Tiårsjubileum for Rusfri dag
I ti år har Frelsesarmeen satt av en egen dag for å markere solidaritet med dem som strever med egen eller andres rusbruk. Det skal de fortsette med.
– Vi er der for dem som sliter. Rusfri dag er en dag der vi viser at vi tenker på dem, sier Jan Aasmann Størksen, prosjektleder for årets kampanje.
Etter ti år er ikke Frelsesarmeens rusomsorg i tvil om at Rusfri dag har noe for seg. 8. juni har de og deres støttespillere stått parat på gater og torg med gratis drikke til forbipasserende for å ønske god Rusfri dag og god sommer. Det skjer noe når folk stopper opp og ser plakatene. Da kommer historiene fram. Flere har vonde erfaringer med rus i familien, de har en venn som sliter eller de har innsett at de selv har et problem.
– Det gjør inntrykk å høre folk fortelle, mange har behov for å prate om rus. Jeg tror det hjelper at vi i Frelsesarmeen ikke løfter noen pekefinger. Vi er en organisasjon folk stoler på, som de lytter til. Vi har et stort ansvar når vi går ut på denne måten. Når Frelsesarmeen sier noe, er det alvor. For vi sitter på så mye kunnskap og erfaring, spesielt i rusomsorgen, sier Størksen.
Les flere artikler fra Krigsropet her.
Utfordrer ferske studenter
Ideen dukket opp allerede i 2007 da regionleder i Frelsesarmeens rusomsorg Lisbeth Kleveland reflekterte over at det fantes dager som Verdens aidsdag og Den internasjonale kvinnedagen, men at det ikke fantes en dag for rusfrihet, en dag for solidaritet med dem som sliter og opplever det på kroppen. I 2011 gikk den første markeringen av stabelen, mye takket være henne og en ledelse som var positive fra dag én. Jan Størksen tror ikke det er blitt mindre behov for en dag som oppfordrer til refleksjon rundt rusbruk.
– Rus er så akseptert i samfunnet i dag, men det er også et stort samfunnsproblem. Det ble viktig å sette fokus på den rusfrie dagen, så vi alle reflekterer over det problemet rus kan medføre. Det gjelder ikke bare en selv, men også pårørende og barn, mener Størksen.
I år går oppfordringen til unge studenter, til alle som går fra russefeiring til to ukers race med fuktige fadderuker.
– Er det så heldig, er det en sånn utvikling vi vil ha? spør Jan Størksen.
Han utfordrer ferske studenter til å stille seg spørsmålet: «Er det virkelig dette jeg vil? Ønsker jeg å ruse meg i fjorten dager?»
– Det må ikke bli slik at det er kjipt å ikke drikke. Nei, det er faktisk morsomt å feste og feire uten alkohol eller annen rus. Vi oppfordrer unge til å stå opp og ta et valg. Og vi vil gjerne fortelle om at det er greit å takke nei. At man ikke er alene hvis man velger avhold.
Rus er så akseptert i samfunnet i dag, men det er også et stort samfunnsproblem. Det ble viktig å sette fokus på den rusfrie dagen, så vi alle reflekterer over det problemet rus kan medføre. Det gjelder ikke bare en selv, men også pårørende og barn.– Jan Aasman Størksen, prosjektleder for Rusfri dag 8. juni
En del av hverdagen
Egentlig skulle de feiret tiårsdagen stort, men pandemien har satt en stopper for det. Dagen skal derfor sette sitt solide avtrykk i sosiale medier i Frelsesarmeens egne kanaler og gjennom gode støttespillere og rollemodeller som vil kunne treffe målgruppen digitalt i sine kanaler.
Kampanjen som Frelsesarmeen har tatt initiativ til, er ikke ment som en pekefinger-aksjon. Det handler om å øke bevisstheten.
– Vi kan ikke miste troen på å hjelpe folk. Hele tiden vil det være noen som får et problem, vi vet ikke hvem. Når vi er på en fest, må vi spørre oss hvem det er som ikke klarer det? Derfor må vi være der for den ene som detter.
Jan Størksen har registrert at rusen, og særlig alkoholen, de siste årene har gått fra å være en del av helgerutinen, til å bli en del av hverdagen for mange.
– Verden har endret seg. Da er det enda viktigere med slike dager. Det ligger i det norske folk at fest er lik alkohol, men nå er alkoholbruken blitt så integrert. Vi treffes mer ute enn før, spiser mer ute. I arbeidslivet er det helt gjengs å ha vinlotteri før helgen. Tidligere møttes venninner til te og rundstykker, nå er det tapas og vin. Er vi med på det?
Noen trenger faktisk at du ikke drikker. Det er dette Frelsesarmeen ønsker å skape en bevissthet rundt. Og støttespillerne er mange, som medlemsorganisasjonene i Actis, flere bedrifter, kommuner og andre ambassadører er med og markerer Rusfri dag. Også de som jobber tett på barn, ser utfordringene: «Noen ganger er symbolske handlinger viktige for å vise oss baksiden av samfunnet vi lager for hverandre», sa tidligere barneombud og ambassadør for dagen, Reidar Hjermann.
Et lite varsko
– Tror du folk etterlever oppfordringen og velger avhold denne dagen?
– Det er jeg ikke sikker på, men vi sår et frø i dem om at det finnes en rusfri dag. Jeg tror det motiverer dem til å la være å ta det ene glasset den dagen.
Hvert år har Frelsesarmeens rusomsorg fokusert på et nytt tema.
– Sommerferie og barn er nok det temaet vi har slått best gjennom med. Folk må bli bevisst hva de gjør når de har ungene med seg. Det er også en evig debatt om det skal serveres alkohol på idrettsarrangementer. Kanskje vi bør ha noen rusfrie soner. For barna er det rusfrie arrangementer og cup-er på dagtid, men om kveldene samles foreldrene i baren til både øl og vin. Vi må kanskje leve opp til det vi sier til ungene våre.
Det er nettopp barn og unge som ikke må glemmes.
– Frelsesarmeen støtter rusreformen, fra straff til hjelp, men vi sier også at det må følge med penger slik at alle får den samme hjelpen uansett hvor de bor. Både ettervern og forebygging for unge må styrkes. Det er viktig.
Jan Størksen er glad for alle som støtter opp om dagen, både enkeltpersoner, organisasjoner, kjendiser og influensere som gjennom årene alltid har støttet opp og sagt ja til å fronte dagen i solidaritet.
– I vår organisasjon vet også folk hva Rusfri dag er. Alle er med og står bak dagen som en organisasjon. Dette er ikke noe soloutspill fra rusomsorgen, vi er én armé.
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut annen hver uke.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Hjelper foreldre med å mestre hverdagen
Familiekonsulenten i Teisentoppen barnehage møter mange som sliter med å få endene til å møtes. Ofte forteller de lite om hvordan de har det til Gudrun Jansson, men gleden er lett å se når hun kan hjelpe dem med for eksempel gratis klær til barna.
-
– Hollywood-filmer har preget forestillingene mine om straffanger
"Leo og de farlige" var en av høstens store seersuksesser på NRK. I dokumentarserien fikk forvaringsdømte fortelle om liv og selvransaking bak fengselsmurer. Programleder Leo Ajkic har gjort seg flere tanker om tematikken.
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde, men den lilla seddelen "hans" havner fortsatt i Julegryta.