Ung massemønstring i Mo

– Det er mye hormoner og armer og bein, ler korpsansvarlig Eva-Maria Nygaard, som er utdannet sosionom.

Hver onsdag kommer et sted mellom 30 og 60 ungdomsskoleelever til Sørlandsveien 56.

– De er en sånn fast kjerne på rundt 20 stykker som blir her til vi hiver dem ut.

Eva-Maria forteller at hun har kjent mange siden de var små og var med mor og far på Frelsesarmeens språkkafé midt i uka.

– Ungene satt og spilte, drakk kakao og gledet seg til vaflene som skulle stekes. Så da vi stengte ned under pandemien ga det oss tid til å tenke. For hvem er det som har størst behov? Er det kanskje ungdommene? Så da samlet vi heller de her på onsdager, sier hun.

Tar (litt) pause fra skjermen

Siden høsten 2022 har ungdommene vært velkomne én dag i uka mellom klokka 12 og 14 – skoleåret rundt.

Tilbudet, som startet med ti-tolv stykker, ble fort populært. Gruppa består nå av både gutter og jenter der mange av de med minoritetsbakgrunn er muslimer.

– Dette er ikke noen fancy, kule ungdomslokaler. Vi har bare åpnet dørene, forklarer Eva-Maria.

Rundt en tredjedel er jenter. De tør ikke la seg intervjue av frelsesarmeen.no, men etter litt tid på hver sin mobil går skravla ubeskjedent rundt bordet.

Men gutta stiller villig opp, særlig for fotografen.

Det første Ali, Johannes og Yaman med mange flere gjør når de kommer inn døra, er å slenge fra seg skolesekkene og kaste seg over bordtennisbordet.

– Hvorfor kommer dere hit hver onsdag?

– Det er artig å være her, svarer Ali.

– Ja, fordi det er artig. Jeg har fått nye venner, kommer det fra Johannes.

– For å bare være her. Når jeg kommer hjem har jeg ikke noe annet å gjøre enn å game eller være på Tik Tok, sier Yaman.

Noen av gutta vil bryte håndbak med Eva-Maria.

Og de vil aller helst knuse henne i bordtennis.

– Jeg tror faktisk de er litt glade i meg også, det er ikke bare jeg som er glad i dem. Så de føler seg trygge, men jeg er streng altså. Jeg har kastet noen ut. «Nei, dessverre, du får ikke komme inn igjen før du oppfører deg. Prøv igjen neste uke».

Hun kan fortelle at de alltid kommer tilbake, for de tåler at det settes grenser her.

Så hva med Jesus?

Det har tidligere vært en del problemer med hærverk rundt i byen de dagene alle elevene får fri så tidlig på dagen. Timene før fritidsaktivitetene starter har trolig blitt for lange, og litt for kjedelige for enkelte.

Eva-Maria er ekstra glad i å jobbe med ungdommer, for hun opplever at de når inn til dem med holdningsarbeidet og kan være gode rollemodeller for dem.

– Hit er det alltid trygt å sende ungene, for foreldrene vet hva vi står for. Det er så ufarlig, samtidig så har vi gode holdninger som de synes er bra. Vi kjenner jo en del av foreldrene, og det har litt og si. Det er veldig fint.

Mange lar også barna reise på turer eller sommerleir med dem. Eva-Maria er opptatt av at Frelsesarmeen skal være åpen for alle uansett livssyn. Selv er hun aktiv pinsevenn.

– Og hva er det verste som kan skje her? At ungdommene ser et bilde av et kors, eller av Jesus, og at de kanskje finner en tro?

Når elevene er blitt for gamle til å gå på ungdomsklubben, arrangerer Frelsesarmeen noe de kaller for Connect én torsdag i måneden. Dette er for elever på videregående skole og studenter eller andre unge voksne.

Ifølge Eva-Maria kommer det en åtte-ti stykker hver gang, men hun har trua på at det kan bli flere etter hvert.

Har kokkelæringer i praksis

Høsten 2022 var Eva-Maria helt alene med opp mot 60 tenåringer i alderen 13 til 16. Hun kjente seg usikker på om det ukentlige tilbudet kunne fortsette inn i det nye året.

– Jeg skulle lage mat, deretter skulle jeg servere den og rydde opp etterpå. Det var litt i overkant, kan du si.

En far, som er lærer på mat- og restaurantfag på en videregående skole i nærheten, kom tilfeldigvis innom på juleavslutningen for å se hvordan de ungdommene hadde det hos Frelsesarmeen.

Han ble imponert, og da hun som korpsansvarlig delte sin bekymring, foreslo han raskt et samarbeid mellom skolen og ungdomsklubben.

– Første uka i januar i fjor var to elever, som trengte arbeidstrening, på plass. De har med seg en miljøarbeider, lager mat og tar oppvasken. Det er helt fantastisk, stråler Eva-Maria.

I tillegg fikk Eva-Maria på plass en FaBU-løfter, som er det Frelsesarmeen kaller sine barne- og ungdomsarbeidere. Oppgaver som tilfaller denne stillingen, er blant annet planlegging av mat og aktiviteter til hver onsdag.

Siden i fjor sommer har også Lisa Madelen Solvang vært med som frivillig, så nå er de flere voksne til stede i lokalene hver gang det ankommer horder av hormoner.

30-åringen sliter med kronisk sykdom og står per i dag utenfor arbeidslivet.

– Frelsesarmeen er en kjempefin organisasjon man kan ta kontakt med for å enten være med på aktiviteter eller jobbe som frivillig. Og jeg ser jo gleden hos andre når man hjelper til. Man føler at man gir noe. Jeg kan ha en dårlig dag, dukker opp her og er frivillig noen timer for ungdommene, og kjenner bare at det gjør så godt å komme hjem etterpå. Helt tipp-topp, sier Lisa.

Inviterer alle som vil på middag

Lisa gir mer enn gjerne av sin tid til Frelsesarmeen. Hun har også vært med på å stelle i stand Åpen dag, som er et lavterskeltilbud der absolutt alle er hjertelig velkomne på middag én gang i måneden.

Her finner de sammen i et fellesskap på tvers av kulturer, aldersgrupper og sivil status.

– I høst så delte vi ut varme klær til de som trengte det, og der ser vi jo spesielt at de fra andre kulturer har god nytte av det, forteller Lisa.

På tampen av året var hun med og tok ansvaret en klesinnsamling, slik at alle kunne finne seg noen nye klær til jul. Uka før spurte de folk på Facebook. Lisa ble helt overveldet over responsen.

– Folk kom og leverte mengder av klær som vi fikk hengt opp og gitt ut. De fikk plukke plagg selv. Mitt mål var at det skulle oppleves mer som en butikk, og at man ikke skulle føle noe skam over det rett og slett.

I desember mottok hun selv hjelp fra Frelsesarmeen for aller første gang. Det satt svært langt inne, men både hun og venninna valgte å være åpne om situasjonen.

Lisa forteller at etter at hun begynte som frivillig har hun bare lyst til å være med på mer og mer.

– Hvorfor det, tror du?

– Det gjør utrolig godt å hjelpe til, men samtidig så er det det sosiale oppi det hele at man treffer nye mennesker, blir kjent med flere og får seg rett og slett en omgangskrets. Så det har vært et kjempegodt treffpunkt for meg, det har gitt meg veldig mye.

I Mo finnes det veldig få sosiale lag eller møteplasser, forklarer Lisa. Derfor ble Frelsesarmeen et naturlig valg, fordi det er et av de få tilbudene som finnes for de som ikke er opptatt av å gå ut på byen.

– Det er veldig lite tilbud for oss som på en måte er «semi-ungdommer». Det var sånn det begynte for meg. Jeg ville komme meg ut av døra, ha en plass å dra som ikke krevde at det skulle skje en fredags- eller lørdagskveld. Eller koste masse penger.

Lisa og venninnen Silje tar fast med seg barna på Åpen dag. Der spiser de middag sammen, og velger å gjøre det om til noe positivt heller enn å sitte hjemme og si at de ikke har råd eller er blakke.

– Det veldig fint å kunne ta med ungene på en sånn dag eller et tilbud hos Frelsesarmeen, så de kan se andre unger og andre familier. Få et varmt måltid og samtidig få vite hvorfor vi er her.

Bruker av grytepengene året rundt

Midlene som gjennom hele fjoråret ble brukt til å hjelpe folk med mat, klær omsorg og fellesskap – landet over – ble samlet inn i desember året før.

De som mottar hjelp gjennom Julegryta er lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, eldre, ensomme, barn og unge.

Eva-Maria er den som forvalter midlene korpset (nærmiljøkirken) i Mo i Rana får inn gjennom de fem julegrytene fordelt på Nesna, Hemnesberget, Korgen og sentrum av Mo – hvor det årlig står to.

Da alt var talt opp etter Frelsesarmeens innsamlig på Helgelandskysten i desember 2022, ble de velsignet med 661.081 kroner – noe som var fordobling fra året før, ifølge julegrytesjef Geir Gisnås.

Han tenker det er viktig for folk som gir å vite hvor pengene havner.

Det er kanskje lett å tenke at pengene som kommer inn før jul kun brukes i desember, men de innsamlede midlene i Julegryta går til aktiviteter sommer som vinter – for unge og gamle, familier og enslige.

– Jeg kjenner på det som et stort ansvar å forvalte de pengene. Det er jo jeg som ser hva vi har fått inn, og så vet jeg at det skal fordeles utover hele året. Og hvor stor pågang blir det i desember? Men det har jo gått bra, sier Eva-Maria om året som nå er over.

Foruten ungdomsklubb, Connect og Åpen dag arrangeres det også et ukentlig formiddagstreff. Tirsdagstreffen er et fast holdepunkt for mange eldre.

– Her kommer det også folk fra pinsebevegelsen og Frikirken. Det er liksom litt ufarlig hos oss, sier Eva-Maria om Frelsesarmeens møteplass.

I Mo i Rana pleide de før pandemien å ha både fredagskaffe og gudstjeneste på søndager. Det har de ikke lenger, for nå er det tirsdager som er dagen for åndelig påfyll.

Hvert år går også en sum av grytepengene til Frelsesarmeens rusomsorg, som er et sårt trengt tilbud for flere i Mo.

I 2023 kjøpte rusomsorgen inn flere instrumenter som delvis ble finansiert av gavene de lokale giverne bidro med. Dette er til glede for liten som stor.

På onsdagene er særlig de elektriske trommene populære på ungdomsklubben, og siden det ikke bråker annet enn i headsettet til trommeslageren, er det fritt fram.

Det hender også at noen av dem river til med noen tøffe riff på en av elgitarene som står på scenen.

Deler ut mat hver måned

Det er ellers matutdeling én gang i måneden hos Frelsesarmeen, men fjorårets aller siste måned ble heftig.

Pågangen etter julehjelp var langt større i 2023 enn året før, med 43 familier (88 barn) mot 37 familier (77 barn). Blant husstander uten barn fikk 95 hjelp i fjor jul mot 89 i 2022.

Den 24. desember ble det servert julemiddag til 31 stykker hos Frelsesarmeen. Her deltok også ordføreren i Rana kommune.

Folk ønsker å hjelpe sambygdinger som virkelig trenger det. Det er litt av en dugnad som årlig settes i gang i lokalområdet.

Selv hotellet oppi gata stiller opp for sin nabo med kampanjen Ensomt juletre søker gaver. Her gikk alt sammen til Frelsesarmeen:

Geir kan fortelle at de har søkt både bedrifter og kommunestyrer om støtte, og de har ikke vært vanskelige å be noen.

– Rana kommune tok det opp i formannskapet, og der ble det bevilget 50.000 kroner med et enstemmig formannskap. 13-0! Det synes jeg er ganske fantastisk. Så lokalpolitikerne tar ansvar, selv om ikke regjeringen gjør det, sier han om den siste innsamlingen.

Sluttsummen for Julegryta 2023 tangerte nesten året før, dyrtiden til tross. Mye kommer til å gå til de samme aktivitetene som tidligere, men her tenkes det stadig nytt.

– Vi har snakket om å ta buss til Sandnessjøen fordi bassenget her er stengt. I løpet av det neste halvåret kunne vi ha arrangert turer sånn at folk kunne ha badet, og der er det jo litt størrelse på sklien så det er gøy, sier korpsansvarlig.

Eva-Maria opplever at jula er kjempekort, der man skal hjelpe så mange og gjøre så mye.

– Og jeg skjønner jo at jula er viktig for familien og det å få ha en verdig julefeiring. Men året ellers er jo veldig langt, så jeg prøver å tenke ut noen nye ideer.

En som er glad for alle som gir, og alt som skjer, er Lisa.

– Julegryta som står ute i hele desember, er utrolig viktig. Pengene som kommer inn der, går videre til å hjelpe gjennom hele året – til barnefamilier, til rusomsorgen, ja til alt. Det gjør at du kan dra på dagsturer med ungene dine i sommerferien.

Frelsesarmeen fyller opp busser og kjører ut av byen med barn som har åtte uker med skolefri.

– Det er fint å kunne melde seg på her i løpet av sommeren og bli med på en tur som Frelsesarmeen arrangerer for ungene til familieparken Namsskogan eller til klatreparken Høyt & Lavt på Krokstad. For sommeren kan bli fryktelig lang hvis man ikke har økonomi som strekker til, sier alenemoren.

– Opplever du at samfunnet rundt støtter opp om Julegryta?

– Ja, det gjør jeg absolutt. Julegryta er en av de tryggeste tingene man kan støtte opp under. Det er noe som går tilbake til lokalsamfunnet i denne kommunen. Til denne Frelsesarmeen. De pengene som samles inn blir ikke sendt til en annen plass, og man vet hva de går til. Det føler jeg skaper veldig stor tillit.