Varsko om rus og sykdom i norske fengsler

– Se for deg at du har ansvaret for 27 innsatte. En av dem er rusa, og du må håndtere ham. Samtidig har du 26 andre som trenger deg og din tid. Det kan hende at to eller tre av dem har en psykisk lidelse og er på vei inn i en psykose. Tiden strekker ikke til. Vi er ikke nok folk!

Ordene kommer fra fengselsbetjent Eline Egstø under lanseringen av «Rus og helseutfordringer i fengsel». Rapporten er utarbeidet av Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) og Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.

Over tusen fengselsansatte har deltatt i undersøkelsen. Av disse hadde 61 prosent jobbet i fengsel i mer enn ti år, og 66 prosent var ansatt i fengsel med høy sikkerhet.

Hele 81 prosent av fengselsansatte oppgir at innsattes rusmisbruk ofte har påvirket arbeidshverdagen på en negativ måte.

De fleste av disse føler seg utrygge på jobb, og nesten 30 prosent oppgir at utryggheten gir dem lyst til å slutte i jobben.

Og hvorfor er det så mye rus i fengslene? En av hovedgrunnene er knyttet til lav bemanning. Både når det gjelder å oppdage narkotika som smugles inn i fengselet på tross av høy sikkerhet, og når det gjelder å ha kontroll på medisiner som enkelte innsatte får.

På rapportlanseringen ble det fortalt om flere som hadde oppgitt at de hadde ruset seg for første gang som innsatt.

For når angsten herjer, og du får tilbud om noe som «roer nervene», er terskelen lav til å takke ja.

Må isolere innsatte

I dag sitter rundt 3000 mennesker i fengsel i Norge. Det er færre enn tidligere fordi flere soner hjemme med fotlenke.

Men blant de som må sone i fengsel, er det flere som sliter med rus og psykiske lidelser. 60 prosent har psykiske utfordringer og 44 prosent har en ruslidelse.

Mange innsatte søker seg til en rusmestringsenhet, men rundt halvparten får avslag.

Det er de mest ressurssterke som får plass, mens de sykeste ROP-pasientene, det vil si de som både har store utfordringer med rusavhengighet og psykiske lidelser, faller utenfor. De er ofte for dårlige til å fylle ut søknadsskjemaene, og fengselsbetjenter forteller om innsatte som er så syke at de trenger mer hjelp enn de klarer å gi dem.

Rapporten konkluderer med en ønskeliste på 15 punkter. Første post er at den generelle bemanningen må økes.

Man ønsker seg også et mer tilpasset tilbud fra helsetjenesten, siden innsatte har samme rett til samme behandlingstilbud som andre. Dessuten vil man ha rusmestringsenheter i alle fengsler, og ikke bare i enkelte slik det er i dag.

På rapportlanseringen fortalte den 27 år gamle fengselsbetjenten Eline Egstø om sin jobbhverdag. Der kan det forekomme selvskading, selvmordsforsøk og selvmord. Betjentene har liten tid til de ekstra sårbare, og hun forteller at det er mye rus i norske fengsler. Selv har hun jobbet i seks av dem.

– Når man tar innsatte med rusmidler, utelukker man dem fra fellesskapet ved å låse dem inne på cella, sa fengselsbetjenten, som synes det er fortvilende at ikke flere får hjelp ved ruspoliklinikk. Hun forteller at mange innsatte bare gir opp fordi de får avslag på behandling.

En annen som mener at man må gjøre noe med de store rus- og helseutfordringene i fengsel, er Simen Larsen fra WayBack. Stiftelsen jobber for at innsatte skal få en god tilbakeføring til samfunnet.

– Jeg ble rusfri da jeg satt i fengsel. Det hadde jeg nok ikke blitt i dag, sa han under rapportlanseringen.

Frelsesarmeen reagerer

Frelsesarmeens rusomsorg, som er medlem i Actis, har lenge vært bekymret for tilstanden i norske fengsler. Tidligere i år sendte de en bekymringsmelding til justisministeren.

Leder av Frelsesarmeens fengselsarbeid, Yury Zelentsov, mener rapporten samsvarer med det Frelsesarmeen ser, og at det viktigste er at bemanningen i fengslene må økes.

Likevel mener han at hvis man skal få til en varig endring, må de som sliter med utfordringer knyttet til rus og psykiatri ute i samfunnet, få en mye bedre hjelp enn i dag.

Han påpeker at mennesker havner i fengsel av ulike grunner, men ofte fordi samfunnet ikke klarer å fange opp utfordringene deres i tide. Andre havner mellom de to stolene rus og psykiatri. Avhengigheten styrer livet, og da er det vanskelig å klare å ta imot hjelp.

– Fengslene skal være en dyp symbiose av straff og rehabilitering. Men når det blir for lite penger, er det alltid sikkerhetstiltak som må prioriteres og det går ut over rehabiliteringen.

Han mener at det i bunn og grunn ikke er Kriminalomsorgens ansvar å løse helse- og rusutfordringer i fengslene.

– De skal legge til rette for det, men de har ikke kompetansen til det. Likevel så gjør mange så godt de kan.

Zelentsov mener at de dårlige fengselsforholdene berører både de 3000 innsatte, deres pårørende og alle de ansatte. Han er glad for at denne rapporten slår utfordringene fast svart på hvitt, men er likevel redd for at det ikke skal komme endringer.  

Han påpeker at situasjonen bare har forverret seg siden april 2023 da det var et toppmøte om psykisk helse og rus i fengsel.

– Man ønsker å spare penger ved å samle innsatte i store enheter, men det fungerer ikke. Det er en fornærmelse mot de fengselsansattes yrke.

– De er utdannet for å hjelpe folk tilbake til et liv uten kriminalitet, og nå sier 88 prosent at rus påvirker arbeidsdagen på en negativ måte. Det er sjokkerende at det er så få rusbehandlingsplasser i fengslet. Det er ubegripelig at folk må vente så lenge med å få psykologhjelp, sier Zelentsov.

Han mener justisdepartementet ikke gir nok penger til Kriminalomsorgen.

– Det blir sagt at man ikke har råd til en rusmestringsenhet i hvert fengsel, men det kan ikke være slik at hvor god hjelp den enkelte får er avhengig av hvilket fengsel man havner i.

Om vi ikke tar grep nå, frykter han at vi vil få mye større utfordringer med personer som har en avhengighet og en psykisk sykdom de ikke har fått hjelp til å håndtere. Hva skjer når de løslates?

– Politikere, og spesielt Justisdepartementet, og alle sammen, må stille oss selv et spørsmål: Hva slags samfunn vil vi ha? Akkurat nå så ser det ikke veldig bra ut for de som skal sone, som igjen betyr at det kommer til å se veldig dårlig ut for oss alle når tiden for løslatelsen kommer.

Vil ha færre svingsdørinnsatte

Under rapportlanseringen deltok politikere fra Høyre, AP, Arbeiderpartiet og Senterpartiet (Sp). Statssekretær John Erik Vika (Sp) lovte å ta med seg både denne rapporten og annen forskning med seg inn i arbeidet med en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen som kommer våren 2025.

Leder av NFF Asle Aase var tydelig på at man trenger at politikerne enes om en felles vei videre slik at man ikke får store endringer hvert fjerde år.

Inger Lise Hansen, leder i Actis, sier rapporten bekrefter det inntrykket mange politikere har av norske fengsler, og at det er et stort behov for mer bemanning og flere rusbehandlingsplasser.

– Jeg synes det er veldig trist å se at man ikke klarer å investere godt for å sørge for at resultatet i andre enden blir bedre, slik at det blir at det ikke blir svingdørsinnsatte som går inn og ut, og at livet egentlig ikke blir så bra.

Hun tror det er veldig viktig å skape gode overganger til samfunnet etter soning slik at man får starte med blanke ark. Hun håper at rapporten kan føre til økt oppmerksomhet om hvordan innsatte faktisk har det, noe som igjen kan skape endringer.

– Hva kan gjøres for at denne rapporten ikke bare legges bort i en skuff?

– Jeg er jo bekymret for at politikerne ikke skal se verdien av rapporten. Det kan være lett å tenke at dette er et krevende område som vi bare må leve med. Men med denne rapporten har de i alle fall fått et godt utgangspunkt for å gjøre tiltak for å bedre situasjonen, sier Actis-lederen.

Hun er bekymret for dagens bruk av isolasjon som straff om man blir tatt for rusbruk i fengselet. Hun håper på at flere innsatte får behandling for store rus- og helseproblemer, men samtidig tror hun at mye automatisk hadde blitt bedre om man fikk flere fengselsansatte.

– Det ville gitt en positiv kjedereaksjon, som tid til samtaler med den enkelte. Det er jo ansatte som forteller at de vet at de burde tatt en samtale med en person, men så må de alltid prioritere noe som er mer prekært. Og så kan det være at det er akkurat den samtalen som er helt avgjørende for den personen der og da. De små endringene kan gjøre mye for den enkelte, sier Inger Lise Hansen, som vet at innsatte er en gruppe som ikke som ikke roper høyt på egne vegne.

– De føler kanskje at de ikke fortjener å bli sett, men alle trenger å bli sett som menneske, og få tid til den samtalen man trenger.

Her kan du lese mer om Frelsesarmeens fengselsarbeid.