Yngvil holder pusten i desember

– Det er kanskje noen som kommer til å bli ganske overrasket når de får høre julelåta. For det er nok mange som tror jeg bare er veldig glad i jul, sier Yngvil Maria Dybvik Granly.

I «Holder pusten i desember» synger 26-åringen om noe av det hun liker med jula, som lyset i desember og det fine med at fremmede plutselig smiler vennlig til hverandre på gata.

Men hun forteller også den andre siden av historien. For i jula blir gjerne både det gode og det vonde forsterket, og det vonde kan kjennes ekstra tungt. Det er mange som synes desember er lang.

Yngvil tror det vil komme noen spørsmål når folk får høre at hun også har kjent på det. For hun er typen som begynner å høre på julemusikk i september og gjerne inviterer til juleverksted i oktober.

– Det finnes så nydelig julemusikk, og det er virkelig veldig hyggelig å samle folk, drikke gløgg og lage noe sammen. Men jeg promoterer det veldig hardt, og det er nok litt for at ingen skal spørre hva jeg egentlig synes om jula. Jeg sikrer meg litt på en måte.

Hun tenker det er fint å starte dialogen om det.

– Det er godt å snakke om at jula kan være både fin og vanskelig, ikke bare det ene eller det andre. Og så håper jeg folk ikke bare stiller spørsmålene til meg, men til andre rundt seg. De som gir inntrykk av å ha et veldig avklart, fint forhold til jula. Jeg tror det er veldig mange som holder maska i desember, sier artisten.

Det som blir vanskelig i jula

Yngvil er utdannet journalist og har alltid synes urettferdighet er veldig vanskelig, det går inn på henne hele året, men særlig i jula.

– Jeg har en nydelig familie med fire småsøsken å feire med, det er mye som er fint, men også mye som er vanskelig.

Yngvil får så lett dårlig samvittighet.

– Jeg får lett dårlig samvittighet for alle steder jeg ikke er, folk utenfor kjernefamilien som jeg vet kanskje ikke har det så bra. Og jeg blir gående og lure på om noen av de som er rundt meg later som. Hvem har gruet seg til dette siden i fjor jul? Og hvordan plukker vi opp dette i januar, hvordan tar vi imot de som faller i jula?

En av tingene hun synes er veldig fint med jul, er det at vi blir snillere. Vi blir mer opptatt av å gjøre noe for andre, enten det er ved å samle inn penger til de som ikke har råd til gaver til barna, eller å invitere noen hjem på julemiddag.

– Det er så fint. Men kan vi ikke fortsette med det resten av året også? Jeg tror vi egentlig er sånn hele tiden, jeg håper i alle fall det, men vi trenger et påskudd for å gjøre sånne ting. Det får vi i desember. Men kanskje er det i januar mange egentlig trenger den middagen mest.

Å sove med ett øye åpent

Låta åpner med setningen «I natt sov jeg med ett øye åpent, for ingenting er bedre enn å pakkes inn i myke drømmer om jul der varmen når helt inn til hjerterota mi».

– Jeg tror mange har et veldig sterkt ønske om at det bare skal bli fint, at jula skal være lett. I noen øyeblikk klarer man å leve i drømmen om at det blir fint, men så sover man kanskje litt dårlig om natten og er redd for hvordan det egentlig blir.

Yngvil sier hun kjenner veldig få som bare har et fint forhold til jul.

– Mange sier de synes jula er fin, men så kommer det nesten alltid et «men».

For når livet blir krevende, er det mange som skulle ønske de hadde en hånd å holde i, noen å støtte seg på. Men slik er det ikke alltid.

– Det er det refrenget handler om, de mange som må holde sin egen hånd. Det er det faktisk en enorm styrke i! Det å klare å holde seg selv oppe når livet er vanskelig. Samtidig som det er vondt og man kanskje skulle ønske man slapp å holde tak i sin egen hånd.

Ensomhet ikke alltid synlig

De senere årene har det vært mye fokus på ensomhet i jula, de mange som ikke er invitert noe sted på julaften.

Yngvil er glad for at det er mer oppmerksomhet rundt dette, og at mange ønsker å gjøre noe med det.

Samtidig understreker hun at ensomhet kan komme i veldig mange former, og ikke alle er like synlige.

Bak de mange glade ansiktene som fyller sosiale medier i desember, kan det skjule seg vonde skjebner. Det kan være de som feirer jul på et sted som virkelig ikke er bra for dem.

Familier som er «låst inne» i samme hus i flere dager i jula, som absolutt ikke burde vært det.

Kanskje deler man koselige familiebilder, men egentlig holder man pusten og prøver å komme seg gjennom dager med krangling fra morgen til kveld. Eller det kan være for mye alkohol i en del familier.

For barn med skilte foreldre kan det være vondt å vite at den ene forelderen kanskje må feire alene det året. Noen har mistet en de er glad i, kanskje var det den personen som ga dem trygghet.

– Det kan være så mye. Og så skal man jo ha det så veldig fint i jula, det skal være så koselig.

Derfor mener hun ærlig dialog er så viktig. Hvis vi klarer å ha helt oppriktige samtaler med folk rundt oss om hvordan jula egentlig er, tror hun de fleste raskt ville finne folk som synes dette er en tøff tid.

– Jeg kjenner folk som kommer hjem etter jul og føler at de har feilet på en måte, som tenker «jeg fikk det ikke til i år heller». Hvordan tar vi imot dem som har det sånn i januar?

Forklarer med en sang

For Yngvil er musikken en måte å sortere tanker og følelser på. Hun har ofte fått høre fra andre at det kan være litt vanskelig å følge hennes assosiasjoner og tankesprang.

– Det kan være litt kaos i hodet mitt, og det er vanskelig å finne ord for å forklare følelser. Derfor synes jeg det er så deilig når jeg kan sende noen en sang andre har laget og si: «Dette er det jeg egentlig mener, akkurat sånn er det jeg har det!»

Eller så skriver hun sangene selv.

– Når du bare har noen få linjer å si ting på, blir du tvunget til å finne ut hva du egentlig tenker. Det kan være veldig ulike hendelser som fører til at forskjellige mennesker føler seg triste eller ensomme.

Men tar vi bort handlingsreferatet, tror hun vi alle har kjent på omtrent de samme følelsene. Det gjør også at hun ikke synes det er så vanskelig å sende ærlige tekster om egne følelser ut i verden gjennom sangene.

– Av og til sitter jeg og synes synd på meg selv og tenker at jeg er den eneste som har det sånn, den eneste som føler seg alene eller ensom. Da kan jeg bruke sangene til å minne både meg selv og andre på at vi ikke er alene. Jeg tror man kommer lenger med å være ærlig, enn å holde oppe en fasade. Man får i alle fall finere menneskemøter.

Stas å være juleartist

26-åringen syntes det var en stor ære å bli spurt om å være Frelsesarmeens juleartist i år.

Mange av dem som tidligere har vært juleartister, er folk hun ser opp til.

– Frelsesarmeen gjør så mye bra for folk som har det vanskelig hele året, og det er fint å kunne være med og gjøre noe.

Samtidig synes hun det er fint å vite at det kanskje gjør at denne låta havner hos mennesker som kan trenge akkurat en sånn låt. Har man det vanskelig i jula og hører at andre har kjent på det samme, så blir det kanskje litt mindre ensomt.

– Sånn er det i alle fall for meg. Så det er helt riktig sted den låta skal ut.

Gir ut plate til våren

Etter planen kommer Yngvils første album ut i mars neste år. Hennes ærlige tekster har allerede skapt gjenklang hos mange.

I mars i år ga hun ut sin første låt «Ingenmannsland». Den gikk rett inn på NRK P1 sine spillelister, klatret opp til A-lista og ble der i over 22 uker.

Også denne låta når kanskje ut til flere som trenger den, gjennom å bli spilt i Frelsesarmeens podkast Fosterhjemspodden. Også det synes Yngvil er helt riktig sted.

– Det å faktisk stå uten et sted å bo, være uten en familie, er virkelig ensomhet. Jeg er veldig glad sangen blir spilt i Fosterhjemspodden og kanskje når ut til noen som er i den situasjonen.

Hun er også fornøyd med at akkurat denne låta har blitt spilt mye på radio. For ensomhet er så stort, og kan føles så farlig.

Hun tror veldig mange har kjent på denne følelsen, enten de føler seg helt alene i verden, eller har mange rundt seg, men likevel føler seg annerledes og alene.

– Begge disse låtene er mitt forsøk på å tilby en annen hånd enn din egen å holde i. Jeg ønsker å si: «Vi har kjent på det samme begge to. Her, hold i min hånd!»