Rigget for et rusfritt liv

Det er andre dag på Camp Jeløy, en fire dagers leir i Moss i regi av Frelsesarmeens rusomsorg, og både seilerne og syklistene er ute og trener.

Inne i gymsalen øver et band før opptreden siste kvelden. Noen har lagt ut på lange turer, andre korte, det bestemmer de selv.

På veien har vi allerede passert en horde syklister med Pedalkraft på ryggen – én og en halv mil unna det idylliske stedet på Jeløy der leiren holder til.

På samme store tomt finner vi også Frelsesarmeens kurssenter og Frelsesarmeens offisersskole.

Den ene seilergruppa har spist lunsj og vil ut på en tur til. Nå skal de rigge ned og fortøye den ene båten og gjøre klar den andre. Regattabåtene er helt like – av typen RS 21. En åpen jolle som passer for to til fem seilere.

– Litt større enn en robåt, sier Peter Nilsson, miljøarbeider på Stedet på Sagene i Oslo. Han er svensk, og introduserer «tjänarna som har varit med från the beginning» på Stedet Sagene. Den harde kjernen, altså.

Stemningen er god. Kjetil forteller at han er seileinstruktør her på seilegruppa på Camp Jeløy.

– Og så er jeg seileinstruktør på Stedet Sagene, forteller han.

– Seiler dere langt?

– Vi har vært i Skagen i år. For tre uker siden.

– Hva betyr seilingen for dere?

– Det var et vanskelig og stort spørsmål. Kom igjen, Truls, det spørsmålet må du ta. Du er en mester på det her, sier Kjetil og sender spørsmålet videre til deltager Truls.

– Seiling betyr at du kommer vekk fra et miljø som er ensformig og for lite utviklende – til noe helt annet. Seiling gjør at du ser verden fra en annen side, så det er veldig, veldig sunt, kan du si, sier Truls.

– Det var et pedagogisk svar, sier Kjetil.

To seilaser daglig

– Hvordan var det første møtet deres med Frelsesarmeen?

– Jeg ble invitert med av en kamerat. Han lurte på om jeg ville være med på varmestua. Der ble vi møtt med en matpakke, sier Jan som hører til på Stedet i Sandvika.

Han tror det må være så langt tilbake som i 2010.

– Hvorfor ble du værende i miljøet?

– Det var fordi noen av de folka der kjente meg igjen og holdt kontakten med meg.

Etter hvert ble det også seiling, noe Jan forteller at det har vært litt interesse for i familien.

Han er solbrun og har fått litt grått i skjegget. Det er andre året han er med på Camp Jeløy.

– Hva betyr seiling for deg?

– Jeg liker å være sammen med dem som er med på laget. Jeg liker det bedre enn å gå alene.

Peter forteller at seilerne etter hvert har blitt så drevne til sjøs at de mestrer det meste.

– Det er det som er så fint. De styrer båtene helt selv, sier han.

– Vi har en toppsjef, da. Når vi er på storbåten vår, Catherine Booth II, som er en Colin Archer, er det Steven som har det siste ordet, sier Truls.

Jan Steven Johannesen, forklarer Jan, og refererer til ingen ringere enn seileproff og tidligere landslagstrener i seiling.

– Steven er selveste seileprofessoren. Han kan jo alt. Og han kan lære bort, på toppen av det hele. Rolig og fin, og greier. Å få det til å fungere med en gjeng som dette her – det er unikt. Det hadde ikke vi greid, sier Truls.

– Vi har jo ulike roller. Én er taktiker, én er rormann, én har storseilet og én har forseglet, sier Peter.

Catherine drar de på overnattingsturer og langturer med. Han forklarer at i dag er det én gjeng som bruker småbåtene og én gruppe som er på Catherine.

– Dere har jo vært på én tur i dag, og nå vil dere ut på en til?

– Ja, nå er det blitt litt færre folk. Nå er det noen som ikke orker mer. Men vi tar en tur til, sier Peter.

Frelsesarmeen ser folk

Linda er med på fotballgruppe. Vi treffer henne i treningstøy med et stort smil.

De har nettopp avsluttet en morgenøkt.

– Det som er viktig for meg her på campen, er å treffe venner. Folk er så hyggelige her. De godtar meg som jeg er. Vi godtar hverandre.

– Et raust fellesskap?

– Ja, folk har tid til å sette seg ned og prate med deg. Jeg trives veldig godt og har bestemt meg for å være med på fotballen, for jeg har vært med i gatefotballen i fire år, sier Linda.

– Har du ikke et valgfag også?

– Jeg har valgt fotball – bare fotball. Men jeg er også med og sykler på Pedalkraft hjemme i Larvik. Vi er ute på turer.

– Hvorfor er det viktig for deg å drive med sykling og gatefotball?

– Det er godt å være i bevegelse, godt å være aktiv. Jeg har godt av det, smiler Linda.

Hun forteller at hun var rusavhengig i 20 år, men at hun nå har hun vært edru og rusfri i 11 år.

– Hvilket forhold har du til Frelsesarmeen?

– Etter at jeg ble edru, måtte jeg ha et fellesskap, så jeg ikke datt tilbake til der jeg var. Da oppsøkte jeg Frelsesarmeen. Nå har jeg vært med i Frelsesarmeen i Larvik i over ti år, og har vært soldat i fem. Det trives jeg med, smiler Linda.

– Jeg blir helt rørt av å snakke om Frelsesarmeen, for det er så viktig for meg. Det som er viktigst med Frelsesarmeens arbeid, synes jeg, er at de ser folk. De ser folk, og de bryr seg om folk.

Linda forteller at i Larvik, der hun hører til, er det flest eldre. Men at de har slik en omsorg for henne og datteren.

– Nå begynner jeg å gråte, for de bryr seg så mye om oss. Frelsesarmeen betyr så mye for meg, sier Linda.

På fritiden jobber hun som frivillig på Fretex, to faste dager i uka, pluss ekstravakter når det trengs. Hun jobber også som renholder i kommunen.

– Det trives jeg også med. Jeg må ha noe å gå til i hverdagen, og trenger å jobbe med noe hver dag, sier Linda.

Konklusjonene er tydelig:

– Jeg er rett og slett veldig glad og fornøyd! Jeg er glad i mennesker! Jeg liker livet! stråler hun.

Fotball og felleskap

Linda roper på en annen fotballspiller som står like ved banen. De fant tonen allerede på «bli kjent»-øvelsen med ball-lek første dagen: – Vi er på samme lag!

– Det er kjekt, sier Camilla fra Stedet i Bergen.

Hun smiler like bredt som lagvenninnen og er med på fotball, volleyball og frisbeegolf.

– Frisbeegolf er helt nytt. Det har jeg ikke prøvd før.

– Hva er kjekkest her på Camp Jeløy?

– Fellesskapet og samholdet – å treffe folk. Stedet er også veldig koselig. Det er jo strand, så vi har badet, og det er en fin tur å gå i skogen rundt her på Jeløy. Langs sjøen også. Dessuten er det så koselig å se fergene som kommer og går – «Bastøy-ferjo», sier vestlendingen og ler.

Fotballgeneral fra Nord

Espen Gamst er trener på Gatefotballen i Narvik. På Camp Jeløy er han linjeansvarlig for fotball.

– Det er en veldig fin gjeng i år. En god gjeng!

Han forteller åpent at han er en tidligere misbruker.

– Selv om jeg ikke var så ekstrem, så har jeg hatt min historikk, forteller Espen som vokste opp i Frelsesarmeen.

Mor var kokke og far var vaktmester på offiserskolen på Brendsrudtoppen i Asker da de var der.

– De aller fleste av den eldre garde kjenner til dem.

– Er det er lett å få folk til å bli med på leir?

– I år har vi enhetsledere forsøkt å fokusere litt annerledes. Til folk som ikke hadde planer om å være med, har vi sagt: «Kom og bli med!» Det har gitt en god miks av folk. I år er vi 106 deltakere. Det er alle slags folk her. Det er noe av det som er så artig.

– Hva betyr det for dere å bruke kroppen til fysisk aktivitet?

– For mange rusmisbrukere er det sånn de har det, at det alltid er noe å jage etter. Da er det fint å jage etter en ball, eller sykle og seile mot et mål.

– Hvor viktig er samholdet, det sosiale?

– Det er veldig viktig. Allerede etter første runde med fotball, hørte jeg flere som sa hvor overraskende fort de ble kjent med hverandre. Vi lagledere har satt sammen fire lag, og da fordelte vi spillerne sånn at det ikke ble de vanlige som var sammen. Har du et bål eller en ball, da ordner resten seg selv.

– Hva betyr Frelsesarmeen for deg?

– Det er bra. Det er kult. Det er alt, sier Espen.

Han har vært tømrer i nesten 20 år, men nå vil han jobbe 100 prosent i Frelsesarmeen.

– Rett og slett fordi jeg synes det er så bra!

Varmt i hjertet

Før vi går, får vi med oss en bandøvelse inne i gymsalen. Låten er hjemmesnekret.

– Er dere så samspilte allerede på første dag?

– Ja, alle her har spilt i band før. Vi skal opptre med denne låten den siste kvelden, forteller Kenneth Mehlum som spiller noe han kaller for "sjelesnacks".

Låten hans «Varmt i hjertet» finner du på Spotify. Mehlum er erfaringskonsulent og jobber på Varmestua i Sandvika.

– Er det en personlig låt?

– Ja! Den handler om å ta vare på hjertet sitt, selv om det krever noe!