VM i gatefotball: Skal forsvare Norges ære i Seoul

Sammen med en spent spillertropp drar hun til Sør-Korea for å spille mot lag fra alle verdensdeler under VM i Seoul, som arrangeres fra 21. til 28. september (homelessworldcup.org).

Cathrine var med i VM som spiller i 2014. Siden 2018 har hun vært trener i tillegg til at hun nå jobber fulltid på Stedet Sandvika.

For henne var gatefotball vesentlig for å komme ut av rus. Nå trener hun damelaget i Sandvika i tillegg til damelandslaget.

Den 19. september setter resten av trenerteamet og landslagsspillerne seg på flyet Seoul.

– Det er egentlig umulig å skjønne hvor stort det er å være med på VM i gatefotball før man er der, sier landslagstrener Cathrine Johansen.

To yngste på laget

Frelsesarmeens gatefotball i Norge er et lavterskeltilbud for bostedsløse, personer med rusproblemer, tidligere innsatte og andre sårbare grupper. For noen, er det å være med på landslaget en viktig motivasjon for å holde seg rusfri. Andre sliter ikke med rus, men har andre utfordringer i livet.

På årets damelandslag har Cathrine blant andre med seg Marthe (24) og Zara (22). De to kjente hverandre ikke før de begynte i gatefotballen for et års tid siden, men de har mye til felles.

Begge går for tiden på skole, de tar påbygging for å få generell studiekompetanse.

For Marthe er målet å bli sykepleier, mens Zara gjerne vil utdanne seg til å jobbe i barnehage. Begge fikk tips om gatefotball fordi de trengte et slikt tilbud etter skoletid.

– I starten følte jeg meg ganske liten sammenlignet med de andre. Men nå har jeg skjønt at det spiller jo ingen rolle hvor gammel man er. Vi lærer av hverandre alle sammen, sier Zara.

Grugleder seg til å dra

Etter noen måneder i gatefotballen, fikk begge spørsmål om det å være på landslaget kunne være interessant for dem. De sa ja selv om de egentlig trodde de ville bli tatt ut.

I februar kom svaret.

Alle spillerne som var på trening i Oslo den dagen ble samlet i en ring, og fikk høre at Marthe og Zara var tatt ut til landslaget.

– Jeg ble ganske flau. Jeg følte alle så på meg, og jeg er ikke så glad i oppmerksomhet, sier Marthe.

Men når nyheten hadde fått synke litt inn, begynte hun også å glede seg.

– Jeg gleder meg til maten i Sør-Korea. Og til å spille mot alle de andre lagene.

Zara trodde i starten at VM i gatefotball var et ganske lite arrangement, men etter hvert har hun innsett hvor stort dette egentlig er. Nå grugleder hun seg til å dra.

– Jeg gleder meg til hele opplevelsen. Jeg har ganske mye konkurranseinstinkt, så jeg jobber litt med å fokusere på at jeg skal ha det gøy uansett om vi vinner eller taper, sier Zara.

Men hun har aldri vært så lenge borte fra familien, det gruer hun seg litt til.

– Man kan jo ikke akkurat ringe hjem og be om å bli hentet hvis det skjer noe!

Lag fra hele verden

Trener Cathrine har vært med på VM mange ganger og kan fortelle ferske landslagsspillere mye om hva de har i vente.

– Det er helt fantastisk å møte alle de andre lagene, som også representerer sitt land. Det er en helt spesiell stemning og et veldig godt samhold.

Lagene er ulike, i Norge er det rusomsorgen som driver gatefotballen, så det handler gjerne om utfordringer med rus og psykiatri. I andre land er det først og fremst et tilbud til hjemløse.

– På de lagene er det mange som aldri har vært utenfor lokalmiljøet sitt, og så er de plutselig i VM. Det er virkelig stort.

Baksiden av medaljen er at det kan bli litt tøft å komme hjem. Etter to uker fulle av opplevelser, inntrykk og masse folk, kan hverdagen komme brått på. Derfor snakker Cathrine med spillerne om å lage litt program for seg selv når de kommer hjem.

– Jeg merker det som trener også når jeg kommer hjem. Man har vært med på noe helt unikt, og så kan jo ikke venner og familie helt forstå hva det er vi har opplevd, sier treneren.

Rusfrie rollemodeller

De som blir tatt ut til landslaget, signerer en kontrakt på at de skal være avholdne fra alle rusmidler gjennom hele perioden, i tillegg til at de skal være gode ambassadører i klubben sin, delta på treninger og generelt opptre som gode rollemodeller for resten av gatefotballen.

For Marthe og Zara er ikke rus egentlig noe problem, og Zara synes det innimellom har vært litt dumt å være den eneste som ikke kunne drikke alkohol når hun har vært ute med andre venner. Men fellesskapet i gatefotballen er viktigere.

– Man kan ikke ha noen unntak fra reglene. Jeg har tenkt at når jeg klarer å holde meg helt unna all rus, kan det inspirere andre, man kan støtte hverandre på laget. Det har gått bedre enn jeg trodde, og jeg har kanskje levd litt sunnere enn før.

Begge har også vært litt bevisste på at de skulle oppføre seg bra.

– Ja, det hadde ikke vært noe særlig om jeg hadde kommet med tilbakemeldinger om at "Zara og Marthe er vanskelige å forholde seg til på trening”, smiler Cathrine.

– Ja, og så skal man møte opp på alle treninger, selv om man har bursdag, smiler Zara, som tilbringer deler av 22-årsdagen sin i ballbingen.

De andre spillerne på Oslo og Sandvika-treningen er på vei inn, og gratulasjoner og klemmer sitter løst.

– Har du bursdag i dag, er det sant? Gratulerer! sier en, og gir Zara en så god klem at de nesten faller bakover på banen.

– Kom dere med på laget til VM? Yay, det er altså så gøy! Utbryter en annen.

For Marthe er noe av det beste med gatefotballtreningene at her kan alle bare være seg selv:

– Det er så mange forskjellige folk her med ulik bakgrunn, og alle er med i fellesskapet.

Ubeskrivelig gøy å bli tatt ut!

Frelsesarmeen i Norge stiller med damelag og herrelag i VM, åtte spillere på hvert lag. En av spillerne på herrelandslaget er Karsten, som har vært med i med i gatefotballen i Kristiansand i et års tid. Da han kom ut etter soning, trengte han positive aktiviteter å gå til, og ble invitert med på gatefotballtrening.

Siden det har han vært fast inventar på laget, som trener to ganger i uka i tillegg til å spille en ukentlig kamp. Det betyr mye, både selve aktiviteten og det å være del av et nytt og godt miljø.

– Gatefotballen har vært en fin avlastning etter tiden jeg har sittet inne. Det er veldig bra å slippe å tenke på fortiden, få tankene over på andre ting og være med og gjøre noe gøy igjen!

Karsten hadde aldri trodd han skulle bli tatt ut til landslaget og VM-troppen. Han ble desto gladere da han fikk vite at han faktisk skulle til Seoul.

– Det var ubeskrivelig gøy å få den beskjeden! Det er en skikkelig opptur å få bli med på en sånn tur.

Karsten drar sammen med tre andre spillere fra Kristiansand. Han er en type som lett blir kjent med folk, så selv om de bare har hatt tre samlinger med landslagene synes han allerede han har blitt godt kjent med de andre også.

– Vi var blant annet i Finland sammen på Nordisk mesterskap i gatefotball, og der vant vi. Det var gøy. Det føles som jeg har kjent alle spillerne lenge. Det er et veldig fint miljø, sier han.

– Nå gleder jeg meg veldig til VM. Jeg gleder meg til alt egentlig, hele opplevelsen, legger Karsten til.

VM i Oslo neste år

Kriteriene for å bli med på landslaget i gatefotball er annerledes enn i andre idretter. Det viktigste er at spillerne har hatt positiv utvikling over tid i sin lokale klubb, og at en ser at landslaget kan gi ekstra energi og virke positivt som en form for "gulrot" for å fortsette den gode utviklingen. Det kan både gjelde sportslig og sosialt, men det er ikke det sportslige som er viktigst.

Lederne for gatefotballen vurderer sammen med de lokale trenerne hvem som er klar for nye utfordringer. Kanskje er det noen som trenger det i livet sitt akkurat nå.

Man kan bare være med til VM én gang, neste år er det nye spillere som tas ut til landslaget. De trenger ikke reise langt, for i 2025 er det Frelsesarmeen i Norge som arrangerer VM.

Det skal for andre gang gå av stabelen i Oslo. Neste års landslag er også garantert en ivrig heiagjeng på sidelinja. Både Marthe og Zara planlegger å ta turen.

– Det er klart vi må heie! Vi kan jo dra sammen som et lag!

– Ja, og hvis dere vil engasjere dere mer, er det mange muligheter, legger Cathrine til.

– Det blir massevis av oppgaver for frivillige der. Jeg var med som frivillig under VM i Oslo i 2017, det var skikkelig gøy!