
Sår som ikke tar pause
Rusavhengige er en særlig utsatt gruppe ved koronasmitte. Gatehospitalet i Oslo tar imot de mest sårbare av dem.
Sår gror ikke bedre under koronakrisen enn ellers, og folks grunnleggende behov må møtes som vanlig. Frelsesarmeen strekker seg langt for å opprettholde tjenestetilbudene sine, og Gatehospitalene i Oslo og Bergen fortsetter med tilrettelagt sykehusbehandling for mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet.
– Våre pasienter er ved godt mot, og vi har så langt ikke hatt noen tilfeller av koronasmitte, forteller Liv-Bente Nilsson, daglig leder ved Gatehospitalet i Oslo.


Tilbudet opprettholdes til tross for koronakonsekvenser
Gatehospitalet mener at mennesker med ruslidelse er i risikogruppen for å bli alvorlig syke ved smitte av Covid-19 fordi mange har redusert immunforsvar. Foreløpig har ingen ansatte eller pasienter som er testet, smittet.
Helt forskånet mot konsekvenser av koronapandemien er de derimot ikke.
– En av avdelingene ble stengt fordi det en periode var mange ansatte i karantene, men den åpnes igjen denne uken, slik at vi kan ta inn flere pasienter. Vi tar hele tiden forhåndsregler for å redusere smittefaren både blant ansatte og pasienter, sier daglig leder Liv-Bente.
De vil ta høyde for å ha 20 av 24 plasser i normal drift. Dette for å kunne ta nødvendige smittevernhensyn, slik at de som må testes kan isoleres og få eget bad.
– De fleste pasientrommene er ikke bygget med tanke på isolasjon, dermed må vi være løsningsorienterte, forklarer Liv-Bente.
En annen endring de har måttet gjøre er i forbindelse med inntak, hvor de nå prioriterer pasienter henvist fra sykehusene for å avlaste kapasiteten der.
– En konsekvens av det er at ikke alle pasienter blir tilbudt plass, for vi er nødt til å være strenge på avklaring av smitte og testing før inntak. Vi må verne om våre alvorlig syke pasienter, forklarer Liv-Bente.
Og dem er det noen av. Gatehospitalet har både alvorlig syke og døende pasienter.
– Vi har både palliative pasienter, og vi har alvorlig syke som er i livsnødvendig behandling. Vi har også lungesyke med for eksempel KOLS.
Les mer om arbeidet Frelsesarmeen gjør under koronautbruddet

Sender et varsku om mangel på verneutstyr
En stor utfordring, som for mange andre helseforetak, er påfyll av smittevernsutstyr.
– Det er utrolig vanskelig og dyrt å få tak i smittevernsutstyr, innrømmer Liv-Bente Nilsson.
– Vi klarer oss akkurat nå, men om vi plutselig må bruke mer, og går tomme uten mulighet til påfyll av utstyr, vil vi gå tom, og det er alvorlig. Det er lagt opp til et felleslager i Oslo, men til nå har vi ikke fått noe derifra.
Nilsson og kollegaene forsøker derfor å være innovative og finne andre leverandører, men det tar mange ressurser.
– Det har blitt en jungel av tilbydere som tar kontakt, de fleste med tilbud på utstyr som koster opp til fem ganger den normale prisen.
– Heldigvis har jeg har også funnet noen lokale firmaer som har lagt om produksjonen for å lage denne typen etterspurt utstyr.
RELATERTE SAKER
-
Med hjerte for de utstøtte
Arve Bang (73) er pensjonert lege, men arbeider i halv stilling på Frelsesarmeens Gatehospital på Garnes nord for Bergen. – Her behandler vi rusmisbrukere som folk flest, sier legen.
-
En ytre og indre reise
Pilegrimen Mette Isberg (67) har gått til sammen 560 mil over fjellkjeder, slettelandskap og landeveier gjennom Frankrike og Spania helt alene. Med kameraet på hofta dokumenterte hun eventyrene sine, og bestemte seg for å lage en utstilling – med et håp om å inspirere andre.
-
Hvorfor drikker Jeppe?
Folk sier at Jeppe drikker, men ingen sier hvorfor? Det store spørsmålet i Holbergs komedie er fortsatt brennaktuelt.