Helsesista + Rusfri dag = Sant!
– Jeg synes det er utrolig fint med Rusfri dag, for det gir folk en mulighet til å reflektere.
Tale Maria Krohn Engvik (41) er helsesøsteren bak den populære Snapchat-kontoen Helsesista. Hun tar opp mange temaer, blant annet drikkepress. Når Frelsesarmeen fronter Rusfri dag 8. juni, er det med Helsesista på laget.
– Jeg synes det hadde vært kult å se folk gi hverandre litt mer cred for å sette grenser, altså. At man heller kan si: «Kult! Null stress, det er bra at du gjør det du vil!» At det ikke påvirker stemningen negativt om noen ikke skal drikke, sier Tale.
Det er dessverre mange unge som kjenner på et drikkepress når de er med vennene sine. Tale får ofte henvendelser fra ungdommer og studenter som synes det er vanskelig å si nei til alkohol.
– Det er ganske likt med alt annet press. Man kan sammenlikne det med press om å sende nakenbilder, å bli med på noe seksuelt, eller å ruse seg på ulike rusmidler. Rett og slett å bli med på ting som man egentlig ikke har så lyst til. Det er en grunn til at jeg har om drikkepress jevnlig på «story'en» min, sier hun.
– Jeg synes det er utrolig fint med Rusfri dag, for det gir folk en mulighet til å reflektere.– Helsesista
De gode grensene
Så hvordan kan man begynne å sette de grensene man vil? Helsesista har mange gode og konkrete råd.
– Det første du kan tenke litt på, er hvilke grenser du vil sette. Gjør deg opp en mening om hva som er godt for deg. Om man er litt nervøs for å si ifra, går det an å øve seg i speilet, og si. «Nei, det vil jeg ikke». Vit at du ikke trenger en unnskyldning, det er ingen som har rett på en forklaring om hvorfor du ikke drikker! Folk må rett og slett bare godta at du sier: «Nei, jeg drikker ikke i dag», eller: «Jeg har ikke lyst», eller: «Det holder med ett glass for meg».Hvis folk begynner å spørre, så kan man stille spørsmål tilbake: «Hva er det som gjør det så viktig for deg å vite det?», sier Tale.
– Hvis man liker vann eller brus, eller noe annet, og vennene dine begynner å snakke om hva de skal drikke på den kommende festen, så kan du for eksempel si: «Ah, jeg gleder meg skikkelig til å drikke brusen min i dag». Det går også an å være ærlig om frykten man kjenner på, og si: «Jeg vil dere skal vite at jeg liker dere skikkelig godt, og har utrolig lyst å være med på festen. Men jeg var litt redd for at dere ikke vil invitere meg fordi jeg ikke drikker, og det vil jeg gjerne at dere gjør». Det åpner opp for dialog, fortsetter hun.
– Hvis du er den som våger å være den første som er ærlig, og som sier hva du faktisk vil, så er det kanskje andre som tør å gjøre det samme.
Alle er et forbilde
Det er mange grunner til at folk ikke har lyst å drikke eller ruse seg. Folk som har vonde erfaringer med rus hjemmefra, kan synes det er kjempevanskelig av den grunn. Kanskje ligger det en frykt i at man skal utvikle et problem selv? For noen kan lyden av at en boks blir åpnet, eller en kork spretter, trigge veldig vonde ting.
– Jeg synes det er utrolig fint med Rusfri dag, for det gir folk en mulighet til å reflektere.
Dagen kan ha ulik betydning for folk, noen har kanskje hatt en rusavhengighet og holdt seg rusfri, og tenker at: «Dette er min dag!» Det er en grunn til å være ekstra stolt. For andre kan det være en motivasjon til å slutte å ruse seg, eller søke om hjelp til å slutte. Eller så kan det være så fint som at noen tenker. «I dag skal jeg ikke drikke.». Jeg tror det er mange som har sittet alene og drukket det siste året. Noen har kanskje utviklet et tyngre rusproblem, så det er skikkelig fint å belyse dette gjennom en Rusfri dag, sier Tale.
– Det er så viktig for alle å vite man ikke trenger å gjøre det alle andre gjør. Vit at du har rett til å ta egne valg og gjøre det du selv vil. Bare fordi alle andre bestemmer seg for å helle kokende vann over seg, så trenger ikke du å gjøre det, sier hun spøkefullt.
– Kanskje er det viktigere at man har det gøy sammen, og blir bedre kjent med hverandre?
Hun understreker at vi alle er forbilder for de vi har rundt oss, uansett hvor vi er, eller hvem vi er. Om vi har tusen følgere, eller få. Hva vi legger ut, skriver eller sier, påvirker de rundt oss.
– Hvem er det du ønsker å være? Hvem er du mot de som velger annerledes? Det ville jeg tenkt litt over, smiler Helsesista.
RELATERTE SAKER
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde, men den lilla seddelen "hans" havner fortsatt i Julegryta.
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.