Styrken i Jesus

Sterke never smeller i den sorte boksesekken i et slitt treningsstudio ved Vågsbygd i Kristiansand. Kjetil Finnes (38) danser med føttene, langer ut en hook, jabber og drar til med en uppercut. Svetten siler nedover singleten og de tatoverte armene. Hanskene glinser, og blikket er fokusert. Bokseren får utløp for alt som brygger på innsiden.

Samtidig er han en mann med fred i sinnet, fred på tross av en trøblete oppvekst og en turbulent start på voksenlivet med kriminalitet, rus og vold. Kjetil setter seg ned på en benk ved vinduet og kikker ut mens pusten hever tungt. Ved siden av ham ligger det noen kettlebells, designet for muskelvekst og utholdenhet. Fire år på rad, i perioden 2018–2021, ble sørlendingen norgesmester i ekstremidretten Strongman. Hver dag møter han vanskeligstilte ungdommer via jobben i barnevernet, og skal snart bli ektemann. Kjetil løsner hanskene, tørker pannen og smiler, vel vitende om at tilværelsen kunne sett annerledes ut.

– De første par årene av mitt liv flyttet jeg frem og tilbake mellom familiehjem, beredskapshjem og fosterhjem, noe som trolig skapte en urolighet i meg som preget hele oppveksten, sier han.

– Familien min hadde rusutfordringer, jeg ble diagnostisert med ADHD, gikk til barnepsykolog og ble mobbet både fysisk og psykisk i flere år på barneskolen. Jeg var et lett offer, med sterkt temperament som gjorde at jeg til tider hadde skjermvegger rundt meg i klasserommet og åpenlys medisinering foran de andre elevene.

Han får et alvorlig uttrykk i ansiktet, og minnene strømmer på fra en fortid som nå virker fjern, men ikke glemt.

Kriminalitet og kirke

– Jeg var en pøbel i ungdomsårene, sier Kjetil som traff likesinnede på videregående.

– Hvordan da?

– Vi ble en gjeng som festet mye på byen, drakk heftig og stadig havnet i slåsskamper. For første gang følte jeg meg akseptert av en gruppe jevnaldrende.

Da gutten begynte å tre inn i de voksnes rekker, gjorde også dop og kriminalitet seg mer gjeldende, med påfølgende tid bak murene. Ulike stoffer var i omløp, med både bruk og salg av mye kokain.

– Jeg har allikevel aldri identifisert meg som en narkoman. Mye av det vi gjorde handlet om spenningssøken, blant annet med mye kjøring i fylla. Det ble en del treff med politiet, deriblant razziaer, og en gang ble jeg tatt fordi politiet spanet på meg.

På et tidspunkt ble Kjetil overraskende trukket inn som mulig vitne i en drapssak, og alvoret i situasjonen skremte ham. Han tok et standpunkt om at livet måtte snu, men det største vendepunktet skulle vise seg å komme fra uventet hold i 2017:

– Jesus, sier Kjetil.

En god venn med lignende bakgrunn hadde blitt kristen, og inviterte ham med til gudstjeneste i en frimenighet i Farsund.

– Jeg hadde jo vokst opp med søndagsskole, aftenbønn og bordbønn i fosterfamilien, men Jesus hadde ikke spilt noen viktig rolle etter barndommen. Jeg ble med til kirka for å undersøke hva kompisen min snakket om, og etter en av gudstjenestene ble vi med på kirkekaffen, sammen med masse folk i 70-årene, smiler Kjetil.

– Det viste seg at han som hadde holdt prekenen var min fars onkel. Han hadde faktisk bedt for meg gjennom hele livet mitt, uten å vite hvem jeg var. Guds veier er som kjent uransakelige, og jeg tror det var meningen at vi skulle møtes.

Grandnevøen med rullebladet begynte å gå fast i kirken, begynte å lese i Bibelen og sang med i lovsangen, men var skeptisk til å ta skrittet helt ut og bli det man kaller «frelst», hvor en gir sitt liv i tillit til Jesus. Da han til slutt gikk med på det, var det flere – deriblant hans grandonkel – som stod rundt ham og ba, og Kjetil fikk en sterk åpenbaring fra Gud.

– Det var en helt utrolig opplevelse, hvor det nesten føltes som om jeg skulle brenne opp. Jeg bare gråt og gråt, og det var så fint.

Tatovert mening

Det er ikke vanskelig å se troen hos Kjetil, bokstavelig talt. Store deler av kroppen er dandert med detaljerte og intrikate tatoveringer; i ansiktet finnes et lite kors, på venstre arm figurerer både Jesu korsfestelse og Jomfru Maria, og på høyre legg står bibelord fra Jesaja 45:

Jeg vil gå foran deg.
Fjell vil jeg jevne ut,
bronsedører vil jeg knuse,
og jernbommer vil jeg hugge i stykker

Idrettsutøveren peker på enda flere tatoveringer, deriblant en himmel som symboliserer forskjellen på livet før og nå.

– Gud har reist meg opp og gjort meg himmelvendt.

– Tro handler om relasjon. Hvordan vil du beskrive relasjonen du har til Jesus?

– Det første ordet som dukker opp hos meg, er «trygghet», og jeg ønsker å leve etter ordene i Matteus 7,12 som sier «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem». Det betyr mye for relasjonene man får.

Kjetil kaller seg selv «gudfryktig», noe som handler om respekt og tillit til at ingenting er umulig for Gud, om noe guddommelig stabilt i en kaotisk verden. Han har flere ganger opplevd at Gud har grepet inn i underlige situasjoner. En gang dukket det plutselig opp ukjente penger på kontoen da han trengte det som mest. I et annet tilfelle hadde en lås gått i vranga og sperret ham inne på et bad. Kjetil ba så Gud om hjelp, ventet, og i det han skulle til å slå inn døra kom det et høyt klikk, og han var fri.

– En gang stod jeg ute i et voldsomt snøvær og ventet på bussen, og ba til Gud om ikke en bekjent kunne komme og få meg vekk fra kulda. Da kom det plutselig en fremmed gammel dame i en bil, og sa hun hadde fått en sterk fornemmelse om at hun skulle kjøre meg hjem. Jeg fortalte om bønnen jeg nettopp hadde bedt, og så gråt vi litt sammen. Det var helt fantastisk.

Strongman og ungdomsarbeid

Både før og etter omvendelsen har sørlendingen vært glad i å trene. I 2013 hadde han nådd et punkt hvor styrken hadde utviklet seg kraftig, og under en treningsøkt ble han introdusert for strongmankonseptet via en bekjent. Kjetil ble fascinert av idretten med spektakulære øvelser som å løfte atlassteiner, trekke lastebiler, velte traktordekk og bære digre trestammer på skuldrene.

– Jeg ble hekta, og var kort tid etter med i NM. Jeg begynte å spise mye kylling, ris, havregryn, egg og annet for å bygge musklene ytterligere, og fikk egen trener.

Kjetil gikk gradene i de kommende mesterskapene, før han gikk helt til topps for første gang i 2018. Han har etter sigende satt uoffisiell verdensrekord i egen vektklasse ved å løfte hundre kilo over hodet med én arm, og kan skilte med to fjerdeplasser i EM i Belfast og Rotherham.

– Etter hvert bestemte jeg meg for å skifte idrett, både på grunn av skader, men også fordi rullebladet mitt hindret meg i å delta i VM i USA. Jeg hadde vunnet fire norgesmesterskap i strongman, og var klar for noe nytt. Derfor er vi her ved boksesekken i dag. Storebroren min var nemlig aktiv bokser, og vi pleide å se på opptak av Mike Tyson, smiler Kjetil. Kristiansanderen pakker vekk boksehanskene, og solstråler treffer ham i ansiktet i det han går ut døren til treningsstudioet og bort til bilen. Bryllupsklokkene skal snart ringe for Kjetil og forloveden Maren, og i jobben som miljøarbeider i barnevernet bruker han sine egne erfaringer for alt det er verdt. Et viktig poeng er å oppmuntre ungdommene til å dele det de har på hjertet, at de ikke stenger alt inne til det koker over, og at man har folk med gode verdier rundt seg.

– Ikke minst er det bra for hodet med fysisk aktivitet og sunt kosthold, poengterer bokseren.

– Når jeg møter ungdom som for eksempel ønsker å utforske kriminalitet, så kan jeg møte dem med en annen type forståelse, nettopp fordi jeg kan kjenne meg igjen i hva de snakker om.