom igjen oppe i rundt 1,3 milliarder, sier Wouter.

Frelsesarmeens enheter rundt i verden rapporterer om at flere enn før ber om hjelp. Et eksempel på hvordan økte priser rammer de fattigste, er prisen på matolje som man bruker i det meste av matlaging i Latin-Amerika. Før matvareprisene begynte å galoppere kostet en liter olje rundt to dollar. Nå koster den 20 dollar. Det utgjør omtrent en tidel av en vanlig månedsinntekt.

– Når man ikke kan kjøpe olje, må man kanskje la være å spise noen dager, eller gå fra tre måltider om dagen til ett. Det gjør også at foreldre må gå ut og prøve å finne arbeid og mat der de kan, mens barna kanskje blir mye overlatt til seg selv. Mange foreldre i fattige land må nå ta barn ut av skolen og sende dem ut for å jobbe isteden. Og verst går det ut over jenter, i en del områder blir nå mange flere jenter ned i 12–13 års alderen giftet bort fordi foreldrene da får en munn mindre å mette, sier Wouter.

Midt i denne nøden er Frelsesarmeens mange korps og enheter svært viktige. De kan blant annet tilby barn et trygt sted å være, omsorg, mat, mulighet til å ta en dusj og hjelp til utdanning.

Stor takknemlighet

Wouter blir berørt når han snakker om nøden Frelsesarmeen ser rundt i verden. Han kjenner mange som står i det, og vet godt hvor viktig solidaritet og støtte fra det internasjonale samfunnet er. Sammen med kona Ester var han stasjonert i Paraguay fra 2013 til 2016, hvor de drev ett av Frelsesarmeens barnehjem.

– Vi hadde ansvar for mellom 25 og 40 barn. Noen ganger visste vi ikke hvordan vi skulle få råd til mat til alle. Vi måtte også gjøre veldig vanskelige vurderinger. Hvis ett barn ble sykt, måtte vi velge om vi skulle bruke pengene på medisiner til det ene barnet, eller på mat til de 39 andre, forteller han.

Men de fikk også ofte bønnesvar. Penger som kom blant annet fra givere i Norge, akkurat til rett tid. Dermed kunne de kanskje kjøpe sårt tiltrengte klær til barna, eller gå inn i sommerferien med litt lavere skuldre. Mange av barna på barnehjemmet hadde foreldre, men familien kunne ikke ta vare på dem på grunn av fattigdom, eller foreldrene jobbet langt unna og var borte mye av tiden. Men i skoleferien var barna hjemme, og det gjorde vondt å tenke på at de kanskje ikke ville ha nok mat gjennom ferieukene.

– Det var utrolig lettende når vi fikk gaver som gjorde at alle barna kunne få med seg en pose med matolje, ris og andre matvarer hjem, så vi visste at de hadde nok å spise!

Wouter vil at alle som gir penger til Frelsesarmeens internasjonale arbeid, skal vite hvor stor takknemlighet pengene skaper.

– Da vi jobbet på barnehjemmet, var vi utrolig glad for alle gaver. Pengene gjorde stor forskjell, men de betød også noe mer. Vi visste at mange også ba for arbeidet, de tenkte på oss. Det er så viktig, sier han.

Fortsatt støttes arbeidet i Paraguay med midler fra Frelsesarmeen i Norge. Barnehjemmet finnes ikke lenger, men arbeidet med barna fortsetter på nye måter. Frelsesarmeen internasjonalt går mer bort fra å jobbe med barnehjem, isteden etableres tilbud for barna i deres lokalsamfunn, der det er mulig. Istedenfor ett sentralt barnehjem, er det nå fire dagsentre som ligger i områdene barna er fra. Hit kommer rundt 90 barn for å få mat, hjelp med skole og et trygt og godt sted å være. De får også opplæring i blant annet hygiene for å forebygge sykdom. Men det er ikke bare barna som har glede av prosjektet.

– Det er klart at hvis barna vi hjelper hele tiden tenker på at resten av familien sitter hjemme og ikke har mat, så har ikke det barnet det godt. Derfor jobber vi etter samme modell som prosjektet «Med håp i bagasjen» her i Norge, forklarer han. Dette er et prosjekt for å hjelpe familier til å bedre sin livssituasjon ved å se helhetlig på behov og utfordringer. Slik jobber man også i Paraguay og mange andre steder. Foreldrene får hjelp til å bedre hele familiens situasjon. For eksempel er en del av de voksne analfabeter, og får hjelp til å lære seg å lese og skrive.

– Barn og foreldre har sammen kommet fram til at prosjektet skal hete «Nysgjerrig og modig». Det er stikkord de kan bruke for å skape seg en bedre framtid. Det å være nysgjerrig og lære nye ting, og å være modig nok til for eksempel å si: «Jeg kan ikke lese selv om jeg er voksen», og så ta imot hjelp til å lære det.

Å gjøre en forskjell

Også i Den dominikanske republikk gjør Frelsesarmeen en forskjell i lokalsamfunnet. Den lokale Frelsesarmeen har blant annet drevet skole. De har leid bygg og skulle egentlig ta imot 300 elever, men siden behovet er så stort, har de klart å få plass til 400.

Nå er de i gang med å bygge et eget skolebygg som vil kunne gi enda flere barn skolegang. De har også delt ut mat til mange som har det ekstra vanskelig nå. Og ikke minst, de gjør en stor innsats for å bekjempe tropiske sykdommer som smitter via mygg, som denguefeber og zikafeber.

– De har jobbet mye med informasjon om hvordan sykdommene smitter og hvordan man kan sørge for at myggen ikke får gode forhold til å klekke i området. Det har ført til en klar nedgang i smitten av slike sykdommer, det er fantastisk! sier Wouter.

Det er langt fra bare i Latin-Amerika at nøden er stor og økende.

– Det har sjokkert meg litt i denne jobben, at nøden er stor i Europa også. Jeg har ansvar for noen prosjekter i Øst-Europa, blant annet prosjekter rettet mot romfolk i Romania og Slovakia. Det finnes faktisk samme type slumområder her i Europa som vi finner i Paraguay, man trenger ikke reise langt for å møte på ekstrem nød.

Mange land i Øst-Europa og Latin-Amerika og er blant dem som er avhengig av støtte fra SFU. Internasjonal solidaritet gjennom innsamlinger som denne, gjør at korps og enheter får forutsigbar økonomi, og kan fortsette å møte behovene i sine lokalsamfunn.