Forsker på nyresykdom blant Oslos rusavhengige

Nyresykdom er alvorlig for alle. Får sykdommen utvikle seg, må mange gå i langvarige dialysebehandlinger flere ganger i uka i påvente av transplantasjon. Har man en rusavhengighet i tillegg, er det vanskelig å gjennomføre den krevende, livsforlengende behandlingen.

Man får ikke sette seg på venteliste til organtransplantasjon før man har vært rusfri i ett år. Det er det få av pasientene på Frelsesarmeens Gatehospital i Oslo som klarer.

Når en med ruslidelse blir diagnostisert med nyresykdom, er det dermed ekstra alvorlig. Derfor reagerte de ansatte på Frelsesarmeens Gatehospital da det ble oppdaget mye amyloidose blant deres pasienter, en sjelden tilstand som kan føre til nyresvikt.

– Dialyseavdelingene i Oslo hadde plutselig veldig mange av Frelsesarmeens rusomsorgs brukere som pasienter. Det er ikke meldt om samme tilstander andre steder, dette er spesielt for hovedstaden. Ingen vet helt hvorfor det er slik, sier sykepleier og phd.-kandidat Anette Fredriksen ved Gatehospitalet.

Hun forteller at dette var bakgrunnen for at Frelsesarmeens rusomsorg sammen med Ahus startet et forskningsprosjekt. Der er det Olav Dalgård, overlege på infeksjonsmedisinsk avdeling, som er hennes veileder og ansvarlig for forskningen.

– Vi ser på nyresvikt og nyresykdom blant folk som injiserer rusmidler, eller har gjort det tidligere. Det er gjort lite forskning fra før, men man tror sykdommen kan ha sammenheng med langvarige og ubehandlede infeksjoner, noe man kan få etter å ha satt bomskudd eller som følge av kroniske sår. Men man kan ikke være helt sikker, sier hun.

Oppdages ofte for sent

Ofte blir ikke nyresykdom oppdaget hos denne gruppen før det har gått lang tid. Rus kan skjule mange symptomer. I første omgang ønsker man derfor å kartlegge hvor mange som går rundt med protein i urinen, noe som kan være tegn på tidlig nyresvikt. Man ser også på om hud- og bløtvevsinfeksjoner er en risikofaktor for å utvikle protein i urinen.

Så langt har over 100 deltatt i kartleggingen. Fredriksen ønsker å fortsette til de minst har kartlagt 500 personer.

– Hvis vi oppdager nyresykdom blant våre deltakere, følger vi det selvfølgelig opp og sørger for at de får behandling. At man kan oppdage sykdom tidligere enn man ellers ville gjort, er en positiv konsekvens for de som deltar. Det gjelder spesielt for de som ikke er pasienter på Gatehospitalet, for her ville sykdom sannsynligvis blitt oppdaget uansett.

Fredriksen mener dette er viktig forskning.

– Det er en enorm omveltning i livet å få en nyresykdom. For våre brukere er det ekstra krevende å få oppfølging på sykehus med medisinering og prøvetakning. Mange havner etter hvert i dialyse, som innebærer en firetimers behandling, tre dager i uka. Behandlingen er lindrende og livsforlengende, men ikke kurativ. Man blir ikke frisk.

Hun vet at denne forskningen kan gi grunnlag for å sette i gang annen forskning på hva som faktisk kan bremse utviklingen av nyresykdom. Men først er en kartlegging helt nødvendig.

Fredriksen påpeker at dette er en gruppe som ikke bruker primærhelsetjenesten på en måte som andre gjør. De utsetter legebesøk, og blir ikke fanget opp på samme måte som andre.

Derfor er undersøkelsene hun foretar nå viktig for å fange opp folk som kan utvikle alvorlig nyresykdom.

Nødvendig særbehandling

Blant de hun undersøker, er det nesten bare positive tilbakemeldinger, og de aller fleste sier ja til å delta.

– De synes dette er viktig forskning, og de vil gjerne bidra.

Fredriksen mener at alt som forkorter levetiden for denne gruppa, er det verdt å bruke energi på å finne ut mer om.

– Vi vet at en stor del av dødsfallene blant folk med ruslidelser skyldes overdoser, men en del av grunnen til at de har forkortet levetid – mellom 15 til 20 ganger forkortet sammenlignet med normalpopulasjonen – handler om somatisk helse. Og det er jo den vi jobber med på Gatehospitalet.

Målet er at folk med en rusavhengighet skal få den samme behandlingen i helsevesenet som alle andre – og samme særbehandling når de trenger det.

– Det øvrige helsevesenet er ikke alltid optimalt tilpasset denne gruppa. De trenger spesialtilpassing som alle andre pasientgrupper, sier Fredriksen.

Hun tror ikke det er vond vilje som fører til at folk med rusavhengighet ofte ikke får god nok oppfølging og behandling.

– Det er mange aktører og enkeltpersoner i helsevesenet som har et enormt hjerte for den gruppa vi jobber med, men det er ikke alltid rammene og strukturene ligger til rette for den beste oppfølgingen. Rus vil alltid ligge der som en kompliserende faktor i all behandling. Er du inne for å få en antibiotikakur, så vil ruslidelsen være med deg. De ansatte i helsevesenet har også travle hverdager og mange pasienter, og vår gruppe trenger kanskje litt mer tid.

Gatehospitalet går i front

Fredriksen mener det er svært nyttig at Frelsesarmeens rusomsorg utvikler ny kunnskap.

– Det er bra at man går i front innen det som er viktig innen faget. Frelsesarmeens rusomsorg er allerede en veldig viktig aktør i rusfeltet, men denne forskningen styrker dem ytterligere og gir dem enda mer tyngde.

Både dette forskningsprosjektet og andre tiltak på Gatehospitalet, som et nystartet kvinnehelseprosjekt, er drevet fram av folk som jobber med rusavhengige til daglig og har fulgt hverdagen deres over lang tid.

– Jeg har arbeidet her i nesten 13 år, og er veldig glad for at jeg kan få lov til å jobbe med denne gruppa på denne måten. Det er viktig å gi folk med ruslidelser et tilbud som er basert på hva de faktisk har behov for.

Ifølge henne er det et enormt privilegium å få jobbe med det over så lang tid.

– Hvis man ønsker at mennesker med en rusavhengighet skal ha samme standard på helseoppfølging og behandling som alle andre, da er det veldig gøy å jobbe med dette med en faglig forankring, avslutter Fredriksen.