Gubben og skatten

Inne på Ensjøtunet Omsorg+, Frelsesarmeens bo- og aktivitetssenter, høres lyden av saging i det fjerne. Forbi en moderne resepsjon og kantine, og videre opp en gang, står det en åpen dør inn til snekkerverkstedet. Det er som å gå gjennom en portal og inn til en helt annen verden, når man går over dørterskelen.

Verkstedet kan minne om en kjent setting fra «Emil i Lønneberget», bare at rommet er noe større og maskinene moderne. «Snekkerboden» oser av kreativitet, og er fylt oppover veggene med verktøy og håndlagede artikler.

– Velkommen!

Stemmen kommer fra et rom enda lenger inn.

Arild Hov kommer smilende ut, setter seg ned på krakken sin, og legger fra seg en krykke.

– Jeg er vanligvis en veldig frisk og oppegående mann, men jeg brakk lårhalsen for noen uker siden og måtte operere inn ny protese.

Han var hos sønnen sin og måkte snø – med brodder på. Da han var ferdig, gikk han inn og tok dem av. Men så ville han kjapt ut igjen for å hente avisen til svigerdatteren sin, og glemte broddene. Han kom seg ikke lenger enn to meter ut av døren før han lå på isen.

– Så da har jeg denne krykken med meg noen uker til, sier han og rister på hodet.

Les mer om Krigsropet her

Arild er på snekkerverkstedet mellom tre og fem dager i uken. For ham har dette blitt et fristed. Han lener seg over arbeidsbenken og viser frem et stykke tre han jobber med. Det er en fisker som han skjærer ut i dag. Håndverket er imponer- ende, alle detaljer er nøye utskåret.

Påskestemning i «bua»

På snekkerverkstedet er de fem «gubber», som de selv kaller seg, som jobber og holder på. Døren inn til dem står alltid åpen, og de synes det bare er koselig at folk kommer forbi og hilser på.

«Gubbene» jobber blant annet med å fikse og reparere alt fra gamle stoler og pianokrakker, til kommoder og klokker. Noen ting mangler kanskje en del eller to, andre ting trenger bare litt kjærlighet, som en puss og et strøk med maling.

For tiden er det laging av påskefigurer som står i fokus. På et stort bord midt i rommet er det stilt opp et påskesett til visning, mens resten av figurene ligger løse.

– Det er påskeevangeliet som vi ønsker å få frem, sier Arild.

Settet består av syv figurer. Tre kors med en due på, Jesu grav, et tre, soldaten som stod vakt, Maria, Jesus, og en engel.

Påskesettet er det Astri Skarpengland, kulturleder på Ensjøtunet Omsorg +, som har designet.

– Vi snakket litt om hva som er gøy å lage, hva vi kan tjene litt penger på, og som samtidig understreker budskapet til høytiden. Jeg tegnet, og Arild skar ut. Vi tar ikke all æren for dette, vi har gjort god research og blitt inspirerte av figurer andre har laget, smiler hun.

Ensjøtunet Omsorg+ har hvert år sitt eget julemarked. Her så snekkerne en mulighet, og ved sist julemarked presenterte de alt mulig som de har laget gjennom året, som kjøkkenrullholdere, skohorn, kokebokstativer, klokker, fenalår-fjøl, og en populær julekrybbe. Til påske blir det ikke marked, men mulighet til å komme innom og kjøpe påskesettet på snekkerverkstedet.

– Det er en stor jobb med mange detaljer, men det er veldig gøy! sier Arild.

Livet snudd på hodet

På veggen foran seg har han hengt opp bilder av kone, barn, barnebarn – og motorsykkelen.

For 15 måneder siden mistet Arild kona si, Anne Lise.

– 52 år hadde vi sammen, hun var rett og slett et helt nydelig menneske. Den snilleste personen, ville bare alle godt.

Anne Lise satt i rullestol, etter en trafikkulykke i 1996. I 2021 hadde hun vært gjennom fem måneder med cellegiftbehandling på A-hus, og den var vellykket.

Dagen hun ble skrevet ut av sykehuset, blir hun smittet av en sykepleier med korona.

Sykepleieren smittet 14 kollegaer og 15 pasienter – seks pasienter døde.

– Stakkars dame, hun visste jo ikke at hun var smittet.

Den morgenen Anne Lise døde, skulle hun på badet og sa til Arild: «Nå skal jeg gå bak rullestolen, så rygger jeg inn til badet. For nå må jeg begynne å trene».

På veien tilbake fra badet datt hodet fram og hun var død. Jeg holdt på i 20 minutter med hjertekompresjoner før ambulansen kom.

Øynene blir blanke. Han tar på gifteringen som vil forbli på fingeren livet ut.

– Vi drev og planla gullbryllupet vårt, og så plutselig var hun borte, sier han.

Arild forteller så om sønnene deres, svigerdøtre og fire herlige barnebarn.

– Jeg er utrolig velsignet som har familie. Vi ser hverandre ukentlig. Jeg drar på besøk, eller så kommer de på vafler til meg.

Han bestemte seg fort for at han ikke skulle bli sittende inne alene etter at han mistet kona si. Han måtte komme seg ut. En dag fikk han en telefon fra en kamerat som lurte på om han var interessert i å komme og jobbe med treskjæring i «snekkerbua» på Ensjøtunet, som ingen på den tiden brukte. Dagen etter var Arild på plass.

– Jeg driver egentlig med data, jeg – var datasjef i NorgesGruppen Sør i mange år. Men jeg har alltid likt treskjæring! Jeg gikk på et kurs på slutten av 70-tallet, men ikke noe mer enn det. Jeg og Anne Lise bodde ti år i Spania, og der var det treskjæring på sjømannskirka hver onsdag. Så her driver vi og holder på. Jeg liker å jobbe med tre, smiler han.

Pustet liv i verkstedet igjen

Historien til verkstedet startet i 1989, da «en kar opp i veien» tok kontakt med Frelsesarmeen. Mannen hadde en garasje fylt av utstyr, og hadde noen brukere som var der oppe flere dager i uka og jobba. Han ville gjerne donere alt til Frelsesarmeen, men på to betingelser: At de kom og hentet alt med en gang, og at brukerne fikk fortsette å jobbe på snekkerverkstedet.

Fra da av har verkstedet stått på Ensjøtunet, disponibelt for frivillige, brukere og beboere. Det var lenge liv i snekkerverkstedet, men så dabbet det etter hvert ut.

Geir Grue, en av «gubbene», kommer innom. Han tok på seg ansvaret for oppussingen her. Kastet mye, ryddet og malte.

– Du så ikke gjennom vinduene her en gang. Det var litt av et prosjekt, men det har blitt veldig fint her! sier han og ser seg rundt.

I dag er snekkerverkstedet i full drift, og de blir bare glade om flere ønsker å bli med. Folk kommer med «alt mellom himmel og jord», som karene kan reparere, pusse opp og selge på markedet.

– Jeg har fått et fantastisk fellesskap her i Frelsesarmeen. Hver tirsdag klokka 11 er det «Gubbetreff» her på huset. Da er det snitter, kaffe og quiz. Vi er glade i damer altså, men akkurat der er det forbudt, humrer Arild.

– Det er mye som skjer her på huset. På onsdager er det «Kulturdag», på fredag klokka 13 er det «Ønskekonsert», og senere på dagen er det bingo, sier Geir.

Ensjøtunet Omsorg + har også en hagegruppe. De steller ute på området, med alt som har med plen, bed og trær å gjøre. «Kos under parasoll», påpeker Astri som et viktig punkt for hagegruppa. De setter også frem grillen og møbler når det blir varmt nok ute, slik at beboerne kan ha et godt sted å være i hagen.

1. juli 2022 feiret Arild gullbryllupsdagen med familien sin og nære venner.

– Jeg samlet familien, forlovere og et vennepar på Olivia-restauranten på Oslo S. Jeg tok frem bilder fra fotoalbumet og dekorerte hele bordet, og jeg laget hjerteformede bordkort i tre, i rødt og hvitt. Sammen feiret vi livet og kjærligheten. Det er bedre å leve med gode minner enn sorg. Men savnet vil alltid være der.

Han smiler:

– Det at jeg ble invitert hit til snekkerverkstedet, har betydd alt. Det har gjort at livet mitt er verdt å leve. Det at jeg har noe å fylle dagene mine med, og har det bra.

Et sted å være

Astri forteller at fellesskapet på verkstedet er helt unikt.

– Arild er så mye for så mange her på huset. Det er bare fantastisk at han kunne finne seg så godt til rette her. Jeg er glad for at han er her, og det er beboerne også. Midt oppi det, så står han der og sier at han er reddet. Det kunne ikke vært bedre.

– Når det dukker opp sånne kaliber som Arild, så må man hive seg rundt og gi ham nok utfordring, smiler hun.

Det var slik de kom på å lage julekrybbefigurer til jul, og nå: påskefigurer.

– Påske er gjerne en stille uke på et sted som Omsorg +. Hvert år ønsker vi å understreke påskens budskap, på en eller annen måte. Vi har tidligere hatt en fin «påskesti» rundt huset, med små tablåer fra påskebudskapet, som nattverden, korset og tornekronen langs veien, med spørsmål og informasjon på hvert sted. Vi ville fortsette med den gode ideen: å få frem budskapet gjennom disse påskefigurene.

– Er påsken en viktig høytid på Ensjøtunet?

– Ja, det er det. De som bor her har ikke nødvendigvis noe forhold til påske, men hvis vi kan peke på påskebudskapet også gjennom disse trefigurene, så har vi gjort noe for huset, sier Astri.