SOMMER

S – for siesta. Jeg så ham under en ferie i Tyrkia. Helt alene, der stigen hans sluttet, oppe på en høy mur, nærmere himmelen, sola og Taurus-fjellene, satt han med bustete stråhatt og lukkede øyne, og gjorde tilsynelatende ingenting. Bryggesjaueren sjauet ikke for øyeblikket. Han hadde sin egen siesta. Høyt hevet over kaoset av kasser og kargo og jobb som ventet, utgjorde han nærmest et stilleben, en urørlig demonstrasjon, av hva ordentlig hvile handler om. Dette å ikke la seg stresse av det som venter. Dette å ikke la det som kreves senere prege hvilen nå. Bare være akkurat her – akkurat i dette øyeblikket. Å hvile med god samvittighet, er en kunst for oss stressere som er vant til å gjøre noe hele tiden.

O – for omsorg. Bedre tid til å være sammen på den gode måten, til å se hverandre, til å lytte til hverandre. Tid til å invitere noen på mat og prat, etter dette rare unntaksåret vi har vært igjennom på grunn av pandemien. Sommernatta er som skapt for Den Gode Samtale om både de små og de store tingene i tilværelsen.

M – for Minst Mulig Mas! Gå i eget tempo. Ta imot tiden som rekkes oss. Kjenne at det er sant, dette med at «tiden ikke går, men kommer». Putte vårt eget liv inn i den livsbejaende Salme 23 i Bibelen, der Gud «lar oss ligge i grønne enger» og «fører oss til vann der vi finner hvile, og gir oss ny kraft» – og rett og slett «lar oss få igjen pusten», som Bibelen på hverdagsspråk, The Message, formulerer det. Ordet ferie kommer fra det latinske ordet feriae som betyr «religiøse festdager da man ikke drev forretninger» (jfr. https://naob.no/ordbok/ferie). I ferien har vi nettopp muligheten til å gjenoppdage både troen, hvilen, festen og gleden som dette ordet rommer.

M – for mellomrom. Thomas Hylland Eriksen skriver i boka Øyeblikkets tyranni om hvordan det moderne mennesket gjør alt for å fylle også de bittesmå mellomrommene i livet. Selv sekundene mens vi venter på grønn mann ved fotgjengerfeltet gjør oss rastløse, og vi trykker på «lukkdørene»-knappen i heisen for å slippe å vente til dørene går igjen av seg selv. Hva er det vi skal bruke summen av disse sparte sekundene til? undrer Hylland Eriksen. Hva skjer med oss hvis vi mister alle disse små sekundene av hvile og uvirksomhet? Hvorfor er vi så redde for mellomrommene? Er vi egentlig dypest sett litt engstelige for at tankene våre skal nå oss igjen hvis pausen overstiger to sekunder? Vi trenger å gjenerobre langsomheten. Den gjør oss avgjørende godt. Slik visdomsordet oppsummerer det for oss: «Salig er uvirksomhetens time, for da arbeider vår sjel».

E – for evighet. Når sjelen vår arbeider, strekker den seg i Guds retning. Sommerukene rekker oss mange gode muligheter til å bruke tanketid på de virkelig store, gode, viktige spørsmålene som handler om meningen med livet, og se himmelen fra hengekøya. Våge å sette ord på undringen som dukker opp i stillheten og «mellomrommene», der vi sitter på svaberget og ser på havet. Trekke inn storheten i skaperverket sammen med duften av syriner, og oppdage Gud i det hele. Be ham inn i livet. Vite at Gud er der, nær og virksom. Hvile i det.

R – for ro. Ro for kropp og sjel blir resultatet.

Riktig god SOMMER!

I denne artikkelen sto også «Bønn om frelse». Den finner du her.