50652556643 7c7b020b66 c

Fortsatt håp i den gamle gryta

– Barnefattigdom er noe vi ønsker spesiell oppmerksomhet omkring, sier sosialsjefen i Frelsesarmeen, Lindis Evja. Snart settes den gode, gamle julegryta ut for 121. gang i Norge.

• Foto: Frelsesarmeen / Tekst: Ingebjørg M. Lyster / Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 47, 2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

I årets valgkamp var «barnefattigdom» et ord vi hørte politikere nevne ofte. Frelsesarmeen har vært med på å sette temaet på politikernes dagsorden gjennom rapporten «Der skoen trykker».

– Men bør det ikke overlates til politikerne å finne løsningene på problemer som dette, og gjøre julegryta overflødig? Sosialsjefen har tydeligvis svart på det spørsmålet før, for et langt og gjennomtenkt svar kommer raskt og uten betenkningstid:

– Vi skulle så gjerne sett at julegryta var overflødig, men inntil vi kommer dit, må vi gjøre flere ting samtidig. Og vi vet noe om hvor skoen trykker! Frelsesarmeen møter barn, unge og eldre i vanskelige livssituasjoner, vi møter rusavhengige og andre sårbare mennesker, og da må vi få politikerne i tale og snakke om de strukturelle ordningene som ikke fungerer. Men samtidig vil vi absolutt fortsette å hjelpe mennesker som kommer til oss i krise.

Jente som står skjult bak en bamse
Barnefattigdom er et av hovedfokusområdene i årets julekampanje.

Respekt og selvrespekt

Når folk kommer til Frelsesarmeen i sin fortvilte situasjon, er hun helt klar på at de skal bli tatt imot på en hyggelig og respektfull måte. De skal vite at de verdsettes og ses med de ressursene som bor i dem.

– Tenk for eksempel på en alenemor som ikke ser noen annen utvei enn å be om hjelp for seg og sine barn. Ved å komme til oss, viser hun at hun tar ansvar, og det står det all mulig respekt av. Det er ikke alltid at de som kommer, ser det sånn selv. Det å vise respekt for folk i en vanskelig situasjon, kan også hjelpe dem til selvrespekt. Det ligger håp og muligheter både i det å bli trodd på og i det å tro på seg selv.

– Det viktigste for oss er menneskemøtene, fortsetter Lindis Evja.

Portrett av Lindis Evja, sosialsjef i Frelsesarmeen
– Vi vil fortsette å hjelpe mennesker som kommer til oss i krise. Lindis Evja, sosialsjef i Frelsesarmeen

Les mer om Krigsropet her

– Sammen med praktisk hjelp, som for eksempel en pose med mat, tilbyr vi veiledning i personlig økonomi, utfylling av skjemaer, og i det å forstå hvilke rettigheter vi har innenfor de offentlige ordningene i landet. Hun har mange eksempler på familier som lever under kummerlige forhold fordi de ikke er klar over sine rettigheter på leiemarkedet. Useriøse utleiere kan lett utnytte sårbare familier som er i desperat jakt etter bolig.

– Vi ser boliger med mugg, veggdyr, råte, trekk, manglende rømningsvei, utilfredsstillende kjøkken og uhygieniske forhold som søppel og sprøytespisser utenfor huset. Vi ser mange tilfeller av aktører på utleiemarkedet som tilbyr slike dårlige boenheter, og de er delvis dekket av sosialhjelp fra Nav. Blant de kommunale boligene kan vi også oppleve dårlig kvalitet.

dårlige boforhold - bilde av dusjkabinett full av mugg
Frelsesarmeen ønsker å sette fokus på trangboddhet og kummerlige boforhold på utleiemarkedet.

Se verdien i hverandre

«Menneskemøter» er et ord sosialsjefen bruker ofte, og nå kommer hun på noe hun nettopp så i et TV-program. En kunstner hadde gjort det til en slags kunstinstallasjon at to mennesker skulle sitte rett overfor hverandre og se hverandre inn i øynene over tid.

– Det som skjedde da, var at de to menneskene ble glad i hverandre mens de satt slik. Det er dette vi opplever i våre menneskemøter i Frelsesarmeen. Vi speiler hverandre og ser verdien i hverandre, vi bygger relasjoner og oppretter kontakt mellom mennesker. Det menneskesynet Lindis Evja gir uttrykk for, er godt forankret i Frelsesarmeens verdibok, som alle ansatte, medlemmer og frivillige er forpliktet på. Der står det blant annet at «vi skal være ustoppelige i troen på enkeltmennesket og nye muligheter». Her står Frelsesarmeen i en lang og god tradisjon. I Norge var det legendariske Othilie Tonning som i møte med menneskers behov, så verdien i konkrete og nytenkende løsninger på sosiale utfordringer – som for eksempel å bygge hyggelige aldershjem med en hjemlig atmosfære i en tid hvor gamle mennesker kom på legd eller på fattighus. Siden har Frelsesarmeen i alle år pekt på områder hvor de offentlige ordningene ikke strekker til.

2 barn som sitter på gulvet med hver sin skål med pasta.
Ikke alle i landet vårt har råd til middag hver dag, eller et kosthold som er bra for barna.

Med håp i bagasjen

Et nyere eksempel på dette er gatehospitalene og den kreative planen som er kalt «Med håp i bagasjen».

– «Med Håp i bagasjen» er et veiledningsprogram hvor vi gir hjelp til mennesker som ønsker å bryte ut av sine negative mønstre, forklarer Frelsesarmeens sosialsjef.

– Programmet er hentet fra Frelsesarmeen i USA, og har gitt gode resultater både i USA og Canada. Den norske velferdsstaten gir en helt annen trygghet og et helt annet sikkerhetsnett når livene våre blir vanskelige. Det skal vi være veldig glade for, og anerkjenne som en stor verdi ved samfunnet vårt. Men det fins mange hull i sikkerhetsnettet, og noen mennesker faller mellom alle stoler og hjelpetiltak. Da må vi i Frelsesarmeen engasjere oss og gjøre en forskjell der vi ser de udekte behovene. I samarbeid med Fretex, har Frelsesarmeen tilpasset programmet til norske forhold. Vi er allerede i gang med dette både i Bergen og Oslo, forteller hun. Lindis Evja peker på de unike mulighetene Frelsesarmeen har når de klarer å la sine ulike tiltak og aktiviteter samspille. Det ligger store muligheter i helheten.

– Vi har mange strenger å spille på! De forskjellige delene av Frelsesarmeens arbeid i hver enkelt by vil samarbeide om dette programmet, som for eksempel sosialtjenesten, nærmiljøkirkene og Fretex, sier hun. Et arbeid som dette vil også avhenge av kommunalt samarbeid og offentlige midler.

Personer sett bakfra som står ved bord i et kirkerom der det deles ut matposer til jul.
Frelsesarmeens juleutdeling betyr mye for mange.

– Blir Julegryta som en dråpe i havet?

– Å nei, Julegryta er helt nødvendig for den hjelpen vi gir til mennesker i akutt krise, forsikrer den engasjerte sosialsjefen. Hun har meldt seg til å stå mange julegrytevakter selv. For Julegryta handler om mye mer enn juletida.

Julegryta er helt nødvendig for den hjelpen vi gir til mennesker i akutt krise.
– Lindis Evja, Sosialsjef i Frelsesarmeen

– Pengene fra Julegryta gjør det mulig å gi både barnefamilier og andre en bedre jul, men ikke bare det: Rundt om i landet brukes pengene fra Julegryta gjennom hele året, til å hjelpe mennesker i nød.

Lindis Evja foran julegryta på Universitetsplassen i Oslo med pariserhjulet i bakgrunnen.
Lindis har meldt seg til å stå mange julegrytevakter selv.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER