Veien til drømmejobben

– Gratulerer med ny jobb, Daria! Vi har kjøpt en orkidé til deg, den kan jo leve lenge, så da kan du se på den og tenke på oss!

Daria Galkina tar rørt imot blomsten fra Rebecca Espevoll, sosialveileder i programmet Med håp i bagasjen Drammen, som drives av Frelsesarmeen.

– Selvsagt vil jeg tenke på dere, jeg kommer til å huske dere resten av livet mitt!

Daria er en av hittil 38 personer som har fått hjelp gjennom programmet. Hovedfokuset er å hjelpe deltakerne å finne en jobb og stabil inntekt. Men for mange kan andre utfordringer med for eksempel helse, familie, bolig eller økonomi gjøre det vanskelig å få og beholde en jobb.

Derfor jobber de helhetlig med de utfordringene hver og en har. Det har vist seg å fungere.

Deltakerne kan være med i programmet i opptil 16 uker. På de ukene har hele 90 prosent kommet i jobb. Daria er en av de store suksesshistoriene. Med stor egeninnsats og tett oppfølging har hun ikke bare fått seg jobb, hun har fått selve drømmejobben i konkurranse med mange søkere. Daria stråler når hun forteller om sin nye hverdag.

For et års tid siden, så livet hennes helt annerledes ut.

Startet på nytt for andre gang

Daria kom til Norge fra Russland for rundt sju år siden, da hun flyttet til mannen sin i Nord-Norge. Hun fant seg jobb på et laboratorium, men det var noe annet hun egentlig ville jobbe med.

– Jeg har alltid drømt om å jobbe i bibliotek. Men bibliotekene i Russland var annerledes den gangen enn i dag. Det var bare masse gamle bøker, og så dårlig betalt at de fleste som jobbet der var pensjonister. Jeg elsker gamle bøker jeg, så jeg kunne godt ha jobbet der uansett, men lønnen var for dårlig. Så jeg utdannet meg til forlagsredaktør og jobbet i forlag i Russland i ni år.

Men etter noen år i Norge, gikk Daria gjennom et vanskelig samlivsbrudd. Hun trengte å flytte til et annet sted, og gjennom en russisk gruppe på Facebook fant hun tilfeldigvis en leilighet i Hokksund som var ledig noen måneder.

Hun flyttet i mars i fjor, og selv om hun ikke kjente noen i området, var hun ved godt mot. Hun tok opp forbrukslån for å betale for flytting og utgifter den første tiden.

– Jeg så på situasjonen med rosa briller. Det er mange flere jobber å velge i her enn i Nord-Norge, tenkte jeg. Så jeg trodde jeg skulle finne en jobb veldig raskt, betale tilbake forbrukslånet og ting ville bli bra. Men sånn ble det ikke. Jeg søkte mange jobber, men fikk bare avslag etter avslag. Jeg begynte å bli litt fortvilet.

Samtidig ble økonomien stadig vanskeligere. Siden Daria hadde sagt opp jobben i Nord-Norge selv, fikk hun ikke dagpenger i starten. Og sosialhjelp fikk hun ikke så lenge hun hadde penger på konto, selv om de pengene kom fra et dyrt forbrukslån.

Men så fant hun tilfeldigvis informasjon på Facebook om jobbsøkerverkstedet i regi av Med håp i bagasjen.

– Jeg tenkte: «Å, så de hjelper folk å finne jobb, helt gratis, og man kan bare møte opp! Det er jo helt utrolig!»

Jobbsøkerverkstedet er et ukentlig lavterskeltilbud for alle som trenger hjelp med jobbsøkerprosessen. Her kan du lese mer om jobbsøkerverkstedet i Drammen.

Da Daria hadde deltatt noen få ganger, ble det bestemt at hun ville ha nytte av å være deltaker i Med håp i bagasjen.

Når nye deltakere kommer inn i programmet, har de først en helthetlig kartlegging av den enkeltes situasjon. De går gjennom blant annet den enkeltes ressurser og erfaring, ønsker og hvilke utfordringer de trenger hjelp med.

Fikk troen tilbake

For Darias del handlet det blant annet om å få tilbake håpet og troen på at hun kunne få seg en god jobb, og om konkrete utfordringer med økonomi og med Nav.

Sosialveileder Rebecca Espevoll og jobbveileder Dhurata Perdja jobbet mye med å bevisstgjøre Daria på hennes ressurser.

– Du trengte litt hjelp til å se styrkene dine, og til å tørre å skryte av deg selv og dine kvaliteter. Og aller først handlet det om at du skulle tro på deg selv, for du var jo ganske langt nede da du kontaktet oss. Det var mye håpsarbeid, som vi kaller det, sier Rebecca.

– Ja, jeg har alltid tenkt at jeg er helt alminnelig, ikke noe å skryte av, liksom. Da jeg fikk avslag på alle søknader, tenkte jeg at det var lite håp, sier Daria.

Hun forteller at hun snakket med en bibliotekar som fortalte at det er veldig mange som utdanner seg til bibliotekar og søker jobb i dette området.

– Da tenkte jeg at dette kan jeg gi opp, jeg kan ikke konkurrere med nordmenn med bibliotekarutdanning. Men her har jeg lært å tro på meg selv og skrive søknader hvor jeg fremhever hvorfor akkurat jeg er best til denne jobben, legger Daria til.

– Vi ble så inspirert da hun fortalte at hennes store drøm er en jobb på bibliotek, og tenkte at dette må vi jo kunne få til, smiler Dhurata.

– For oss var du mye mer enn bare en jobbsøker. Vi ser på hele mennesket, med hele bagasjen de har med seg. Det er krevende å være jobbsøker når alt er på plass i livet ellers. Når man har en veldig vanskelig økonomi og mange andre bekymringer, så er det skikkelig krise.

Praktisk hjelp

Daria fikk også konkret hjelp med blant annet matposer. Samtidig var Rebecca med i møter med Nav, blant annet for å hjelpe Daria å sette ord på at det å si opp jobben i Nord-Norge, og at det å flytte, faktisk ikke bare var frivillig, det var nødvendig.

Til slutt fikk hun innvilget rett til dagpenger likevel, men da hadde hun begynt å jobbe.

Daria jobbet hele tiden målrettet mot drømmejobben i bibliotek. Samtidig snakket hun og Rebecca om at man ikke nødvendigvis når det store målet med en gang. Man må være villig til å ta de stegene som er nødvendig på veien og kanskje ta andre jobber.

Daria jobbet en periode i resepsjon. Etter hvert fikk hun jobb som tilkallingsvikar på et bibliotek.

I november i fjor fikk hun et vikariat på Drammensbibliotekene. De skulle få på plass en ny fast ansatt, og trengte en vikar i mellomtiden.

– Da hadde jeg litt tid på meg til å vise dem hva jeg kan, smiler hun.

– Fortell hva de kalte deg da du var tilkallingsvikar, skyter Dhurata inn.

– De kalte meg den russiske maskinen, sier Daria og ler.

– Jeg bare elsker å jobbe med bøker. De måtte minne meg på å ta pauser og spise, jeg bare jobber og jobber fordi jeg liker det så godt.

Hun søkte på stillingen hun var vikar i, men ble ganske fortvilet da hun så søkerlista med 45 navn. Lykken var desto større da hun fikk beskjed om at hun faktisk var den beste søkeren.

Endelig får hun jobbe med det hun har drømt om siden hun lå og leste bøker under dyna med lommelykt som liten.

– Nå ser jeg mye lysere på fremtiden. Når man ikke har jobb, henger man i lufta. Jobb er grunnlaget for alt. Og jeg virkelig elsker jobben min, stråler Daria.

Tett samarbeid

I kafélokalet til Frelsesarmeen i Drammen er jobbsøkere på vei inn til jobbsøkerverksted. Siden det ikke er påmelding, vet de ansatte aldri hvor mange som vil møte opp. Denne dagen er det fem jobbsøkere som kommer innom.

Noen får jobb etter å ha vært her noen få ganger. Andre har mer som må på plass. Da kan det være aktuelt å bli deltaker i Med håp i bagasjen, som har plass til ti deltakere av gangen.

Det er ikke alle som får full eller fast jobb mens de er i programmet. Men når de kommer inn i et vikariat eller en deltidsjobb, er veien fram til jobben de ønsker seg langt kortere.

De ti prosentene som ikke kommer i jobb, er også bedre stilt når de slutter, enn de var da de begynte. Noen begynner på utdanning, andre kommer inn i arbeidsrettede tiltak gjennom Nav.

Når en deltaker kommer inn, gjennomfører de den såkalte håpskartlegging, og de lager en plan for hva de skal jobbe med. Noen har omfattende utfordringer på flere områder. Det kan også oppstå konkrete utfordringer underveis, som oppleves som store kriser.

– Vi hadde en deltaker som kom inn og var helt fortvila fordi hun hadde fått fartsbot. Hun hadde ikke 6000 kroner til å betale den. Vi ringte innkrevingssentralen og ordnet det så hun kunne dele opp betalingen. I ettertid sa hun at det var det hun satte aller mest pris på å få hjelp til i programmet, sier Rebecca.

Språk er også en utfordring for mange. En mamma var veldig stresset fordi datteren skulle på leirskole, og hun skjønte ingenting av pakkelista. Rebecca gikk gjennom hele lista og forklarte, og hjalp til med å skaffe de tingene som manglet. Da ble det enklere for moren både å sende datteren av gårde og å konsentrere seg om sin egen skolegang.

Med håp i bagasjen er ett av mange tilbud hos Frelsesarmeen i Drammen. Leder for Frelsesarmeens omsorgssenter, Lill-Torunn Løwe, mener noe av det som gjør at dette fungerer så bra, er at de samarbeider så godt.

Når Frelsesarmeen i Drammen har matutdeling, legger de for eksempel ut en liste som de som henter matposer kan skrive seg på hvis de ønsker en prat med de ansatte i Med håp i bagasjen.

– Samtidig er det noen deltakere i Med håp i bagasjen som er i en økonomisk vanskelig situasjon. Da kan de få matposer hos oss, sier Lill-Torunn.

Frelsesarmeen i Drammen driver også blant annet Home-Start Familiekontakten der frivillige besøker barnefamilier en gang i uka, og Inn i aktivitet, som hjelper barnefamilier med å få barna med i fritidsaktiviteter.

Deltakere i Med håp i bagasjen henvises noen ganger til disse prosjektene for å få mer hjelp, og omvendt. Det samme gjelder aktivitetene til FAbU (Frelsesarmeens barn og unge) en kveld i uka.

Flere deltakere har kommet inn i programmet fordi de var med barna sine dit, og barna til noen av deltakerne har blitt med på aktivitetene.

Viktige samtaler

Når livet er tungt, kan det lette å få noen å snakke med. Deltakerne får tilbud om sjelesorgsamtale, og en forklaring på hva det er. Mange takker ja til tilbudet. Da tar lederen for Frelsesarmeens korps (kirke og nærmiljøsenter), major Siv Joensen, kontakt for en samtale.

– Det er selvsagt helt frivillig. Vi tilbyr også å opprette kontakt med for eksempel en imam hvis noen heller ønsker det. Men alle vil ha Siv, sier Rebecca og ler.

Siv forteller at noen har bare behov for en samtale, mens andre har behov for flere samtaler.

– En deltaker kom inn og sa at det eneste hun trengte, var at jeg ba for henne. Det var sterkt for meg, forteller Siv.

Hun understreker at hun ikke spør noen om tro. Det er helt opp til den som kommer til samtale hva de ønsker å snakke om.

– Noen er veldig tydelige på at de tror, da er det naturlig å spørre om vi skal be sammen. Det blir ofte veldig sterkt for dem, det tenker jeg er en god ting. Det er noe med å sette ord på det som er vondt og få legge det fram for Gud.

Siv og mannen Eyfinn kom til Drammen som korpsledere i august i fjor, og både Med håp i bagasjen og de andre tilbudene var allerede på plass da de kom.

– Jeg er veldig stolt og imponert over hvordan det jobbes her med omsorg for hele mennesket. De ansatte i Med håp i bagasjen er også veldig gode til å finne ut hvilke tilbud og muligheter som finnes i byen. De sitter ikke bare og googler, de inviterer seg selv på besøk til både kommunale tiltak og frivillige organisasjoner for å finne ut hva de kan tilby, med utgangspunkt i hva de enkelte deltakerne trenger, sier Siv.

Viktige frivillige

På dagens Jobbsøkerverksted holder en mann på med å få logget seg inn på Navs side arbeidsplassen.no og oppdatere profilen sin med erfaring han har fått siden sist. Han finner stadig fram mobilen for å få hjelp til å oversette fra kona, som har deltatt i Med håp i bagasjen tidligere.

– Neste gang han kommer skal vi gå i gang med CV og søknader. Det er viktig for oss å jobbe effektivt, vi vil at folk skal komme i jobb så fort som mulig, sier Dhurata.

Dhurata og Rebecca setter seg ned med hver sin jobbsøker for å hjelpe. Ved et annet bord sitter Åge Morten, som er frivillig både her og i andre tiltak på Frelsesarmeen. Rebecca forteller de frivillige er veldig viktige for å kunne gi alle som kommer så god hjelp som mulig. En av dem som har stilt opp som frivillig, er Daria.

– Jeg hadde lyst til å gi noe tilbake, siden jeg har fått så god hjelp her selv. For meg var det en måte å vise takknemlighet på, i tillegg til at jeg ville hjelpe andre.

Som russer, syntes Daria det var spesielt fint å kunne hjelpe ukrainske flyktninger. Det syntes Rebecca var veldig fint.

Rebecca sier at det var veldig rørende hvordan Daria ville bidra med å hjelpe ukrainere spesielt.

– Det ble litt brobygging, og det har vært utrolig nyttig at du kunne oversette for dem. Vi hadde for eksempel et seminar her med Arbeidstilsynet, da satt du og spontantolket til 11 ukrainere som hadde møtt opp. Da var vi veldig glad du var her!

– Jeg ville vise dem at ikke alle russere er fiender. Dessuten ville jeg gjerne hjelpe dem. Jeg snakker godt norsk, jeg kunne litt norsk allerede før jeg flyttet hit for jeg hadde vært her som turist før. Mange ukrainere kan hverken norsk eller noe særlig engelsk. Mange systemer i Ukraina ligner på det russiske, mens ting er ganske annerledes i Norge, så mange er forvirret. Jeg fortalte alle som ville høre alt jeg kunne om Norge, hvordan man kan bygge relasjoner, søke jobb og sånt.

Hun har selv kjent på negative holdninger fordi hun er russisk. Hun har ikke opplevd direkte rasisme, men hun merker skeptiske holdninger fra noen.

– Mediene skriver gjerne ikke om hva Putin og hans støttespillere har gjort, men om «russere» og «Russland». Da blir alle russere lett satt i bås.

Ser den enkelte

Daria var frivillig samtidig som hun selv var i jobbsøkerprosessen. Nå som hun er i full jobb, kan hun ikke lenger stille opp på jobbsøkerverkstedene.

– Du var virkelig en stor ressurs for oss som frivillig. Det gjorde også at jeg kunne skrive en veldig god attest til deg, som vedlegg til jobbsøknader, smiler Dhurata.

Lill-Torunn mener de rett og slett har funnet suksessoppskriften med måten de jobber på her.

– Vi ser på hele situasjonen til den enkelte og anerkjenner at man trenger å bli møtt på ulike deler av livet. Det er ikke et mål at alle deltakere skal finne sin plass her på Frelsesarmeen, vi henviser også folk til andre steder, men vi har så mye vi kan tilby. Og det er så fint at alt er samlet i samme hus, så veien mellom ulike tilbud er kort og trygg.

Ikke minst tror Lill-Torunn menneskesynet alle her har, betyr veldig mye. Det at de gir omsorg til hele mennesket. Og at de har tro på at deltakerne skal klare å bedre situasjonen sin.

– Vi har stor tro på dem, det tror jeg er helt avgjørende. Hvis de ikke klarer å tro på det selv, så er det kanskje vi som bærer det håpet eller troen for dem en liten periode, til de selv eier det.